Krigen mellom USA og Iran har utviklet seg til en konflikt med store konsekvenser langt utover regionen. Selv om USA og Israel har oppnådd militære resultater, møter de økende motstand, økonomisk press og risiko for eskalering, noe som setter både USAs globale posisjon og verdensøkonomien på spill.
Av: Kronisk norsk.
Trump startet 28. februar 2026 en angrepskrig mot Iran. Det var etter alt å dømme flere mål med krigen.
- Regimeskifte i Iran
- Tvinge Iran til ikke å anrike uran
- Tvinge Iran til å kvitte seg med missiler som kan brukes til å angripe mål i Israel
- Tvinge Iran til å innstille støtte til stedfortredere som Hamas, Houtiene og Hezbolla.
USA har lyktes i å drepe flere av Irans øverste ledere, inkludert den øverste leder Ali Khamenei. Det er grunn til å tro at Iran har blitt påført betydelige tap. Mange hevder endog at USA og Israel nå kontrollerer iransk luftrom. Det gjør det mulig å påføre iranske styrker store tap uten bruk av raketter.
Til tross for betydelige suksesser skaper krigen store problemer for USAs hegemoni.
- Iranske raketter ødelegger amerikanske baser i regionen.
- Iranske raketter rammer mål i Israel. Israel påføres betydelige kostnader.
- Iran blokkerer en rekke skip fra å passere Hormuzstredet.
Hormuz er svært viktig for verdens oljeforsyning. Men også for forsyninger av helium (viktig for tek-industri) og for forsyning av kunstgjødsel. Fortsetter blokaden vil verden bli ført inn i en dyp økonomisk krise med høy inflasjon, og ikke minst høye priser på matvarer.
I juni 25 startet Israel en krig mot Iran. Da Israel innså at de ikke kunne vinne ba de om at kampene skulle innstilles. Og Iran aksepterte dette. Trump skal etter sigende ha bedt om det samme denne gang. Men Iran er visstnok ikke interessert.
Å fortsette krigen er ikke uproblematisk for Trump. Han risikerer at USA / Israel slipper opp for raketter før Iran gjør det. Han risikerer at folket i Israel begynner å demonstrere mot krigen.
Han risikerer at land som trenger varer fra Den persiske gulf vil akseptere iranske krav om å gjøre opp for varer i kinesiske yuan og således svekke dollarens posisjon.
Og han risikerer at land alliert med USA i gulfen vil slutte separatfred med Iran og kaste ut amerikanske styrker. I Irak blir USAs styrker angrepet alle rede. Men det som bekymrer mest er kanskje høy prisvekst i USA og et elendig valg i november.
Akseptere iranske krav
Den enkleste måten å komme ut av uføret på for Trump er selvsagt å inngå et kompromiss med Iran og godta flere av Irans krav. Men det er ingen ting som tyder på at det er noe Trump har noen apetitt på.
Da har Trump etter min mening i hvert fall følgende muligheter:
Internt opprør
Å oppfordre til opprør i Iran. USA betale opprørere og gi dem flystøtte. For at dette skal fungere må USA ha luftherredømme over Iran. Hvilket Trump hevder at USA har. Og det må finnes grupper i Iran som vil kjempe. Kurderne har for eksempel blitt lurt til å hjelpe USA i Syria for så å bli sveket. Dette svekker apetitten på å hjelpe USA igjen.
Erobre østsiden av Hormuz.
Hvis USA / Israel kan erobre østsiden av stredet kan de antagelig gjøre et umulig for Iran å blokkere stredet. USA vil bestemme hvem som skal få slippe igjennom. Alle land som trenger varer fra stredet vil bli tunget til å stå på god fot med USA. Og USA er igjen verdens hegemon.
Ulempen med denne planen er at en slik operasjon vil bli særdeles kostbar. Det kan ta lang tid før stredet åpnes. I mellomtiden kan verden havne i en økonomisk krise. Og det er en risiko for at operasjonen misslykkes slik at USAs lederskap svekkes ytterligere.
Hiroshima-opsjonen
Under Andre verdenskrig ønsket amerikanerne betingelsesløs japansk kapitulasjon. Men det var også åpenbart at en invasjon av Japan ville bli svært kostbart. Løsningen var å ty til terror.
Tokyo ble bombet 10. mars 1945. Mellom 90 og 100 000 mennesker skal ha blitt drept. Deretter fulgte atombombene over Hiroshima og Nagasaki.
USA kan nå true med å jevne iranske byer med jorden inntil iranerne kapitulerer. Faren ved denne strategien er at Iran nå kanskje har atomvåpen, og at disse vil bli brukt mot Israel som dersom USA velger å ty til storstilt terror.
Andre muligheter
Jeg kan heller ikke utelukke at Pentagon vurderer helt andre muligheter for å vinne den pågående krigen. Tiden vil vise om USA og Israel vil lykkes i dette.
