Den nye loven er en ordrett kopi av en amerikansk lov, Foreign Agents Registration Act (FARA).
Georgias nasjonalforsamling opphevet 28. mai 2024 veto mot en lov som innebærer at alle medier og ikke-statlige organisasjoner som får minst 20 prosent av sin finansiering fra utlandet, må registrere seg som utenlandske agenter. Vetoet som ble overstyrt, var nedlagt av landets EU-vennlige president.
Loven ble i fjor oppgitt å være inspirert av en tilsvarende lov i USA; Foreign Agents Registration Act (FARA), som ifølge amerikanske myndigheter ble vedtatt «for å kreve at enkeltpersoner som driver med politisk arbeid eller talsmannsarbeid på vegne av utenlandske enheter i USA, må registrere seg hos Justisdepartementet (DOJ) og opplyse om deres forhold, aktiviteter, inntekter og utgifter til støtte for deres aktiviteter.»
1. april i år ble det rapportert at den nye georgiske loven som nå er i effekt er en ordrett kopi av FARA. Loven inneholder et krav om at lobbyister og advokater som jobber for utenlandske interesser, må oppgi dette til myndighetene.
– Ved å vedta denne loven vil vi få slutt på alle villedende anklager om at georgiske lover ikke holder internasjonal standard, sa nasjonalforsamlingens president Shalva Papuasjvili etter at loven ble vedtatt av de 86 representantene fra regjeringspartiet Georgisk drøm ifølge Adresseavisen.
Loven i Georgia ble opprinnelig vedtatt med overveldende majoritet: 83 stemmer for og 23 mot, da de folkevalgte stemte over loven 1. mai 2024.
Forsøkte å trenge seg inn i parlamentet
Fjordårets avstemning utløste massive protester i Georgias hovedstad Tbilisi.Etter at loven ble vedtatt måtte politiet bruker tåregass og sjokkgranater for å holde tilbake anslagsvis 40.000 demonstranter som prøvde å storme nasjonalforsamlingen for å tvinge de folkevalgte å omgjøre den demokratiske avstemningen. Under behandlingen av lovforslaget gikk også motstandere av den nye loven til fysisk angrep på parlamentarikere i det georgiske parlamentet for å forhindre avstemning.
Helsedepartementet opplyste i en melding gjengitt av georgiske medier at elleve personer måtte ha behandling på sykehus. Av disse var seks politifolk. 63 personer ble opplyst å ha blitt pågrepet.
USA truer med visumrestriksjoner
På grunn av at loven ble vedtatt varslet Biden-administrasjonen visumrestriksjoner og revurdering av sine bånd til Georgia. USAs utenriksminister Antony Blinken kunngjorde at restriksjonene vil ramme georgiske politikere og tjenestemenn bak lovforslaget. Han kritiserte loven for å kvele ytrings- og forsamlingsfrihet, og advarte om at undergraving av demokratiske institusjoner kan gjøre personer uegnet for amerikansk visum, ifølge nyhetstjenesten Crux.
Det regjerende partiet Georgian Dream, som vedtok loven, anklaget USA for «visumutpressing» og for å blande seg inn i Georgias interne anliggender.
Kritikk fra EU og støtte fra Russland
Kritikere sammenlignet loven med russiske tiltak brukt for å undertrykke opposisjon, mens støttespillere, inkludert Georgias statsminister Irakli Kobakhidze, hevdet at den fremmer åpenhet og beskytter landets suverenitet. Daværende amerikansk utenriksminister, Blinken oppfordret Georgia til å revurdere loven og advarte om at den kan skade landets EU- og NATO-ambisjoner.
Samtidig fordømte det russiske utenriksdepartementet Biden-administrasjonen sin reaksjon. Talskvinne Maria Zakharova anklaget amerikanerne for å utpresse Georgia og blande seg i landets suverene anliggender.
EUs president Ursula von der Leyen uttalte at loven utgjør en alvorlig hindring for Georgias europeiske integrasjon. Midt i urolighetene hevdet statsminister Kobakhidze at en EU-kommissær hadde antydet en trussel om attentat på grunn av loven, en påstand EU-kommissær Oliver Varhelyi senere hevdet var “tatt ut av kontekst”.
Norgesdemokratene uenig med utenriksminister Espen Barth Eide
– Utviklingen i Georgia er sterkt urovekkende. Innføringen av en «utenlandsk agent»-lov som den parlamentet nå har vedtatt, vil føre Georgia bort fra Europa – ikke nærmere, slik et klart flertall av det georgiske folk ønsker, hevdet Eide i en en uttalelse publisert på den norske regjeringens nettsider 14. mai i fjor.
Dette synes deles ikke av partileder i Norgesdemokratene, Geir Ugland Jacobsen som i en uttalelse til Rabulisten skriver:
Georgia har all rett til å beskytte seg mot utenlandsk innflytelse, og det er fullt legitimt å kreve åpenhet om hvem som finansierer politiske kampanjer og medievirksomhet. Den nye loven gjør nettopp det og det burde flere land, inkludert Norge, vurdere å gjøre.
Det er ikke undertrykkelse å kreve registrering når organisasjoner får penger fra utlandet. Det er sunn fornuft og helt i tråd med prinsipper om nasjonal suverenitet og transparens. Det finnes en tilsvarende lov i USA, og den vekker ingen oppsikt der. Når Georgia gjør det samme, blir det plutselig en krise. Det viser hvor hyklersk deler av det internasjonale samfunnet har blitt.
Vi ser også med stor uro på hvordan Biden-administrasjonen brukte økonomisk og diplomatisk press for å tvinge frem politiske endringer i et fritt og uavhengig land. Det er dypt urovekkende og minner mer om imperialistisk maktbruk enn ekte demokratisyn. Heldigvis reverserer Trump nå store deler av Biden-administrasjonens politikk.
