Etter mer enn ti år som utskjelt høyreekstremist står Johan Slåttavik frem i et oppsiktsvekkende intervju med avisen Dagen. Der forteller han om tro, anger og tilgivelse og om hvordan en brutal voldtekt i Trondheim i 2011, og tapet av både mor og søster, førte ham inn i en mørk spiral av raseri og bitterhet. Nå har han har vendt seg bort fra hatet og funnet et nytt liv i kirken.
Etter mange år som fordømte Breivik-sympatisør, står Johan Slåttavik nå frem i et omfattende intervju med avisen Dagen. Der forteller 40-åringen fra Trøndelag om tro, anger og et liv som har tatt en dramatisk vending.
«Jeg har feilet totalt i å elske min neste som meg selv», sier Slåttavik til Dagen.
I intervjuet, ført i pennen av Espen Ottosen, fremstår Slåttavik som en reflektert og rolig mann, langt unna den polemiske figuren han tidligere var kjent som.
En hendelse som endret alt
Slåttavik forteller at veien mot høyresiden startet med en voldtektssak i Trondheim i 2011.
«En 14 år gammel jente ble overfalt og voldtatt av flere menn i Trondheim. Det skjedde bare noen få hundre meter fra Slåttaviks daværende bosted.»
«Hun tok livet sitt noen uker senere,» forteller Slåttavik.
Hendelsen gjorde sterkt inntrykk, men det var særlig pressedekningen som utløste hans sinne. «Jeg opplevde at den rystende ugjerningen ble bagatellisert, blant annet av politikere,» sier han.
Han skrev deretter en skarp post på Facebook som ble fanget opp av antirasister. De tok kontakt med arbeidsgiveren hans og fortalte at han var høyreekstrem.
Resultatet ble at han mistet jobben som budbilsjåfør.
«Aktivistene på venstresiden vil bekjempe hat, polarisering og høyreekstremisme. Men metodene de benytter skaper ironisk nok mer hat og polarisering,» sier Slåttavik.
Fra raseri til anger
I årene etter ble Slåttavik aktiv i blant annet Allianseungdommen i Trøndelag. Og skrev et mye omtalt innlegg på Facebook der han viste forståelse for terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli.
«Jeg var egentlig ikke motivert av ideologi eller politikk. Det var personlige opplevelser som gjorde meg høyreekstrem,» sier han i intervjuet.
Han forteller at han ble drevet av bitterhet, og at han etter hvert mente at «alle broer var uansett brent».
«Jeg syntes også at begrepet i stor grad ble brukt for å stemple mennesker og stanse viktige debatter,» sier han.
Da Dagen tok kontakt med Johan Slåttavik for et intervju, var han i utgangspunktet skeptisk. Han fryktet at gamle utsagn igjen skulle hentes frem for å stemple ham som ekstremist, slik han hadde opplevd flere ganger tidligere.
Bare året før hadde han blitt utnevnt til legdommer i Trøndelag tingrett. Kort tid etter publiserte Adresseavisen en stor sak om ham, der AUFs leder Gaute Børstad Skjervø omtalte ham som «en av Trøndelags mest uttalte høyreekstreme i årene etter 2011».
Slåttavik opplevde at verken journalisten eller Børstad Skjervø la vekt på at han i samme artikkel tydelig sa at han tok «sterk avstand fra» sin fortid.
Troens vendepunkt
De mest gjennomgripende endringene i livet til Johan Slåttavik kom etter en dyp personlig krise rundt 2020. Sorgen ble forsterket da både moren og søsteren hans døde med et halvt års mellomrom. Midt i denne mørke perioden opplevde han det han beskriver som et vendepunkt, et møte med Gud omkring 2021, som skulle endre alt.
«Jeg opplevde ikke da bare sorg, men kjente på en forferdelig syndenød. Det var helt forferdelig, som å stirre ned i en bunnløs avgrunn med høydeskrekk. Men jeg opplever at Jesus fant meg, løftet meg opp og bar meg hjem,» sier han.
Han beskriver at troen gav ham en ny forståelse av seg selv og andre.
«Jeg ser ikke på samfunnsengasjement som noe feil i seg selv, men jeg innså at jeg hadde sviktet i å elske min neste som meg selv.»
«Nå tenker jeg at meningsmotstandere er mennesker som Gud vil at skal bli frelst. Da blir det feil å tilnærme meg dem som fiender,» sier Slåttavik.
Et liv i kirken
I dag er Johan Slåttavik kirketjener i en konservativ luthersk menighet i Trondheim. Han forteller at han finner ro i kirkens stillhet, og at han har lagt internettaktivismen bak seg.
«Jeg er nok en einstøing,» sier han.
Han bruker mye tid på teologisk lesning, og er aktiv i kristne diskusjoner på nettet, men med et helt annet utgangspunkt enn før.
Han viser til Efeserbrevet, og sier:
«Den åndelige kampen er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»
«Jeg anser terrorisme og vold, uansett hva den er motivert av, som en synd mot Gud. Eneste unntak er rettmessig krigføring mellom nasjonalstater og statens korrekte praktisering av strafferett,» sier han.
Kritikk av tidsånden
Slåttavik uttrykker i intervjuet skepsis til livssynshumanismen, som han mener fortrenger Gud og nåden fra samfunnets etikk.
«Tidsånden har ingen plass for nåde og tilgivelse. Selv om jeg har gått ut og offentlig beklaget ting jeg har sagt, blir ingenting bedre. Jeg tror det skyldes at en del venstreradikale er avhengig av å ha et fiendebilde,» sier han.
Han sier at han fortsatt er konservativ i teologien og at han ønsker en kirke «hvor ordet forkynnes klart, hvor sakramentene forvaltes rett og hvor det er fokus på å ta et oppgjør med synden».
«En liberal kirke har ikke dette, og mange kirker gir syndens tillatelse fremfor syndenes forlatelse,» sier han.
Etter mange år i politisk storm sier Slåttavik at han nå søker et stillferdig liv. Han har startet eget firma, tjener sine egne penger, og deltar jevnlig i gudstjenester.
«Jeg trenger en kirke hvor ordet forkynnes klart, hvor sakramentene forvaltes rett og hvor det er fokus på å ta et oppgjør med synden,» sier han.
