Digitale spor peker mot at Hamse Ali ikke ble offer for et rasistisk overfall, men for et trafikkuhell. Data fra el-løperhjul, mobil og basestasjoner viser at han kjørte beruset gjennom sentrum natt til 22. september 2024, og at kjøretøyet bråstanset på et annet sted enn Nygårdsparken. Kort tid etter ble det samme løperhjulet kjørt direkte til legevakten.
I over ett år ble historien om Hamse Ali fortalt som et bevis på at rasistisk vold fremdeles rammer uskyldige i Norge. Nå står den samme mannen tiltalt for å ha diktet opp hele hendelsen.
I september 2024 hevdet 26 år gamle Hamse Ali at han var blitt slått ned av seks hvite menn i Nygårdsparken. De skulle ha ropt «jævla svarting» og etterlatt ham skadet og blodig på bakken. Bildene av Alis skader gikk landet rundt, og både lokalpolitikere, aktivister og medier slo alarm om «rasistisk motivert vold».
Det ble arrangert fakkeltog mot rasisme, og over 1200 personer samlet inn 270.000 kroner til Ali gjennom Spleis. Men etter få uker begynte politiet å ane at historien ikke hang sammen. Ingen vitner, ingen spor, og ingen tekniske funn pekte mot et overfall. I stedet viste digitale data at Ali selv hadde kjørt el-løperhjul i sentrum den natten.
Løperhjulet ble låst opp klokken 05.15 og bråstoppet kort tid etterpå, på et sted langt unna Nygårdsparken. Like etter ble det kjørt videre, rett til legevakten.
Ifølge aktor Per Øyvind Valland er forklaringen enkel: Ali var beruset, falt av el-løperhjulet, og pådro seg hjernerystelse, brukket nese og flere tannskader.
«Skadene stammer mest sannsynlig fra et trafikkuhell. Politiet mener at den påståtte volden i Nygårdsparken ikke kan ha skjedd,» sa Valland i retten tirsdag.
Hamse Ali selv nekter for å ha løyet. «Jeg har ikke prøvd å lyge. Jeg forklarer bare det jeg husker,» sa han i Hordaland tingrett.
Kan ha fått falske minner?
Hans forsvarer, Anette Vangsnes Askevold, viser til at klienten kan ha fått falske minner som følge av hjernerystelse kombinert med alkoholpåvirkning. Retten har oppnevnt nevropsykolog Knut Dalen for å vurdere om en slik hukommelsesforvrengning kan forklare historien.
Aktor Valland er likevel tydelig: «Det samlede bevisbildet viser at det Ali fortalte, ikke stemmer med virkeligheten.»
Saken reiser spørsmål om hvordan medier, politikere og opinion reagerer når fortellinger om «rasistisk vold» dukker opp. I løpet av få dager etter Alis anmeldelse ble det holdt fakkeltog, politikere stilte opp i pressen, og meningsbærere krevde handling mot «hatet i Bergen».
Ingen av dem ventet på etterforskningen. Ingen ba om dokumentasjon.
Da politiet senere slo fast at overfallet aldri hadde skjedd, var det for sent. Penger var utbetalt, tillit var brukt opp, og en hel by var blitt ledet bak lyset.
Nå er spørsmålet om Hamse Ali handlet bevisst, eller om han faktisk trodde på sin egen historie. Det er retten som må avgjøre.
