Et flertall i kommunestyret i Strand trosser advarsler fra både Statsforvalteren og språkorganisasjoner, og åpner nå for å frata barn retten til opplæring i sitt valgte skriftspråk. Høyre og samarbeidspartiene vil organisere skoleklasser etter «sosial balanse» i stedet for å følge opplæringsloven og stemte samtidig ned forslaget om folkeavstemning.
Et flertall i kommunestyret i Strand går nå inn for å utfordre den norske opplæringsloven. Høyre og samarbeidspartiene ønsker å organisere skoleklasser etter «sosial balanse» heller enn språklig rett, og stemte samtidig ned forslaget om en folkeavstemning om målform. Resultatet: Elever kan bli nektet opplæring i sitt valgte skriftspråk, mens kommunen selv forsikrer at det hele handler om «inkludering».
– Det vi egentlig sier i det punktet, er at vi vil utfordre. Det finnes ulike tolkninger av den loven, det gjør det alltid. Vi ønsker å utfordre den litt. For meg er det viktigste av alt at vi har best mulig klassemiljø, sa ordfører Irene Heng Lauvsnes (H) da hun frontet vedtaket fra talerstolen. Dette melder Strandbuen.
Dette ble vedtatt
Vedtaket, som bygger på en innstilling fra levekårsutvalget, innebærer følgende:
- Strand kommune skal vurdere fleksibel organisering på tvers av målform i barneskolen fra og med skoleåret 2026/2027.
- Kommunen skal utvikle en informasjonsstrategi overfor foreldre i forkant av målformvalg.
- Ryfylke læringssenter skal tilby opplæring i nynorsk for minoritetsspråklige elever.
Det er spesielt punktet om fleksibel organisering på tvers av målform som får det til å koke i språkpolitiske miljøer.
Ifølge opplæringslovens § 3-1 har elever krav på opplæring i valgt skriftspråk dersom ti eller flere elever på samme trinn ønsker det. Dette kravet risikerer nå å bli omgått, dersom kommunen mener klassemiljøet «taper» på å opprette separate klasser.
Høyre fikk det som de ville, Ap og SV protesterte
Avstemmingen i kommunestyret endte slik:
- For vedtaket (fleksibel organisering fra 2026/27):
Høyre (9), Senterpartiet (3), KrF (1), Venstre (1) og én uavhengig representant. Totalt 15 stemmer. - Mot vedtaket:
Arbeiderpartiet (5), SV (1), FrP (2), MDG (1). Totalt 9 stemmer.
Det var først lagt opp til innføring allerede fra skoleåret 2025/26, men forslaget ble utsatt ett år, trolig for å sikre flertall. Forslaget ble fremmet av Randi Karlsen (H), som leder levekårsutvalget.
Karlsen: – Dette handler ikke om språk
Karlsen har vært forslagsstiller og frontfigur for vedtaket. Hun avviser at dette handler om målform:
– debatten om språkdeling i Strandaskolen er ikke en målformdebatt, men handler om inkludering, sier hun til Strandbuen.
– Det er ikke en debatt om nynorsk og bokmål. Det er heller ikke en debatt om horrible lovbrytere. Vi er ikke en useriøs kommune som ønsker å bryte loven, men en kommune som våger å sette ord på noe som har pågått i flere tiår. Valg av målform benyttes av mange som et verktøy for å skille mennesker, et verktøy som kan sikre et visst klassemiljø, fortsatte Karlsen.
Hun trekker frem sosiale forskjeller mellom nynorsk- og bokmålsklasser:
– Dette er en diskusjon om oppvekstvilkår og om en klasse tilhører eliten eller ei. Der nesten alle kommer på foreldremøter i nynorskklassene og godt under halvparten i klasser der elevene har bokmål som målform. Det er uheldig når vi vet hvor viktig det er med et godt skole-hjem-samarbeid, ikke minst for å skape et bra læringsmiljø.
Karlsen mener paragraf 14–2 i opplæringsloven gir kommunen rett til å organisere etter sosiale hensyn. Paragrafen sier at «skolen skal være en møteplass der elevene utvikler toleranse og respekt for hverandre».
