I et intervju hevder Guilherme José at høyresiden har funnet sitt mest effektive våpen i arbeidet til den italienske marxisten Antonio Gramsci. Ved å adoptere begrepene om kulturelt hegemoni og «organiske intellektuelle», kan høyresiden, i dagens digitale og psykopolitiske virkelighet ta kontroll over tidsånden og utfordre det liberale hegemoniet på selve idéplanet.
Guilherme José er del av en ny generasjon ikke-liberale tenkere som henter ideologisk ammunisjon fra venstresiden, men med klart konservative mål. Hans lesning av Gramsci gir høyresiden et intellektuelt veikart for å gjenerobre kulturelt terreng, ikke gjennom politikk alene, men gjennom dyp påvirkning av menneskets verdensbilde.
Den metapolitiske teoretikeren Guilherme José mener at høyresiden står sterkere i kulturkampen når den tar i bruk tenkningen til den marxistiske ideologen Antonio Gramsci. I et ferskt intervju fremhever han hvordan Gramscis begreper om kulturelt hegemoni, «posisjonskrig» og «organiske intellektuelle» kan fungere som en effektiv strategi for kulturell kontroll også fra høyresiden.
– Vi lever ikke lenger i en biopolitisk epoke, men i en psykopolitisk epoke, sier José. Likevel forblir Gramscis operasjonsmodell effektiv, dersom den tilpasses og rettes mot kulturell dominans.
Fra venstresidens våpen til høyresidens strategi
Gramsci, som satt fengslet under Mussolinis fascistiske regime, utviklet sitt teoretiske arbeid i Fengseldagbøkene, hvor han definerer hegemoni som usynlig makt: kontrollen over «sunn fornuft», moral og kultur gjennom sivilsamfunnet. For José er dette det sentrale startpunktet for enhver dyp samfunnsendring.
– Den herskende klassen styrer ikke primært med staten og maktapparatet, men via skoler, kirker, universiteter og medier, det er her hegemoniet plantes og vokser, forklarer han.
Tradisjonelle intellektuelle, de som later som de står over samfunnskonfliktene, bidrar til å legitimere hegemoniet. I motsetning til dem står de organiske intellektuelle, dypt forankrede tenkere og aktivister som ønsker å endre virkeligheten gjennom sosial infiltrasjon og narrativ makt.
Kritikk av høyrepopulismen: «Kontrollert opposisjon»
José skiller tydelig mellom det han ser som reell metapolitikk og det han kaller overflatisk, eksoterisk høyrepopulisme.
– De populistiske bevegelsene på høyresiden er ikke tradisjonalister i René Guénons forstand. De opptrer som tradisjonelle intellektuelle i Gramscis terminologi og bidrar dermed ikke til genuin motmakt, sier han.
Ifølge José opprettholder høyrepopulismen i realiteten det liberale hegemoniet, til tross for retoriske angrep på venstresiden. Han mener dette gjør dem til «antistoffer» i systemet, snarere enn virkelige alternativer.
Metapolitikkens tre nivåer
I intervjuet presenterer José sin egen tredelte definisjon av metapolitikk:
- Idealistisk nivå, manipulasjon av tidsånden i Hegeliansk forstand.
- Psykososialt nivå , symbolbruk og dannelse av nye kulturelle forestillinger, inspirert av Gilbert Durand og Henry Corbin.
- Ontologisk nivå, kampen mot fremmedgjøring og «værenens forlatelse», i Heideggers ånd.
José understreker at høyresidens metapolitiske arbeid i dag hovedsakelig opererer på de to første nivåene, spesielt gjennom digitale medier.
– Sosiale medier er det mest fruktbare kampområdet for kulturell hegemoni akkurat nå. Det er her den virkelige «posisjonskrigen» foregår, sier han.
Algoritmisk hegemoni og digitale intellektuelle
Psykopolitikken, begrepet brukt om individuell bevissthetsmanipulasjon gjennom teknologi, utgjør ifølge José en ny virkelighet for kulturkampen. Ideologi formidles nå på en personlig og umerkelig måte gjennom nettet. Dette forandrer også Gramscis begreper:
– Nye organiske intellektuelle vil oppstå digitalt, samtidig som vi ser en eksplosjon av forfalskninger og posører. Men den virkelige kampen om det symbolske rommet foregår her, i sosiale medier og algoritmer, sier han.
José peker til slutt på at fremtidens eliter vil sirkulere ikke via partier, men via datamanipulasjon og kontroll over oppmerksomhet.
– I Jean Baudrillards hypervirkelighet er det internett selv som vil styre simulakraet, sier han. – De som mestrer det digitale, vil være fremtidens herskere, avslutter José.
Rabulisten følger utviklingen i den metapolitiske høyresiden tett, og vil i publisere flere intervjuer og analyser om denne fremvoksende strategien.
