En ny universitetsrapport belyser de økonomiske utfordringene ved en mulig irsk gjenforening, mellom innledende underskudd og håp om økonomisk konvergens på lang sikt.
Ifølge en felles studie utført av forskere ved universitetene i Dublin (DCU) og Ulster (UU), vil en sammenslåing av Irland koste rundt 34,5 milliarder kroner (3 milliarder euro) det første året for Republikken Irland. Dette beløpet tilsvarer i hovedsak den nåværende «subsidieringen» av Nord-Irland fra Storbritannia, som i tilfelle politisk enhet ville overføres til Dublin. I pund tilsvarer dette 35,1 milliarder kroner.
Forfatterne av rapporten mener imidlertid at Nord-Irland kan nå budsjettbalanse allerede i løpet av det femte året etter en eventuell gjenforening. Innen ti år kan territoriet til og med oppnå et budsjettoverskudd på 63,25 milliarder kroner årlig, dersom den nordirske økonomien vokser i samme tempo som Øst-Europa etter deres inntreden i EU.
Men dette scenarioet bygger på ambisiøse forutsetninger. Rapporten anbefaler derfor et årlig tilleggsinvestering på minst 11,5 milliarder kroner i en tiårsperiode for å bringe Nord-Irlands offentlige tjenester opp til standardene i republikken, særlig innen helsevesen, utdanning, infrastruktur og velferdsytelser.
Kostnaden ved å utjevne lønnsnivået i offentlig sektor alene anslås til 1,75 milliarder kroner per år i femten år, mens harmonisering av pensjonssystemene vil utgjøre 1,32 milliarder kroner årlig over en periode på førti år.
Studien fremstår som mer nøktern enn tidligere estimater av gjenforeningskostnadene, som antydet en pris på mellom 135 og 189 milliarder kroner. Ved å analysere budsjettposter mer i detalj, som pensjoner, gjeld, militærutgifter og skatteinntekter, reduserer forskerne denne startkostnaden til 20,25 milliarder kroner. Et beløp de vurderer som håndterbart, forutsatt at aktive vekst- og konvergenspolitikker blir satt i verk.
Professor John Doyle (DCU) fremmer ideen om at Nord-Irland, med samme investerings- og utdanningspolitikk som sør, gradvis kan ta igjen sitt økonomiske etterslep. I dag er lønningene i offentlig sektor i Republikken Irland i gjennomsnitt 48 % høyere enn i Nord-Irland, en forskjell som gjelder nær en tredjedel av den nordirske arbeidsstyrken.
Dr. Eoin Magennis (Ulster University) understreker på sin side det strategiske behovet for en ny økonomisk kurs for Nord-Irland, ikke bare for å redusere budsjettunderskuddet, men også for å skape bedre arbeidsplasser og øke produktiviteten.
Likevel forblir spørsmålet om gjenforening først og fremst politisk. Selv om rapporten ønsker å være et tallbasert bidrag til debatten, sier den ingenting om de identitetsmessige, kulturelle og institusjonelle motstandene som kompliserer ethvert perspektiv om enhet. Én ting er sikker: Selv ut fra en rent økonomisk vurdering, tegner veien mot et forent Irland seg som lang, usikker og kostbar.
Denne saken ble først publisert i Breizh-info.com.
