Gull opplever sitt mest spektakulære år på flere tiår. Med prisen på over 3 800 dollar per unse og en global storm av inflasjon, geopolitisk uro og fallende tillit til dollaren, fyller sentralbankene igjen hvelvene. Polen leder an i et kappløp der nasjoner fra Aserbajdsjan til Kina kjøper store mengder gull, både som økonomisk forsikring og som symbol på et skifte bort fra vestlig dominans.
Det gule metallet opplever et historisk år. Den 30. september passerte gullprisen i spotmarkedet en absolutt rekord på 3 839,52 dollar per unse, drevet av en blanding av vedvarende inflasjon, geopolitiske spenninger og forventninger om rentekutt i USA. I denne sammenhengen holder sentralbankene trykket oppe. Ifølge bransjen planlegger 95 prosent av dem å styrke sine gullreserver ytterligere i løpet av et år. Men bak denne globale appetitten, hvem kjøper mest, og hvorfor?
Polen leder an
I Europa utmerker Warszawa seg som årets største statlige kjøper. Den polske nasjonalbanken har allerede lagt til omtrent 67 tonn siden januar. Med nå 515 tonn i reservene, som utgjør nær 21 prosent av landets samlede beholdning, gjør Polen gull til en pilar i sin finansielle sikkerhet i skyggen av krigen i Ukraina. Budskapet er like mye strategisk som monetært, nemlig å sikre seg mot valutarisiko og styrke sentralbankens troverdighet. Dette melder Breizh-info.com.
En annen driver er Aserbajdsjan. Her er det ikke sentralbanken, men det statlige oljefondet SOFAZ som har økt etterspørselen, med + 34,5 tonn i første halvår. Siden 2012 har Baku behandlet gull som en fullverdig del av sin langsiktige portefølje for å dempe svingningene fra olje- og gassinntektene. Resultatet er 181 tonn akkumulert til dags dato.
Kasakhstan, Kina, Tyrkia: forsiktige men regelmessige kjøp
Kasakhstan har snudd etter salg i fjor og har kjøpt tilbake omtrent 24,7 tonn i 2025. Kina fortsetter sitt metodiske oppkjøp (+ 20,8 tonn i år, mer enn 2 300 tonn totalt), et tegn på at Beijing fortsatt ønsker å diversifisere sine reserver bort fra dollar. Tyrkia forblir kjøper (+ 19,5 tonn), i et roligere tempo enn i 2022, men fortsatt rettet mot gull som en trygg aktivaklasse i tider med ustabile priser.
Kjøperne i «feltet»
Bak disse lokomotivene går flere land med mer forsiktige skritt. Tsjekkia, Kambodsja, Qatar, Ghana, India og Serbia er blant de viktigste netto-kjøperne i 2025. Kirgisistan har lagt til 2,2 tonn, langt under volumene fra 2024, men gull utgjør allerede over 60 prosent av reservene. Egypt fortsetter også i små steg (+ 1,7 tonn), etter en større operasjon i 2022.
Et symbolsk trekk er at India har hentet hjem omtrent 100 tonn som tidligere var lagret i Storbritannia, et tegn på en økende tendens til å «repatriere» gullet til nasjonale hvelv for å redusere juridiske og logistiske risikoer.
Selgere som tar gevinst
Den kraftige prisoppgangen frister på den andre siden enkelte til å selge. Usbekistan er årets største netto-selger (– 18,7 tonn), som en del av vanlige justeringer, men med gevinst fra de høye prisene. Singapore har redusert sine beholdninger med omtrent – 15,8 tonn etter to år med aktiv forvaltning. Russland har trimmet noe (– 3,1 tonn) etter en lang periode med oppbygging, og Tyskland fortsetter med små nedsalg (– 1,3 tonn). Mexico og Filippinene har gjort mindre justeringer.
Tre drivkrefter forklarer kjøpsiveren: geopolitisk usikkerhet (konflikter og forsyningssjokk), monetær mistillit (vedvarende inflasjon, svekket dollar i forkant av en ventet rentemykning fra Fed) og behovet for diversifisering av reserver, ettersom mange stater ønsker å redusere sin eksponering mot dollaren. På investorsiden spiller gull igjen rollen som porteføljeforsikring. Det største børsfondet knyttet til gull har steget med nær 46 prosent siden januar, et speilbilde av en massiv tilstrømming av trygghetssparing.
Når det gjelder absolutte reserver, står pallen fast: USA (8 133 tonn), Tyskland (3 350 tonn), Italia (2 452 tonn), tett fulgt av Frankrike (2 437 tonn), Russland (ca. 2 330 tonn) og Kina (mer enn 2 300 tonn). Men dynamikken i 2025 forteller en annen historie. De mest aktive kjøperne er Polen, Aserbajdsjan (SOFAZ), Kasakhstan, Kina og Tyrkia, en topp fem-liste som vitner om økte risikooppfatninger og en vilje til å av-vestliggjøre deler av reservene.
Fortsettelsen vil avhenge av amerikanske renter, dollarens utvikling og den geopolitiske situasjonen. Én ting er sikkert. Så lenge sentralbankene forblir på kjøpersiden, vil gull beholde et solid gulv. Og 2025 vil stå igjen for dem som et år med stort comeback til hvelvet.
