Sylvi Listhaug tar «sterk avstand» og bekrefter: Ærlige demografiske bekymringer har ingen plass i FrP.
Av Kristian Kahrs.
Fremskrittspartiet har i årevis markert seg som stemmen som tør snakke om innvandringens utfordringer. Likevel avslører saken rundt Hårek Hansen hvor raskt partiet bukker under for mediestorm og rasisme-stempling.
Sylvi drar til og med frem «menneskesyn»-kortet fra landsmøtets talerstol og kaller Hansen rasistisk.
Hansen sa det mange tenker, om enn klønete formulert: Pakistanere bør helst ikke få flere barn i Norge, og han omtalte dem som «minusvarianter» i en samtale der han også pekte på at «vellykkede hvite mennesker» burde få flere barn for å motvirke demografisk endring.
Dette er ikke et uttrykk for rasegenetikk, men for en erkjennelse av at vi må regulere befolkningsutviklingen gjennom innvandringspolitikken. Vi reduserer innvandringen fra islamske og pakistanske kulturer betraktelig, gjerne kombinert med remigrasjon for dem som ikke vil bidra til det norske samfunnet.
I stedet for å ta denne nødvendige debatten, velger partiledelsen panikkmodus. Generalsekretær Helge Fossum oppretter personalsak og fordømmer uttalelsene som «helt uakseptable».
Hansen selv trekker seg unna med «dumt fyllerør». Og nå tar også partileder Sylvi Listhaug sterk avstand fra talerstolen på landsmøtet: «Jeg tar sterk avstand fra uttalelsen. Hun leste opp fra partiprogrammet om avstand til forskjellsbehandling basert på etnisk opprinnelse.
Dette er klassisk skadebegrensning. Mens Listhaug tidligere har vært kjent for å utfordre innvandringspolitikken, viser hun her at det finnes en grense også for FrP: Ærlige observasjoner om befolkningsgrupper og kultur blir raskt uakseptable når de treffer mediene.
Personlige erfaringer fra Pakistan underbygger hvorfor vi må være ærlige
Jeg har personlige erfaringer med pakistansk kultur fra 2001 og 2002, da jeg reiste til Iran, Afghanistan og Pakistan i et forsøk på å finne Osama bin Laden som journalist for det amerikanske magasinet Christianity Today. Jeg fant selvfølgelig ikke bin Laden i Pakistan, men jeg fant sannelig mange små versjoner av ham.
I Pakistan bodde jeg på billige hoteller i Peshawar til to dollar natta, i den pakistanske landsbygda og sammen med fattige kristne i Lahore. Der så jeg med egne øyne hvordan den muslimske majoriteten behandlet de kristne minoritetene dårlig. En kristen som kom til en barberer og ble avslørt som kristen under barberingen, risikerte at barberingen ble avsluttet umiddelbart. Seksualiseringen av samfunnet var skremmende: Kvinner ble grovt objektivisert, mens mange pakistanske menn på internettkafeer brukte det meste av tiden sin på porno.
For Christianity Today skrev jeg blant annet reportasjen «Reporter’s Notebook: Trapped In Poverty and Forced Marriage». Der forteller jeg om den unge muslimske jenta Saira som flyktet fra en tvangsekteskap med en fetter, men ble møtt med press fra familie og politi i Lahore. Artikkelen beskriver æreskultur, risiko for æresdrap og hvordan kvinner behandles som eiendom. Jeg grep inn da en politibetjent forgrep seg på henne, og fikk henne til et krisesenter. Slike historier viser dyptgående kulturelle mønstre som ikke forsvinner ved ankomst til Norge.
I byen Taftan i provinsen Balutsjistan på grensen til Iran møtte jeg en pakistaner som ville ha hjelp til å komme til Norge. Han lurte på om jeg kunne bistå med både innreise og videre støtte her. Jeg svarte at jeg sikkert kunne tilby ham en kopp kaffe hvis han kom seg til Norge. Det jeg ikke sa, var at før kaffen ville ha ringt Politiets utlendingsenhet for å sørge for at han ble remigrert. Mitt opphold i Pakistan ble en dannelsesreise som gjorde meg overbevist om at pakistansk kultur ikke har noe positivt å bidra med i Norge.
«Ekstremismeforskeren» Tore Bjørgo
Vi skal selvsagt behandle utlendinger med lovlig opphold korrekt og rettferdig. Men det er fullstendig latterlig når «ekstremismeforsker» Tore Bjørgo hevder: «Det å snakke om befolkningsgrupper som «minusvarianter», er klart innenfor det vi definerer som rasisme.»
Bjørgo bruker sin posisjon til å merke enhver demografisk bekymring som ekstremisme. Dette er ikke vitenskap – det er et forsøk på å kneble debatten.
Flere medier og politikere har fordømt uttalelsene hardt, blant annet med overskrifter om «reinspikka rasistiske uttalelser» fra statsminister Jonas Gahr Støre og reaksjoner fra Abid Raja og andre, som for eksempel Ap-apparatsjiken Kamzy Gunaratnam som prøver å slå politisk korrekt mynt med harme mot FrP.
Ærlig svar fra Norgesdemokratene
I motsetning til FrP er Norgesdemokratene (ND) krystallklare: Ikke alle kulturer er like. Det er ikke rasistisk å konstatere at norsk kultur på de fleste områder – likestilling, ytringsfrihet, lav tillitsbasert samfunnsmodell og respekt for individet – er overlegen pakistansk kultur og den som preger mange islamske samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika (MENA).
ND tar konsekvensen med en tydelig remigrasjonspolitikk som de etablerte partiene ikke tør røre. I partiprogrammet vektlegges suverent Norge, sterk grensekontroll, beskyttelse av norsk kultur og identitet, og en innvandringspolitikk som setter majoritetens langsiktige interesser først.
Det finnes mange gode folk i FrP, både blant velgere og i deler av ledelsen. Partiet har vært viktig for å holde innvandringsdebatten levende. Likevel trenger de en kraftig korreksjon. Norgesdemokratene kan være den nødvendige stemmen – først lokalt og regionalt neste år, og forhåpentligvis nasjonalt på Stortinget fra 2029.
Hvis det blir for trangt under taket for ærlige meninger i FrP, er Hårek Hansen og andre FrP-ere hjertelig velkomne til ND. Her får dere støtte og ryggdekning når dere snakker rett ut om innvandring, demografi og kulturell kompatibilitet – ingen fordømmelse, ingen hastverk med å distansere dere.
Hårek fikk nå en venneforespørsel fra meg på Facebook, hvor vi har 87 felles venner, med følgende melding:
Stå på, ikke legg deg flat. Hvis det blir for trangt i FrP, er du hjertelig velkommen over til oss i Norgesdemokratene, hvor du kan snakke ærlig om innvandring og demografi.
Bli med og ta Norge tilbake. Meld deg inn i Norgesdemokratene for å sette Norge først og være stolt av å være norsk. Og bli med på Remig 13. juni – remigrasjon.no.
