Høyesterett har besluttet å behandle anken fra Hamse Ali, som i mai ble dømt til 45 dagers fengsel for uriktig forklaring til politiet. Saken skal ikke dreie seg om hvorvidt Ali løy, men om hvorvidt han kunne straffes for forklaringene han ga i oppfølgingsavhør.
Statsadvokat Jan Inge Wensell Raanes bekrefter overfor NRK at Høyesterett har besluttet å slippe anken inn til behandling.
Ifølge Raanes skal Høyesterett ikke ta stilling til bevisvurderingen i saken. Spørsmålet er i stedet om Ali kunne forklare seg uriktig uten å risikere straff fordi en sann forklaring ville ha utsatt ham for straffansvar.
– Spørsmålet for Høyesterett er om tiltalte straffefritt kunne forklare seg uriktig i oppfølgingsavhør, fordi han risikerte straff om han forklarte seg sant, sier Raanes til NRK.
Dømt til 45 dagers fengsel
Hamse Ali ble i Hordaland tingrett frifunnet for tiltalen om uriktig forklaring. Tingretten mente det ikke kunne utelukkes at han handlet i god tro og at forklaringen skyldtes såkalte falske minner etter alkoholpåvirkning og hodeskade.
Påtalemyndigheten anket dommen, og Gulating lagmannsrett kom til motsatt resultat. Lagmannsretten dømte Ali til 45 dagers ubetinget fengsel.
Retten konkluderte med at det var bevist utover enhver rimelig tvil at Ali bevisst ga en uriktig forklaring om et rasistisk motivert overfall som ikke hadde funnet sted.
Fikk stor oppmerksomhet
Saken startet etter en natt i september 2024, da Ali hevdet at han var blitt utsatt for et rasistisk motivert overfall i Nygårdsparken i Bergen.
Historien fikk stor medieoppmerksomhet. Bilder av en skadet Ali ble delt i flere medier, og over 2.000 personer deltok senere i et fakkeltog mot rasisme i Bergen. En innsamlingsaksjon til støtte for Ali samlet inn rundt 253.000 kroner.
Politiet henla først saken, men gjenopptok etterforskningen etter reaksjonene. Den videre etterforskningen førte imidlertid til at Ali selv ble tiltalt for uriktig forklaring.
Tekniske bevis
Under rettsbehandlingen la politiet frem en rekke tekniske bevis som de mente motsa Alis forklaring.
Blant annet viste overvåkingsbilder at Ali kjørte elsparkesykkel etter hendelsen. Data fra sparkesykkelen viste en kjøretur gjennom Bergen sentrum før den stoppet ved Vågsallmenningen og deretter fortsatte mot Bergen legevakt. Politiet fant også et bilde på Alis egen telefon tatt utenfor legevakten samme natt.
Ali forklarte i retten at han ikke husket denne delen av kvelden, og fastholdt at han oppriktig trodde han hadde vært utsatt for et rasistisk overfall.
Uenige sakkyndige
Sentralt i saken sto uenigheten mellom to sakkyndige.
Nevropsykolog Knut Dalen mente det ikke kunne utelukkes at Ali hadde utviklet falske minner som følge av alkohol og hodeskade.
Nevrolog Halvor Øygarden var derimot uenig. Han mente promillen var for lav og skadene for beskjedne til at de kunne forklare et betydelig hukommelsestap eller falske minner.
Lagmannsretten sluttet seg til Øygardens vurdering.
Retten pekte også på at Ali først beskrev hendelsen som et rasistisk motivert overfall to dager senere, etter samtaler med familie og venner, og at den detaljerte forklaringen først kom i det fjerde politiavhøret.
Videre mente lagmannsretten at Ali hadde et mulig økonomisk motiv, blant annet fordi han var opptatt av hvem som skulle dekke en kostbar tannlegeregning.
Retten fremhevet også at den uriktige forklaringen kunne ha ført til at uskyldige personer ble mistenkt eller pågrepet, og at etterforskningen hadde brukt betydelige politiressurser.
Når Høyesterett nå behandler saken, vil den ikke ta stilling til disse faktiske vurderingene. Domstolen skal avklare det prinsipielle rettsspørsmålet om hvor langt vernet mot selvinkriminering rekker når en person gir uriktige opplysninger til politiet i oppfølgingsavhør.
