Vi har spurt NRK. Les deres svar nederst i saken.
Saken ble oppdatert med NRK sine svar 8. mai kl 16.26.
20. februar 2020 ble den verneverdige Dombås kirke påtent av en somalisk statsborger. Skadene ble anslått til minst 20 millioner kroner, senere revidert opp til over 40 millioner. Likevel valgte NRK i sin første dekning å omtale gjerningsmannen kun som «mann i 20-årene fra Nord-Gudbrandsdal».
NRK holdt religiøst motiv og landbakgrunn skjult
Mannen, som i retten ble kalt «Abdul», innrømmet selv at han satte fyr på Dombås kirke som hevn for koranbrenningen i Kristiansand i 2019. Han ble rasende da han så at politiet ikke straffet de som brente Islams hellige bok, og bestemte seg for å ta saken i egne hender.
– Jeg ble veldig, veldig sint. Koranen betyr alt for oss, og jeg liker ikke at den krenkes, sa «Abdul» i retten.
Likevel valgte NRK i første omgang å unngå å nevne hans nasjonalitet og religiøse motiv. Først etter at nettstedet Resett avslørte sannheten, endret NRK beskrivelsen til «mannen i 20-årene, bosatt i Nord-Gudbrandsdal».
Var i politiets søkelys – forsøkte å tenne på ny kirke
Dagen etter Dombås kirke påtent kom politiet hjem til «Abdul», men han ble ikke pågrepet. Fire uker senere prøvde han på nytt. Den 19. mars forsøkte han å tenne på Sel kirke med samme metode som ved Dombås kirke. Men alarmen ble utløst og han gav opp og løp fra stedet. To dager senere ble han siktet for begge forholdene.
Myndighetene mørkelegger asylstatus
Politiadvokat Lars Rune Ringvik i Innlandet politidistrikt bekreftet at mannen var somalisk statsborger, men nektet å opplyse om hans asylstatus. Dokument.no klaget saken til statsadvokaten, men fikk avslag med henvisning til taushetsplikt.
– De opplysningene det er bedt om knytter seg i liten grad til etterforskningen, skrev statsadvokat Arne Ingv. Dymbe.
Dette skjedde samtidig som saken hadde klar kobling til den nasjonale debatten om koranbrenninger og politiets håndtering av disse. Heller ikke UDI ville opplyse om mannens status, noe som reiser spørsmål om myndighetenes åpenhet.
Mannen forklarte i retten at han kom til Norge i 2015. Han bodde først på asylmottak på Dombås, og fikk etter ett år oppholdstillatelse i samme kommune.
Fra fengsel til tvungent psykisk helsevern
Til tross for at saken hadde en strafferamme på 15 år ble «Abdul» bare dømt til 4 år og 2 måneders fengsel for grovt skadeverk da saken gikk for Nord-Gudbrandsdal tingrett.
Aktor Lars Rune Ringvik ba bare om fem års ubetinga fengsel under rettssaken, men dommeren Åge Gustad la i formildende retning vekt på at den tiltalte har vært utsatt for “sterke og traumatiske opplevelser i Somalia og at det har vært utfordrende å venne seg til et dagligliv i Norge.” Han slapp å betale saksomkostninger og ble heller ikke idømt å betale erstatning.
Selv om «Abdul» selv knyttet handlingene til koranbrenning, nekter PST å svare Document på om de klassifiserte kirkebrannene som terror.
Så tok saken en ny vending da det i Eidsivating lagmannsrett kom frem at «Abdul» led av paranoid schizofreni. Dommen ble derfor omgjort til tvungent psykisk helsevern.
De sakkyndige konkluderte med at han ikke var tilregnelig på handlingstidspunktene, men likevel ikke psykotisk. Retten la vekt på at han hadde vært utsatt for «traumatiske opplevelser i Somalia og hadde vansker med å tilpasse seg livet i Norge«.
Spørsmål til NRK
Redaksjonen i Rabulisten har sendt en rekke spørsmål per e-post til NRK-journalistene Marte Iren Noreng Trøen og journalist Mette Vollan.
Etter 24 timer kom svaret. Trøen og Vollan valgte noe overraskende å la nyhetssjefen for NRK Innlandet, Ragnhild Moen Holø svare for seg.
Kjenner dere til om mannen har mistet sin oppholdstillatelse i Norge etter dommen?
Nei, vi kjenner ikke til om han har mistet oppholdstillatelsen i Norge. Vi fulgte denne saken til og med dommen.
