En ny IFOP-måling viser at Rassemblement National (RN) nå er sterkere enn noensinne, med 36 prosent av stemmeintensjonene. Partiet til Marine Le Pen og Jordan Bardella knuser både venstresiden og Macron-leiren, som ligger i ruiner. Mens mediene drømmer om et «venstrecomeback», viser tallene at Frankrike beveger seg tydelig mot høyre, drevet av et folk som krever orden, suverenitet og en sterk stat.
Med 36 prosent av stemmeintensjonene knuser RN sine konkurrenter, langt foran en splittet venstreside og et presidentflertall i ruiner.
Mens den parisiske politiske klassen summer av rykter om en mulig utnevnelse av en «venstreorientert» statsminister, har franskmennene allerede gitt sin dom: landet er til høyre, mer enn noen gang.
Dette viser den nyeste IFOP-Fiducial-målingen for LCI, Le Figaro og Sud Radio, publisert 9. oktober 2025. Dersom det ble holdt nyvalg til nasjonalforsamlingen kommende søndag, ville Rassemblement National få mellom 35 og 36 prosent av stemmene, langt foran alle sine motstandere.
Enda en gang står det politiske bildet i skarp kontrast til den parisiske medie- og politikerboblen som drømmer om et comeback for venstresiden.
RN, Frankrikes største politiske kraft
Med en oppslutning mellom 35 og 36 prosent når partiet til Marine Le Pen og Jordan Bardella et historisk nivå, og befester sin posisjon som landets sterkeste politiske kraft i alle aktive aldersgrupper.
RN dominerer tydelig blant arbeiderklassen (48 prosent), blant lavinntektsfamilier (47 prosent) og holder en solid posisjon blant pensjonister (32 prosent).
Ved en utvidet allianse med Éric Ciottis Union des droites pour la République og Éric Zemmours Reconquête ville den nasjonale høyreblokken nå nesten 40 prosent av stemmene. Aldri siden begynnelsen av den femte republikken har en konservativ og nasjonal blokk hatt så høy oppslutning i Frankrike.
En splittet og svekket venstreside
Målingen bekrefter også venstresidens forfall. Uten La France insoumise (LFI) ville en «sosialistisk-økologisk» koalisjon stagnere på 19 prosent. Selv om kreftene i Nouveau Front populaire (LFI, PS, PCF, De grønne, Place publique) stilte samlet, ville de kun nå 24 prosent, langt bak RN. Men et slikt forent prosjekt er høyst teoretisk: den ideologiske kløften mellom Mélenchons radikale venstreside og Raphaël Glucksmanns pro-europeiske venstre er fortsatt enorm skriver Breizh-info.com.
Med andre ord: den såkalte «republikanske fronten» ligger i ruiner, og ropene om enhet skjuler dårlig sammenbruddet i venstresidens historiske velgergrunnlag.
Macron-leiren på bunnivå, knust av mistillit
Presidentblokken, bestående av Renaissance, Modem, Horizons og UDI, raser ned til 14 prosent, sitt laveste nivå noensinne. Tidligere Macron-velgere forlater partiet i stor skala: bare halvparten sier de fortsatt kan støtte en kandidat fra regjeringspartiet. Avvisningen er særlig sterk blant ansatte (12 prosent) og kvinner (9 prosent).
Den såkalte «macronske sentrumslinjen», ment å representere fornuft og stabilitet, finnes ikke lenger.
Franskmennene ser makten som avskåret fra virkeligheten, fanget i sine teknokratiske antakelser og ute av stand til å svare på folks sosiale, identitetsmessige og sikkerhetsmessige bekymringer.
Republikanerne: et splittet parti
Med 11 til 12 prosent står Les Républicains fortsatt fast i en strategisk blindgate. Ifølge målingen ønsker 61 prosent av deres velgere en allianse med RN og Reconquête, mens 39 prosent foretrekker et samarbeid med Macrons sentrum. Dilemmaet er tydelig: følge den sterkt høyreorienterte grasrota, eller fortsette å tekkes den parisiske eliten som sverger til «republikansk moderasjon».
Folket og kasten: kløften vokser
Denne målingen viser, mer enn tallene i seg selv, den dype kløften mellom den franske folkemeningen og elitens politisk-mediale beregninger. Mens de dominerende mediene hver uke iscenesetter scenarier om en «venstrekoalisjon» eller en mulig statsminister fra den progressive leiren, sender velgerne et krystallklart budskap: Frankrike nedenfra ønsker tilbake orden, suverenitet og en sterk stat, ikke en videreføring av teknokratisk eller multikulturalistisk politikk.
Det virkelige landet, som man hånlig kaller «det perifere Frankrike», har ikke lenger noe til felles med det offisielle Frankrike. På den ene siden står kommentatorer og teknokrater som gratulerer hverandre i TV-studioene, på den andre siden et folk som er slitent, realistisk og nå overveiende høyreorientert, klart til å felle et system som ikke lenger representerer dem.
Tallene fra IFOP uttrykker ikke en forbigående sinnebølge, men en dyp omforming av det politiske landskapet i Frankrike. Rassemblement National, som har befestet seg i rurale og arbeiderklassedominerte områder, legemliggjør nå kontinuiteten i det virkelige landet, i kontrast til den urbane og globaliserte abstraksjonen. Sammenbruddet av sentrum og venstresidens splittelse åpner for et varig maktskifte: et folkelig og konservativt Frankrike som ikke lenger tror på elitens fortellinger.
