Fra Paris til Roma, fra bondeopprør til nasjonalkonservatisme: Europa vender ryggen til klimahykleriet.
En ny bevegelse vokser frem på høyresiden i Europa. Den forkaster både globalismens grå teknokrati og venstresidens klimamoralisme, og taler i stedet for en åndelig og nasjonalt forankret økologi. Den kalles «Degrowther Right» og Jacobin Magazine, et venstreorientert tidsskrift, advarer mot fenomenet.
Venstresidens grønne illusjoner
Den franske kommentatoren Eugénie Bastié, kjent fra Le Figaro, gjorde det klart på CNews at «de grønne har en grunnleggende selvmotsigelse». De vil redusere utslipp, men uten å endre livsstil. «Ekte nedvekst», sier hun, «vil bety slutten på 35-timersuken og feriene, og tvinge folk tilbake til jordene.»
Venstresidens drøm om å redde planeten uten å ofre noe er, ifølge Bastié, en løgn. Kampen mot klimakrisen vil nødvendigvis bety mindre forbruk og lavere levestandard. «Det er dilemmaet i vår tid», sier hun, «mellom nedvekst og velstand.»
Scrutons arv: åndelig økologi
Bak denne nye høyrebevegelsen står en rekke konservative tenkere, fremfor alt briten Roger Scruton. Han kalte troen på «fremskritt» en pervers overtro og hevdet at sann økologi er å forsvare hjemmet, ikke økonomien.
Scrutons tanker har fått fotfeste i hele Europa. I Italia siteres han ofte av statsminister Giorgia Meloni og hennes parti Fratelli d’Italia. Partiets økologitalsperson Nicola Procaccini sier at «økologi handler om å ta vare på sitt eget hjem», og at høyresiden står for en «åndelig» naturforståelse i motsetning til venstresidens «materialisme».
De Benoist og Arne Næss
Også den franske filosofen Alain de Benoist har satt sitt preg på denne tenkningen. Han mener at sann økologi er konservativ, fordi den forsvarer økosystemer, røtter og naturlige grenser. Han avviser både kapitalismens rovdrift og kommunismens industridyrkelse, og forsvarer en «dyp økologi» bygget på harmoni mellom folk og landskap.
For De Benoist er naturen ikke et marked, men et hjem. Hans slagord kunne vært «Bevar jorden, bevar folket».
Det er verdt å huske at selve begrepet «dypøkologi» ble formet av en nordmann, filosofen Arne Næss. Han hevdet at mennesket må se seg selv som en del av naturen, ikke dens herre. Næss’ tanker ble raskt fanget opp av miljøbevegelser verden over, men de har også et tydelig slektskap med den konservative forståelsen av sted, grenser og måtehold. Hans idé om «økologisk selvrealisering». at mennesket finner mening i å leve i balanse med sitt naturlige miljø, står nær den europeiske høyre-økologiens krav om røtter, arv og ansvar. I sin mest ærlige form er Næss’ filosofi ikke globalistisk, men lokalt forankret og anti-moderne: Et forsvar for livets orden slik den faktisk er.
Bøndene som naturens forsvarere
I Nederland har BoerBurgerBeweging (BBB) blitt selve symbolet på denne bevegelsen. Partiet hevder at bøndene, ikke bybyråkratene, er de sanne vokterne av naturen. Med traktorer og grønne bannere har de fylt gatene i Amsterdam og Brussel for å protestere mot EUs klimadiktat og nitrogenrestriksjoner.
For BBB handler miljøvern ikke om å pålegge skatter og regler, men om å la folk som lever i og av naturen selv ta vare på den.
I EU-parlamentet går høyrepartier som Fratelli d’Italia, Rassemblement National og Fidesz nå sammen for å stanse Green Deal, Brussel-byråkratenes plan om «karbonnøytralitet» innen 2050. De krever i stedet en realistisk, nasjonalt forankret miljøpolitikk.
Marine Le Pens allierte Jordan Bardella kaller Green Deal «et ideologisk prosjekt som truer europeisk vekst». Europa, sier han, trenger en «pragmatisk og realistisk miljøvisjon», ikke en «økologisk planøkonomi».
Fra ideologi til identitet
Ved møter som National Conservatism Conference har talere fra hele kontinentet krevd en ny høyre-økologi som setter familie, tradisjon og jord i sentrum. De taler om «lokalisme mot globalisme», om «folk og land» mot kosmopolitisk byelitisme og masseinnvandring.
Selv Jacobin innrømmer at venstresiden taper terreng. Mens de snakker om «grønn vekst» og «mangfold», bygger høyresiden en ny, moralsk fortelling, en som forener naturvern med nasjon, plikt og arv.
Den konservative økologien begynner med en enkel erkjennelse: Naturen er ikke vår eiendom, men vårt hjem. Den binder sammen de døde, de levende og de ufødte. Den minner oss om at sivilisasjonens overlevelse krever måtehold, tilhørighet og respekt for det som er gitt.
