Strand kommune i Rogaland tar nå et dramatisk skritt mot å endre den over 70 år gamle språkpolitikken i grunnskolen. Levekårsutvalget har vedtatt å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning om målform, samtidig som de åpner for blandede klasser på tvers av bokmål og nynorsk, stikk i strid med opplæringslova.
Vedtaket, som ble gjort onsdag kveld 4. juni, markerer et politisk jordskjelv i Strand. Kommunedirektør Heidi Klaveness’ forslag om å tillate sammenslåing av elever med ulik målform ble vedtatt, til tross for protester fra både Arbeiderpartiet og lokale målformforkjempere. Sp strittet også imot folkeavstemningen.
Bakgrunnen: Nynorsk blir «etnisk»
Strandaskolen har hatt nynorsk som hovedmål helt siden 1954. Men i de senere årene har en tydelig trend utviklet seg: nesten alle elever med innvandrerbakgrunn velger bokmål. Dermed ender nynorskklassene i praksis opp med nesten utelukkende etnisk norske elever.
Ifølge kommunens egne rapporter skaper dette «ubalanse i gruppesammensetningen», og det pekes på at det har «negativ innvirkning på klasse- og læringsmiljø, sosial deltakelse og elevoppfølging».
På denne bakgrunn ble det vedtatt en rekke tiltak som skal tre i kraft fra skoleåret 2025–2026.
Dette ble vedtatt:
- Informasjonskampanje mot foreldre: Kommunen skal utvikle en informasjonsstrategi i samarbeid med barnehager og skoler for å påvirke foreldres målformvalg. Målet er å gjøre dem mer bevisste på hvordan valget påvirker klassesammensetning og skolemiljø. Informasjonsmøter i barnehagene skal være sentrale.
- Nynorsk for voksne: Ryfylke læringssenter skal vurdere å tilby opplæring på både bokmål og nynorsk, ettersom kommunen har nynorsk som hovedmål.
- Blande målformer i samme klasser: Skolene kan organisere undervisning på tvers av målform «der det er hensiktsmessig». Dette bryter imidlertid med opplæringslova, som slår fast at elever har rett på opplæring i egen målform dersom ti eller flere på trinnet velger det.
- Nye skolegrenser: Kommunedirektøren skal utrede endringer i kretsgrenser slik at nærskoleprinsippet også gjelder for elever fra gamle Heia skolekrets.
- Folkeavstemning: Det blir en rådgivende folkeavstemning om målform i de offentlige skolene i Strand. Kommunalsjef Guro Harboe Ur åpnet for at hver skole skal ha sin egen avstemning, noe som i praksis kan føre til at én skole har bokmål som hovedmål og en annen har nynorsk.
Politisk sprik og lokalt opprør
Vedtaket ble ikke gjort uten motstand. Arbeiderpartiets representanter Merete Heng og Grim Lura stemte imot punktet om fleksibel organisering på tvers av målformer. Senterpartiet og KrF stemte imot selve folkeavstemningen.
Lederen for Strand mållag, Lars Fossåskaret, kaller forslaget om blandede klasser «horribelt» og advarer mot at det vil skape store pedagogiske utfordringer.
– Å plassere elevene i klasser på tvers av målform er horribelt. Om de skal prøve å undervise i en samlet gruppe, får de et nytt pedagogisk problem rett i fanget, sa Fossåskaret til lokalavisen Strandbuen.
Han reagerer også kraftig på den planlagte informasjonsstrategien:
– Å velge språk er en demokratisk rett som foreldre har. Skal en begynne med informasjonsmøter der en nærmest etterlyser grunner som er reine og fine nok.
Også Noregs Mållag reagerer skarpt. Leder Peder Lofnes Hauge kaller utviklingen dypt problematisk i en uttalelse til Stavanger Aftenblad:
– Det er djupt problematisk at elevar og føresette som vel nynorsk som opplæringsspråk, nærast blir skulda for å ha underliggjande rasistiske motiv.
Han mener den virkelige segregeringen skjer i voksenopplæringen, og at det er urimelig at nynorsken får skylden.
Minoritetene: 5–10 %, men styrer hele språkpolitikken
Ifølge estimater basert på tall fra Statistisk sentralbyrå og lokale rapporter har mellom 165 og 330 av Strand kommunes 3 300 elever innvandrerbakgrunn, altså mellom 5 og 10 prosent. Likevel er dette nok til at kommunen nå vil avvikle et særnorsk språklig og kulturelt tilbud for alle elever, med mål om mer «balanserte og mangfoldige elevgrupper».
– FrP burde skamme seg
Vedtaket om å åpne for undervisning på tvers av målformer og avholde en rådgivende folkeavstemning om språk i Strandaskolen, har skapt sterke reaksjoner blant mange av kommunens innbyggere. Flere Rabulisten har snakket med opplever at kommunen ofrer språkleg og kulturell kontinuitet i møte med uklare mål om «mangfold» og «inkludering».
– Eg stemte på FrP fordi eg trudde dei ville stå opp mot galskapen. I staden støttar dei no eit forslag som betyr slutten for nynorsken i Strand. Eg er både skuffa og forbanna, sier en ung far som er bosatt i kommunene, som ønsker å være anonym, til Rabulisten.
Han reagerer sterkt på at både Fremskrittspartiet og Industri- og næringspartiet i levekårsutvalget stemte for kommunedirektørens forslag om å tillate sammenslåing av klasser på tvers av målform.
– Det er ingen tvil om kva som skjer her. Minoritetsspråklege vel bokmål, og då skal resten av oss, som har valt nynorsk i generasjonar tilpasse oss. Dette er ikkje integrering. Det er utsletting, seier han.
Han mener vedtaket er et knefall for «eit byråkratisk mangfoldstyrrani» som bruker fine ord om «inkludering» og «klassemiljø» for å pakke inn et reelt lovbrudd og kulturell ensretting.
– Eg trudde FrP skulle stå for vanlege folk, og INP for norsk sjølvråderett. No ser det ut som dei også har kjøpt heile pakka frå dei same som har skapt problemet. Det svir, seier han.
– No blir det framstilt som om vi er eit problem, som om vi bidreg til rasisme fordi vi vil ha barna våre i ein klasse med norskspråklege ungar. Det er heilt bakvendt. Det er ikkje me som segregerer, det er dei som vil fjerne nynorskklassene.
Den unge faren sier til Rabulisten at han ikke lenger vet hva han skal stemme ved årets valg.
– Eg har aldri stemt KrF eller Sp, men akkurat no er det dei som står opp for det som burde vere sjølvsagt: å følgje lova og respektere språkleg mangfald. FrP burde skamme seg.
Saken skal til endelig behandling i kommunestyret 18. juni. Saken ble bestilt i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2025. I saksutredningen har kommunen fått innspill fra barnehager, skoler, Ryfylke læringssenter, Kommunalt foreldreutvalg (KFU) og Strand mållag.
Rabulisten følger saken.
