Det franske magasinet Frontières har utløst politisk storm med sin nyeste utgave, som navngir tretti ordførere anklaget for å samarbeide med islamismen. Nummeret, med tittelen «Collabos: disse ordførerne som samarbeider med islamismen», har ført til raseri, søksmål og en ny debatt om lokalpolitikeres rolle i islamiseringen av Frankrike.
I dette nummeret presenterer Frontières en «Topp 30»-liste over ordførere fra alle politiske partier. Dossieret går i detalj gjennom deres kommunale beslutninger, kompromisser og forbindelser, som redaksjonen tolker som så mange former for ettergivenhet overfor press fra religiøse eller kulturelle grupper. I tillegg inneholder bladet en undersøkelse av det blomstrende halal-markedet, en oversikt over den raske økningen i antallet moskeer i Frankrike, samt intervjuer og analyser fra eksperter som Florence Bergeaud-Blackler og Majid Oukacha.
Som forventet har utgivelsen skapt sterke reaksjoner blant de omtalte ordførerne. Ordførerne i Annecy, François Astorg (EELV), og i Annemasse, Christian Dupessey (PS), som begge står på listen, og sannsynligvis vil få følge av flere, har kunngjort at de vil anmelde magasinet for ærekrenkelse. I en felles uttalelse fordømmer de det de kaller en «farlig kampanje for stigmatisering» og avviser beskyldningene som «grunnløse». Dette melder Breizh-info.com.
Språket som brukes av magasinet, særlig bruken av ordet «collabos» (kollaboratør), beskrives av de berørte politikerne som «fornærmende» og «farlig». Flere hevder at uttrykket antyder en sammenligning med kollaboratørene under Vichy-regimet. De sier at de vil gå til rettslige skritt for å «forsvare æren» til sine kommuner og innbyggere.
En redaksjonell linje uten unnskyldninger
Det er ikke første gang Frontières skaper oppstandelse. Tidligere undersøkelser om innvandring, advokater som forsvarer ulovlige migranter og nettverkene til den radikale venstresiden har allerede ført til flere rettssaker og politiske konfrontasjoner. Redaksjonen, som beskriver seg selv som en høyreorientert versjon av Médiapart, ble grunnlagt i 2021 av Erik Tegnér. Den erklærer åpenlyst at målet er å bryte tabuer og avsløre de «kompromisser» den mener ligger bak islamismens fremmarsj i Frankrike.
Kontroversen har bare økt interessen for dette nummeret, som allerede omtales som et av de mest omdiskuterte i magasinets unge historie. Mens kritikere fordømmer det de kaller en «hatdrevet avsporing», ser lesere og støttespillere det som et eksempel på kampjournalistikk som tar opp spørsmål den etablerte pressen unngår.
Blir dette nye nummeret av Frontières enda et vendepunkt i den eksplosive debatten om islamisering og lokale myndigheters ansvar i Frankrike? Én ting er sikkert: polemikken er allerede i full gang.
