Støre-regjeringen beskriver Russland som Norges største sikkerhetspolitiske trussel, men samtidig tillates russiske fartøy å bunkre drivstoff i norske havner. Det er naturlig å spørre hvor grensen går mellom politisk inkompetanse og et svik mot nasjonale interesser. Regjeringens egne ord og handlinger peker i hver sin retning.
Det er vanskelig å ta Støre-regjeringens sikkerhetspolitiske retorikk på alvor når den kolliderer så brutalt med regjeringens egen praksis.
I flere år har Arbeiderpartiet advart om at Russland utgjør den største sikkerhetspolitiske trusselen mot Norge og Europa. Den linjen er gjentatt av regjeringens statsråder og utenriksministere. Statsminister Jonas Gahr Støre har også uttalt at trusselen fra Russland bestemmer størrelsen på Forsvaret. Samtidig kan vi nå lese at russiske fartøy fortsatt får bunkre drivstoff i norske havner, til tross for at Ukraina forsøker å ramme den russiske krigsmaskinens energiforsyning.
Nettavisen beskriver situasjonen slik:
«Mens Ukraina angriper russiske oljeanlegg for å strupe Russlands krigsmaskin, får russiske fartøy fylle tankene i Nord-Norge.»
Videre skriver avisen at politiet frykter svekket beredskap, og at fartøy kommer «rett fra Murmansk og går direkte tilbake til Murmansk etter å ha bunkret drivstoff lokalt».
Dette er ikke et lite administrativt spørsmål. Det handler om Støre-regjeringens troverdighet.
For hva er egentlig sannheten?
I mai 2022 holdt daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt en tale som etterlot liten tvil om regjeringens syn. Hun sa blant annet:
«Russlands aggresjon er en trussel mot europeisk sikkerhet.»
Hun fortsatte:
«Vi må møte denne trusselen. Det vil kreve store ressurser og et sterkt vestlig samarbeid. Og det vil ta tid.»
Senere i talen slo hun fast:
«Vi vet ikke i dag hvordan det internasjonale samarbeidet i nord vil ta form fremover. Vi vet heller ikke sikkert hvordan vårt bilaterale forhold til Russland vil utvikle seg.
Det vi dessverre ser, er at vi har fått en brutal, ustabil nabo. En nabo vi nå ikke kan samarbeide med. Slik vi har blitt vant til de siste 30 årene.»
Og hun understreket også:
«Vi har sluttet oss til EUs omfattende sanksjonspakker mot det russiske regimet. Sanksjoner er vårt viktigste pressmiddel mot russiske myndigheter. Det reduserer Russlands evne til å finansiere krigen. Og sanksjoner virker best når mange står sammen.»
Dette er sterke ord. Men ord forplikter.
Hvis regjeringen virkelig mener at Russland er en alvorlig militær trussel mot Norge, hvorfor tillater den da at russiske fartøy fyller drivstoff ved norske kaier? Hvorfor skal norske selskaper og norske havner bidra til å holde russiske fartøy operative?
Enten overdriver regjeringen trusselen fra Russland for å rettferdiggjøre økte forsvarsbevilgninger, tettere NATO-integrasjon og en stadig mer konfronterende utenrikspolitikk. Hvis det er tilfelle, har den bevisst skapt frykt i befolkningen for å oppnå politiske mål. Da har den villedet det norske folk i et av de mest alvorlige spørsmålene en regjering forvalter.
Eller så mener regjeringen faktisk det den sier, at Russland utgjør en alvorlig trussel mot norsk sikkerhet.
Hvis det er sant, blir saken langt mer alvorlig.
Da betyr det at Støre-regjeringen samtidig velger å la fartøy fra den staten den omtaler som Norges største sikkerhetspolitiske trussel bunkre drivstoff i norske havner. Den aksepterer at norske havner og norske leverandører bidrar til å holde disse fartøyene operative, samtidig som den hevder at Russland utgjør den største trusselen mot vår egen sikkerhet.
Begge forklaringene er dypt problematiske.
Enten har regjeringen bevisst overdrevet trusselbildet for å få gjennomslag for sin egen politikk, eller så handler den i direkte strid med det den selv hevder er Norges sikkerhetsinteresser. I begge tilfeller svikter den sitt mest grunnleggende ansvar, å opptre ærlig overfor befolkningen og å ivareta rikets sikkerhet på en konsekvent og troverdig måte.
Uansett hva som er tilfelle, fremstår det som åpenbart at Støre-regjeringen har brutt samfunnskontrakten med det norske folk, og ikke lenger er legitim.
