Hva skjer om Sofia Ranas retorikk får bein å gå på?

Sier du imot Sofia Rana, risikerer du å bli stemplet som nazist og i verste fall som en som «fortjener å henges». Rødt-politikeren og Antirasistisk Senter-rådgiveren flørter åpenlyst med vold som politisk virkemiddel, men hva skjer om noen faktisk handler på oppfordringen?

Når Sofia Rana, bystyremedlem for Rødt og rådgiver ved Antirasistisk Senter, sammenligner journalister i Document med nazi-propagandisten Julius Streicher, som ble dømt til døden i Nürnberg, er det ikke bare historieløst. Det er et retorisk signal om at enkelte mennesker fortjener å dø, for sine meninger.

Det er i dette lyset man må forstå Ranas langvarige støtte til vold som politisk virkemiddel, som Uten Filter dokumenterte, hennes aktive rolle i Antifascistisk aksjon, og hennes bruk av betegnelser som «nazist» og «fascist» om alle som befinner seg til høyre for henne selv. For henne er slike merkelapper ikke analyse, men amnesti, en måte å frikjenne seg selv og sine for det som ellers ville vært utilgivelig: fysisk angrep, scenenekt og trusler.

Les også:  Jeg er ærbar! Du er en hore!

Men hvem bestemmer hvem som er «fascist»? Og hva skjer den dagen noen andre tar samme metode i bruk, mot henne eller hennes flokk?

Når man først åpner for at vold kan være legitimt, er det bare et tidsspørsmål før den brukes av andre, med samme logikk. I det øyeblikket man rettferdiggjør vold mot sine motstandere, blir man selv et mål, ikke for kritikk, men for fysisk gjengjeldelse.

Les også:  Advokater beholder taushetsplikten i ny kriselov

Denne dobbeltmoralen river i stykker det som skulle være kjernen i et demokratisk samfunn: at uenighet løses med ord, ikke slag.

Likevel ser Rødt en annen vei. Antirasistisk Senter lar henne fortsette. Og medstrømsmediene, som ellers er raske til å slå alarm ved tegn til «høyreekstrem« retorikk, forholder seg tause. Hvor er kommentarene? Hvor er oppgjøret? Hvor er viljen til å ta radikaliseringen på venstresiden på alvor?

Les også:  Offentliggjøringen av Mikkel Eskil Mikkelsens navn: Nødvendig i kulturkampen

Det er selvmotsigende å påstå motstand mot hat og vold og samtidig applaudere når det kommer fra egen fløy. Trygghet kan ikke forbeholdes én side i et demokratisk samfunn.

For når først volden får grønt lys, finnes det ingen kontroll. Den stopper ikke der du vil, og den vender alltid tilbake. Før eller siden står alle ubeskyttet.

Rabulisten.no

Om skribenten: Redaksjonen

Nyhetsssaker, lederartikler og redaksjonelle kommentarer skrevet av redaksjonen i Rabulisten.

Aktuelt nå