Dette er en tekst av Martin Sellner, opprinnelig publisert på X og oversatt til norsk. I innlegget drøfter han hvorfor forestillingen om «hvit skyld» står så sterkt i vestlige samfunn, og hvorfor han mener den bare kan utfordres gjennom en ny identitet, en ny fortelling og et nytt mål for Europas folk.
Av Martin Sellner. Oversatt av Rabulisten.
Fordi den berører europeiske arketyper, bruker kristne motiver, og er blitt en form for omvendt universalisme, en sivil religion for nasjonal identitet.
Hvit skyld har samme funksjon som en religion: den fungerer som et moralsk grunnlag, et felles verdisystem som skaper fellesskap, nasjonale ritualer, og så videre. Myten ble gjort til et stabiliserende rammeverk for samfunnet vårt. Hvis du angriper den, ser folk dette som en fare for selve samfunnsordenen, enten de tror på skyldskulten eller ikke.
For den lille eliten som forfekter hvit skyld, og som underviser og forkynner ved universiteter, skoler og i medier, gir dette en sterk følelse av identitet. Skyld er et sterkt anker for identitet. I en postmoderne, kaotisk tid er det avgjørende å ha en klar rolle og en enkel fortelling som gir livet mening.
Hvit skyld er en enkel forklaring som hjelper folk å forstå informasjonskaoset. Det finnes en tydelig fortelling med en fast rolle for deg: den skyldbetyngede skurken. Ikke den beste rollen, men en rolle.
Denne identiteten skaper «skyldstolthet», en skjult stolthet i en ny, forvridd form for «hvit overlegenhet» og utvelgelse. Det er ikke vår religion, kultur eller rase som er overlegen og unik, men vår skyld. Alt dårlig i verden er vår skyld, våre forfedres gjerninger, og vår unnlatelse av å gjøre opp for det og betale tilbake deres gjeld.
Dette gir en sterk følelse av tilhørighet, særlig når det ikke er deg og din klasse som lider under innvandring, erstatningsutbetalinger og andre former for bot.
Hvit skyld er derfor ikke altruistisk. Den tar fra andre folk evnen til å handle selv og behandler dem som spedbarn.
Den eneste måten å overvinne hvit skyld på er en ny idé, et nytt mål og en ny fortelling. Ikke bare å reagere på og tilbakevise fortellingen om hvit skyld, men å forstå hvorfor den er så mektig. Vi trenger en erstatning som moralsk grunnlag, en følelse av tilhørighet, en nasjonal identitet, og et overnasjonalt oppdrag.
Ikke som de overlegne utvalgte, ikke som de evig skyldige, men som europeere med en identitet og en fremtid verdt å kjempe for.
Uten denne mentale og åndelige oppdateringen kommer vi ikke til å klare det.
