Europa står ved et veiskille. mens vanlige folk sliter med skyhøye priser, tapte arbeidsplasser og økende kriminalitet, opptrer lederne som om virkeligheten ikke angår dem. De kombinerer grønn fanatisme som knekker økonomien med en farlig krigsiver som kan trekke hele kontinentet inn i en storkonflikt. Resultatet er en trykkoker av sosial uro, politisk uansvarlighet og militær eskalering. Spørsmålet er ikke lenger om Europa tåler dette, men hvor lenge det kan gå før alt eksploderer.
Av: Kjell Arne Thomassen.
Europas ledere har forvandlet seg til en gjeng ego-drevne politikere som prioriterer egen makt og ideologiske drømmer over folks velferd. De pusher en eskalering mot en stormakt, samtidig som de har rasert økonomien med grønne feberfantasier. Tror de virkelig på dette? Eller er det bare et spill for å holde seg i posisjon? I en tid der Europa allerede koker av indre konflikter fra massiv innvandring, vold og kaos, risikerer de å tenne en trykkoker som kan eksplodere i fullskala krig.
Den grønne politikken skulle redde kloden, men har i stedet knekt økonomien. Energipriser har doblet seg, fabrikker stenger, og avhengighet av råvareimport gjør Europa sårbart for globale sjokk. Milliarder er sløst på subsidier til vind og sol som ikke leverer stabil kraft. Resultatet er inflasjon, høyere regninger og tapte arbeidsplasser, mens vanlige familier betaler prisen. Samtidig øker lederne faren for krig. I stedet for å søke en rask avslutning på konflikten i Ukraina, velger de å eskalere med flere våpen og soldater. De opptrer som om en krig i Europa er et spill uten konsekvenser, men virkeligheten er at missiler raskt kan slå ut energi, infrastruktur og økonomiske sentra.
USA kan heller ikke bistå i stor skala, da de er opptatt med egne problemer. Ironisk nok er ledernes grønne retorikk tomme ord når det gjelder krig. Krig ødelegger miljøet mer enn noe annet: utslipp, forurensning, skogbranner, ødelagte habitater og kjernefysisk risiko. En fullskala krig i Europa ville forurense luft, jord og hav i tiår fremover.
Europa er allerede en trykkoker. Med massiv innvandring, økende kriminalitet og spenninger mellom befolkningsgrupper, vokser risikoen for sosial uro. Vold, hat og polarisering setter samfunnet under press, og en ytre krise som krig vil kunne utløse enda større kaos.
Dette er ren uansvarlighet. Lederne setter liv på spill med sin kombinasjon av grønn fanatisme, krigsiver og ignorering av indre problemer. Den eneste løsningen er å erstatte dem med ledere som setter fred, økonomi og sikkerhet først, ellers risikerer Europa å eksplodere i krig, kaos og lidelse.