– Strand kommune ønsker å prioritere at elevene utvikler toleranse og respekt for hverandre. Vårt mål er et inkluderende oppvekstmiljø med like muligheter, uavhengig av om man skriver eg eller jeg. Vi skal ikke bryte loven, men vi skal utfordre og sikre best mulig oppvekstvilkår.
Statsforvalteren advarte, Høyre ignorerte
Før behandlingen i kommunestyret hadde både Noregs Mållag og Statsforvalteren sendt advarsler. Statsforvalteren pekte på at kommunen risikerer å bryte loven dersom elever ikke får opplæring i valgt målform.
Lederen for Strand mållag, Lars Fossåskaret, omtalte i forkant av kommunestyremøtet forslaget om blandede klasser som «horribelt» og advarte mot at det ville skape store pedagogiske utfordringer.
FrP: – La folket bestemme
FrPs to representanter foreslo i møtet å holde rådgivende folkeavstemning om målform i kommunen. Forslaget fikk kun FrPs egne to stemmer, og ble nedstemt av samtlige andre partier, inkludert Høyre, som dermed effektivt blokkerte en folkelig avgjørelse.
– Eg hadde nesten gitt opp. Men då FrP stemte imot forslaget om å tillate samanslåing av klassar på tvers av målform, kjende eg på eit håp. Endeleg nokon som set foten ned, sier en ung far i kommunen, som ønsker å være anonym, til Rabulisten.
Han mener det er avgjørende å verne om nynorsken og den lokale kulturarven.
– Dette handlar ikkje berre om språk. Det handlar om å ta vare på det som er vårt. Når ein ser kor mykje ressursar som blir lagt ned for å tilpasse seg nykommarar, medan norske born blir flytta rundt utan omsyn til språk og tilhøyrsle, er det forfriskande at FrP no seier nei. Eg håpar det betyr starten på eit retningsskifte, kampen er langt frå over.
Arbeiderpartiet: – Skadelig for opplæringen
Arbeiderpartiets Merete Heng kritiserte vedtaket kraftig:
– Vi i Arbeiderpartiet ser ikke noe bra med å blande klasser med både nynorsk- og bokmålselever. I strandaskolen er det satsing på å bedre leseferdigheten til elevene, og det er fortsatt en vei å gå for å nå dette målet, sa Merete Heng i Arbeiderpartiet.
Hun argumenterte også for at en blanding av målformer i klassene ikke vil bidra til økt leseferdighet, snarere tvert imot, sa hun.
– Her er det snakk om elever i barneskolen som skal lære å lese og skrive med to målformer samtidig. Både Statsforvalteren og Språkrådet påpeker at dette er i strid med opplæringsloven.
Ryfylke læringssenter: Nynorsk til minoritetsspråklige
Parallelt vedtok kommunestyret at innvandrere skal få tilbud om opplæring i nynorsk på Ryfylke læringssenter. Dette skjer altså mens kommunen risikerer å nekte norske barn det samme, dersom de tilhører «feil klassemiljø» (les: for stor andel etniske nordmenn i klassen).
– Det er heilt absurd. Ein kommune som nektar eigne norske barn retten til opplæring i nynorsk, men prioriterer framande nykomne, har snudd ryggen til sitt eige folk og har totalt mist retningssansen, sier en lokalboende til Rabulisten.
Hva skjer videre?
Den «fleksible organiseringen» skal vurderes og planlegges gjennom neste skoleår, og er tenkt innført fra og med 2026/27. I mellomtiden vil språkorganisasjoner og foreldre trolig forsøke å stanse vedtaket gjennom Statsforvalteren, som har tilsynsansvar.
Språkrådet, Mållaget og juridiske eksperter har tidligere slått fast at kommunen ikke har lov til å frata elever retten til opplæring i valgt målform, uansett pedagogisk eller politisk motivasjon.
Hele kommunestyremøtet hvor saken ble behandlet 18. juni ser du her.
Rabulisten følger saken.
