FrPs innvandringspolitiske linje er i ferd med å sprekke opp i full offentlighet, etter at partileder Sylvi Listhaug mandag gikk ut med krav om at gjengkriminelle med dobbelt statsborgerskap skal fratas det norske og sendes ut. Uttalelsen står i direkte kontrast til innvandringspolitisk talsmann Erlend Wiborg, som for bare tolv dager siden avviste remigrasjon som både begrep og politikk. Konflikten reiser spørsmålet om FrP nå er på vei mot en ny kurs.
FrP ser ut til å gå inn i en intern konflikt om innvandringspolitikken, og den utspiller seg nå i full offentlighet. Mandag 8. desember publiserte partileder Sylvi Listhaug et innlegg på Facebook som gikk langt lenger enn det partiets egen innvandringspolitiske talsmann Erlend Wiborg har vært villig til å åpne for. Innlegget hennes lød slik:
«Sverige har skjønt alvoret, Norge må våkne. I dag kan du i Norge være del av en kriminell gjeng, kaste granater og skyte folk, og likevel beholde norsk statsborgerskap hvis du har dobbelt. Det er helt uakseptabelt. Som vår innvandringspolitiske talsmann Erlend Wiborg har sagt, statsborgerskap er et privilegium, ikke en rettighet. Misbruker du det ved å undergrave tryggheten i Norge, skal du miste det. FrP mener at gjengkriminelle med dobbelt statsborgerskap må kunne fratas det norske og sendes ut. Regjeringen må slutte å sitte stille mens kriminelle nettverk vokser.»
Denne uttalelsen fikk raskt oppmerksomhet, fordi Listhaug i praksis åpner døren til en politikk som ligger tett opp mot remigrasjonslinjen som har preget debatten i Danmark og flere europeiske land. Det står i skarp kontrast til Wiborgs uttalelser i Morgenbladet bare tolv dager tidligere.
Morgenbladet beskrev den danske situasjonen slik, «I Danmark har begrepet remigrasjon satt fyr på innvandringsdebatten. Det er Dansk Folkeparti og partiets leder Morten Messerschmitt som har begynt å bruke det kontroversielle begrepet, som kort fortalt går ut på at personer kan bli fratatt statsborgerskapet og sendes tilbake til opprinnelseslandet.»
Erlend Wiborg tok tydelig avstand fra denne tankegangen. «Remigrasjon er ikke et begrep vi bruker i FrP,» sa han til avisen. Han understreket at FrP ikke ønsker å frata lovlig innvilget statsborgerskap.
Wiborg var klar, «Folk som har fått statsborgerskap i Norge på lovlig vis, skal ikke miste det, hvis det er opp til FrP.» Han presiserte samtidig at FrP ønsker langt strengere krav for å få statsborgerskap, «FrP ønsker strengere krav til hvor lenge man har bodd i Norge, at man skal ha plettfri vandel, være integrert, ha gode språkkunnskaper og kunne forsørge seg selv, før det er aktuelt med statsborgerskap.»
Det er nettopp derfor Listhaugs Facebook-innlegg fremstår som en overraskende og skarp korreksjon av Wiborgs linje. Når hun krever at personer med dobbelt statsborgerskap som begår gjengkriminalitet skal kunne fratas det norske og sendes ut, åpner hun for en politikk som ligger betydelig nærmere remigrasjon enn det talsmannen hennes har vært villig til å erkjenne.
Konflikten står dermed tegnet opp. Har FrP fortsatt Wiborgs linje, eller har partilederen allerede dratt partiet i en ny retning, der remigrasjon ikke lenger er et fremmed ord, men et politisk virkemiddel? Listhaugs innlegg antyder at dette ikke bare er retorikk, men en strategisk kursendring.
I et Europa der remigrasjon har blitt et samlende begrep på høyresiden, kan Listhaugs markering vise at FrP ønsker å være tidlig ute blant partiene på Stortinget.
