I Frankrike trenger man ikke lenger forby et tidsskrift for å kneble det, det holder å la byråkratiet gjøre Jobben. Etter henlagte klager om «rasisme» og «homofobi» har staten fratatt La Furia pressegodkjenningen, og et av landets siste høyreorienterte satiriske magasiner er nå effektivt skjøvet ut av offentligheten.
Laurent Obertone og Marsault fordømmer en «administrativ heksejakt» mot deres satiriske tidsskrift, som er blitt fratatt presseakkrediteringen av CPPAP etter klager fra SOS Racisme og SOS Homophobie, selv om klagene senere ble henlagt.
I flere måneder har magasinet La Furia, grunnlagt av journalisten og romanforfatteren Laurent Obertone og tegneren Marsault, vært utsatt for det de omtaler som et reelt institusjonelt trakasseri.
Under påskudd av klager om «rasisme» og «homofobi» fra venstreradikale aktivistorganisasjoner, har Commission paritaire des publications et agences de presse (CPPAP) trukket tilbake tidsskriftets offisielle godkjenning, som er helt nødvendig for å kunne distribueres i kiosker til normal pris.
Problemet er at disse klagene siden er blitt henlagt av rettsvesenet på grunn av mangel på lovbrudd. Men den administrative beslutningen står fortsatt ved lag.
«Innholdet vårt skal visstnok være egnet til å støte leseren», forklarer Laurent Obertone. «Dette er altså den nye normen: det holder å forstyrre for å bli utestengt fra den offentlige samtalen.»
En mild, men effektiv sensur
La Furia er ikke formelt forbudt, det ville utløst et ramaskrik, men blir kvalt gjennom byråkratiske midler.
Uten CPPAP-godkjenningen mister magasinet tilgang til det vanlige distribusjonsnettverket, samt de postale og skattemessige fordelene som er forbeholdt pressen.
«Dette er en snikende form for sensur», kommenterer Marsault. «Man forbyr oss ikke å publisere, man gjør det bare umulig å eksistere.»
Kioskene, som nå står fritt til å avvise magasinet, vender det ryggen i stort omfang.Noen distributører, presset av truende brev fra SOS Racisme, skal til og med ha fjernet La Furia fra hyllene av frykt for kontroverser. Store kulturkjeder, som Cultura, ifølge forfatterne, skal ha fått interne instrukser om ikke lenger å stille ut magasinet. Dette melder Breizh-info.
Bak denne utestengelsen ser de to skaperne hånden til en ideologisert stat og et låst administrativt apparat.
Leder for CPPAP, minner de om, er statsrådgiver og medlem av etikkutvalget i France Télévisions, «med andre ord både dommer og part i et system der høyreorientert humor anses som uakseptabel».
«Det er ikke domstolen som dømmer oss, men en kommisjon. Ingen dommer, ingen lovbrudd, bare en mening: humoren vår faller ikke i smak hos de selvutnevnte mesterne av toleranse.»
La Furia ble ellers godkjent i 2022 ved oppstarten, og de seksten første utgavene passerte uten problemer gjennom de vanlige kontrollene. Det skulle bare ett angiverbrev til for at et politisert byråkrati plutselig bestemte at magasinet ikke lenger passet inn i det «mangfoldet» det selv hevder å forsvare.
Et «gallisk» humorideal gjort subversivt
Ironien i saken, påpeker Obertone og Marsault, er at den provoserende humoren, tidligere et varemerke for venstresiden, nå kriminaliseres når den kommer fra høyresiden.
«Vi gjør det Charlie Hebdo gjorde på 1980-tallet», forklarer Marsault, «bortsett fra at makten over kulturen nå har skiftet side. Det som fikk folk til å le den gang, gir forbud i dag.»
La Furia har en uærbødig tone, med politisk satire, karikaturer, kulturspalter og dyptpløyende artikler.
Magasinet trykker både bitende tegninger og tekster skrevet av identitære og ukonvensjonelle forfattere.
Målet, ifølge grunnleggerne, er å gjenoppvåke bevisstheten:
«Vi vil snakke til den vanlige franskmannen, han som blir foret med Netflix og ferdigproduserte nyhetssendinger. Vi vil si til ham: ‘Våkn opp, se virkeligheten.’»
Motangrep: støtte fra leserne
Som svar på den administrative utestengelsen oppfordrer La Furia nå leserne til mobilisering.
«Vi er ikke avhengige av milliardærer eller subsidier. Overlevelsen vår hviler på abonnementene», forklarer Obertone. «Enten støtter leserne oss, eller så forsvinner vi.»
Appellen ser ut til å ha virkning: mange støttespillere har meldt seg, et tegn på reell solidaritet blant dissidentmedier. Men magasinet er fortsatt truet: anken til forvaltningsdomstolen kan bli liggende i opptil to år før behandling. «Målet er klart: å la oss dø en langsom død.»
Saken La Furia illustrerer hvordan staten og visse aktivistorganisasjoner prøver å snevre inn grensene for hva som kan sies offentlig.
Under dekke av «kamp mot hat» blir hele deler av den ukonforme satiren nå kastet ut av det offentlige rom. «I dag sensurerer de La Furia. I morgen blir det et annet medium, så en forfatter, så en vanlig borger», advarer Marsault. «Alle får sin tur.»
Grunnleggerne forblir likevel optimistiske:
«For hver sensurkampanje blir motreaksjonen sterkere. Vi har valgt å le av det, for det er fortsatt den beste måten å gjøre motstand på.»