Har NRK vurdert en oppfølgingssak om eventuelle konsekvenser for mannens opphold i Norge?
Nei. Vårt fokus har vært på selve kirken, brannen, og rettssaken. Den siste saken vi skreiv om mannen var ved dommen om tvungen psykisk helsevern.
Mannen oppga selv at han handlet av sinne over en koranbrenning i Kristiansand. Hvorfor ble ikke dette motivet utforsket mer grundig i NRKs dekning?
Vårt fokus var som sagt på selve kirken, lokalsamfunnets sorg over den tapte bygningen (særlig innsiden av den), og ikke minst selve rettssaken.
Hvorfor omtalte du en somalisk asylsøker som “mann i 20-årene fra Nord-Gudbrandsdal”?
Årsaken til at vi skrev «bosatt i Gudbrandsdalen», heller enn at han var fra Somalia i de første artiklene, var fordi vi på dette tidspunktet ikke visste hvor relevant det var for saken ennå. Vi konsentrerte oss om selve hendelsen, altså at en kirke var satt i brann. Så raskt motivet for saken var kjent, det vil si rundt seks måneder etter brannen, kom det fram i en kjennelse at motivet var koranbrenningen. I alle saker etter denne, der samme journalist har vært forfatter på flere, har vi skrevet om både motiv og bakgrunn hos gjerningsmannen. Her holdt vi oss med andre ord til VVP 4.3.: Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
Hva tenker du om at din nyhetssomtale av kirkebrannene forhindret en debatt om innvandring og kriminalitet?
Hva slags dokumentasjon har du for disse påstandene?
Er det vanlig redaksjonell praksis hos NRK og legge lokk på gjerningsmenns asylstatus og landbakgrunn?
Vi skrev flere artikler der både det religiøse aspektet, bakgrunn og motiv for handlingen er fokus. Blant annet denne. Deres mellomtittel om at NRK»holdt religiøst motiv og landbakgrunn skjult» er dermed en ren faktafeil.
Hva tenker du om at en slik praksis forhindrer en åpen og ærlig debatt om konsekvensene av muslimsk innvandring til Norge?
Hva slags dokumentasjon har du for disse påstandene?
Redaksjonelt svar til NRK
Det er redaksjonen i Rabulisten sin oppfatning at NRK sin dekning av «mann i 20-årene fra Nord-Gudbrandsdal brant kirke» har forhindret en debatt om innvandring og kriminalitet, og at NRK sin praksis er til hinder for en åpen og ærlig debatt om konsekvensene av muslimsk innvandring til Norge.
NRK unnlot i første omtale å opplyse at kirkebrannen på Dombås var utført av en somalisk statsborger med et eksplisitt religiøst motiv: hevn for koranbrenning. Dette er ikke bagateller, dette er kjernen i sakens alvor og samfunnsrelevans. Når NRK bevisst velger å skjule sentrale fakta, så styrer de fortellingen. Det er ikke journalistikk, det er manipulasjon.
Når NRK selv, i ettertid, sier at de “ikke visste om det var relevant for saken” at mannen var somalier og muslim, på tross av at brannen var en direkte reaksjon på krenkelse av Koranen, avslører det en politisk redaksjonell linje som setter “ikke-stigmatisering” høyere enn objektiv folkeopplysning
NRK hevder de fulgte VVP 4.3 om ikke å fremheve etnisitet og religion når det er “saken uvedkommende”. Men når en kirke brennes av hevn for koranbrenning, er både religion og landbakgrunn helt sentralt. Å dekke over dette er et brudd med NRK sitt samfunnsoppdrag.
Det tok seks måneder før NRK nevnte motivet. I mellomtiden fikk offentligheten inntrykk av at dette var en lokal sak uten ideologisk eller religiøs kontekst. At NRK først omtaler realitetene etter at Resett og Document publiserer dem, sier sitt. Dette er ikke tilfeldigheter, det er redaksjonell praksis i NRK å tilbakeholde informasjon som kolliderer med deres multikulturelle utopi.
NRK valgte bevisst å ikke undersøke «Abdul» sin asylstatus, å ikke følge opp om han mistet oppholdstillatelsen. Når slike spørsmål ikke stilles av landets største mediehus frarøves befolkning vesentlig informasjon, noe som vanskeliggjør en kunnskapsbasert og ærlig debatt om konsekvensene av muslimsk innvandring til Norge.
