En ny rapport fra det franske demografiske forskningsinstituttet INED viser at 34 prosent av Frankrikes befolkning er innvandrere eller barn og barnebarn av innvandrere. Studien beskriver omfattende demografiske endringer, samtidig som den peker på store forskjeller i integreringen mellom innvandrere fra Europa og fra andre deler av verden.
En ny rapport fra det franske demografiske forskningsinstituttet INED viser at 34 prosent av Frankrikes befolkning enten er innvandrere eller barn eller barnebarn av innvandrere. Studien beskriver samtidig hvordan innvandringen i hovedsak kommer fra områder utenfor Europa, og hvordan ulike innvandrergrupper har forskjellig grad av integrering.
Rapporten er omtalt av Charles Cornish-Dale i det amerikanske magasinet The Spectator.
Omfattende studie
Rapporten bygger på intervjuer med nærmere 30.000 personer bosatt i Frankrike, gjennomført fra 2019 og framover. Ifølge forskerne har mer enn 40 prosent av befolkningen en eller annen tilknytning til innvandring, enten gjennom egen bakgrunn eller gjennom ekteskap i familien.
Blant innvandrere mellom 18 og 59 år kommer 32 prosent fra Nord-Afrika, 20 prosent fra Afrika sør for Sahara, 16 prosent fra Asia og 28 prosent fra andre europeiske land.
Frankrike har tradisjonelt ikke registrert befolkningen etter etnisitet eller rase i sine folketellinger. Dette bygger på landets grunnlov, som slår fast at republikken er «udelelig» og skal sikre likhet mellom alle borgere uavhengig av opprinnelse, rase eller religion. Datavernlovgivningen begrenser også innsamling av slike opplysninger.
Integrering varierer
INED har også undersøkt integrering og assimilering blant ulike grupper.
Forskerne skriver at etterkommere av europeiske innvandrere i større grad «distanserer seg fra foreldrenes opprinnelse» og blir mindre synlige som egen gruppe i samfunnet. For innvandrere og etterkommere med bakgrunn utenfor Europa finner forskerne en annen utvikling.
Rapporten konkluderer med at resultatene utfordrer en enkel forestilling om at tilknytningen til opprinnelseslandet gradvis forsvinner over generasjoner. I stedet beskrives en utvikling preget av det forskerne omtaler som «hybridisering» og framvekst av etniske og rasialiserte identiteter.
Kobles til debatten om «Den store utskiftningen»
Cornish-Dale setter rapporten inn i den pågående franske debatten om forfatteren Renaud Camus‘ begrep «Den store utskiftningen», lansert i 2010. Camus har beskrevet omfattende demografiske endringer som en utskiftning av den historiske befolkningen gjennom masseinnvandring.
Artikkelforfatteren argumenterer for at de nye tallene gjør det vanskeligere å avvise at Frankrike gjennomgår store demografiske endringer. Samtidig understreker han at Camus selv har avvist at utviklingen skyldes en hemmelig sammensvergelse. Ifølge Camus er endringene et resultat av langsiktige samfunnsutviklinger som globalisering, industrialisering, kapitalisme og svekkede nasjonale og kulturelle skiller.
Politisk uenighet
Artikkelen peker også på at debatten om demografiske endringer har utviklet seg politisk i Frankrike.
Lederen for venstrepartiet La France Insoumise, Jean-Luc Mélenchon, har tidligere omtalt dagens Frankrike som et «kreolisert» samfunn og uttalt til den nasjonalkonservative politikeren Éric Zemmour: «Ja, herr Zemmour, det finnes en stor utskiftning.»
Mens Zemmour har brukt demografiske endringer som et argument for en strengere innvandringspolitikk, har Mélenchon fremstilt utviklingen som grunnlaget for et nytt og mer mangfoldig Frankrike.
Den nye INED-rapporten tar ikke stilling til denne politiske debatten, men presenterer statistiske analyser av befolkningens sammensetning og utvikling.
