Den irske forfatteren og kommentatoren Keith Woods sier han har mistet tilgangen til Stripe og store deler av sine digitale inntekter etter at virksomheten hans ble registrert i Visa Merchant Screening Service. Norske Legatum Publishing fordømmer det de omtaler som økonomisk sensur, mens Martin Sellner og Dries Van Langenhove advarer om at politisk virksomhet i praksis kan kveles dersom aktivister stenges ute fra den digitale økonomien. Dokumentasjon fra Visa og en omfattende analyse fra Bits about Money viser samtidig hvor stor makt betalingsleverandører, banker og private screeningtjenester har fått over hvem som slipper til i den finansielle infrastrukturen.
Keith Woods beskriver det som «den verste sensuren hittil».
Den irske forfatteren og politiske kommentatoren offentliggjorde 6. august at han etter flere år med utestengelser fra ulike plattformer nå også har mistet muligheten til å bruke Stripe og en rekke andre betalingsformidlere.
Woods sier at Stripe kontaktet ham og opplyste at nettstedet hans var blitt registrert i Visa Merchant Screening Service, VMSS. Ifølge Woods førte dette til at Stripe avsluttet betalingsbehandlingen hans.
The worst censorship yet.
— Keith Woods (@KeithWoodsYT) August 6, 2026
After years of deplatforming, I’ve now been placed on a payment-industry blacklist that means I can no longer use Stripe or many other payment processors.
But I’m not going anywhere. Here’s what happened, and how you can support my work going forward. pic.twitter.com/HI2FkvS6fC
Konsekvensene skal ha vært omfattende. Stripe ble brukt både for betalte abonnementer på Substack, salg gjennom Gumroad og enkelte annonseutbetalinger. Woods anslår selv at mellom 95 og 98 prosent av støtten han tidligere mottok gjennom disse kanalene forsvant nærmest over natten. SubscribeStar skal nå være den viktigste gjenværende betalingskanalen hans.
På sin egen nettside opplyser Woods at han etter flere år med utestengelser nå er satt på en svarteliste i betalingsindustrien som gjør at han ikke lenger kan bruke Stripe eller en rekke andre betalingsformidlere. Han opplyser også at han dermed ikke lenger kan motta betalte abonnementer gjennom Substack.
Woods hevder at dette er politisk motivert. Han påpeker han ikke har hatt problemer med tilbakeføringer, bedrageri eller misfornøyde kunder som etter hans syn kan forklare tiltaket.
Ifølge Woods fortalte Stripe ham at oppføringen skal ha blitt gjort av en annen betalingsformidler året før. Han sier Stripe ikke ville opplyse hvilken aktør som sto bak registreringen, og at han derfor har sendt forespørsler etter EUs personvernregler til tidligere betalingsleverandører for å finne ut hvem som registrerte ham og på hvilket grunnlag.
Visas eget system for avsluttede kundeforhold
VMSS er et reelt og omfattende system. Visa beskriver Visa Merchant Screening Service som et sentralt risikoverktøy og en database som gjør det mulig for betalingsinnløsere å kontrollere om en forhandler eller annen betalingsaktør tidligere har fått et kundeforhold avsluttet av en annen innløser.
En aktør som avslutter et kundeforhold og mener Visas kriterier er oppfylt, skal registrere opplysninger om den aktuelle virksomheten i systemet. Andre innløsere kan deretter kontrollere databasen før de inngår et nytt kundeforhold.
Visas offentlig tilgjengelige dokumentasjon viser at globale VMSS koder blant annet omfatter omfattende bedrageri, uvanlig mange betalingstvister, transaksjonsvasking, ulovlige transaksjoner, brudd på avtaler, brudd på Visa regler, insolvens, identitetstyveri og diskvalifikasjon fra Visa systemet.
Det finnes ingen uttrykkelig kode for politiske meninger i den offentlig tilgjengelige listen.
Samtidig understreker Visa et viktig prinsipp. En innløser skal ikke nekte å inngå en avtale utelukkende på bakgrunn av informasjonen som ligger i VMSS. Ved treff skal innløseren undersøke saken nærmere og kontakte aktøren som foretok registreringen. Visa opplyser også at selskapet ikke garanterer at opplysningene i VMSS til enhver tid er fullstendige eller korrekte.
Woods’ sak handler dermed ikke bare om at navnet hans angivelig finnes i en database, men om hvordan betalingsformidlere og innløsere deretter vurderer og bruker opplysningene.
Har vært utestengt en rekke ganger tidligere
Dette er langt fra Woods’ første møte med utestengelser. Han opplyser at han tidligere har mistet tilgangen til PayPal, Patreon, Ko-fi og Buy Me a Coffee. YouTube kanalen han hadde bygget opp gjennom fem år ble også fjernet.
Woods knytter selv en kraftig økning i presset mot ham til perioden fra 2023, da han fikk betydelig oppmerksomhet på sosiale medier og blant annet engasjerte seg i kampanjen «Ban the ADL». Han sier også at presset økte etter 7. oktober 2023, da han ble en markant kritiker av Israel og av det han omtaler som sionistisk innflytelse.
Han viser blant annet til at Media Matters for America publiserte kritiske artikler om at han kunne motta penger gjennom Buy Me a Coffee og YouTubes Super Chats. Kort tid senere mistet han både YouTube kanalen og Buy Me a Coffee kontoen.
Han hadde derfor satset stadig sterkere på Substack. Woods sier nyhetsbrevet på et tidspunkt var blant de mest leste i Irland og nådde topp 50 i politikkategorien på Substack.
At Stripe tidligere hadde avvist press om å utestenge ham skal ifølge Woods ha vært en viktig grunn til at han oppfattet Substack løsningen som relativt trygg.
Også andre tjenester skal ha stengt døren. Woods opplyser at han nylig ble utestengt fra Anthropic sin KI-tjeneste Claude etter at automatiske systemer hadde flagget signaler knyttet til kontoen hans.
Han er også blitt nektet innreise til USA. Woods sier han tidligere reiste til landet gjennom ESTA ordningen, men senere fikk avslag både på ESTA og på turistvisum. Under intervjuet ved den amerikanske ambassaden hevder han at en ambassadeansatt viste til materiale fra Southern Poverty Law Center (SPLC).
Legatum Publishing går ut med full støtte
Det norske forlaget Legatum Publishing går nå offentlig ut til støtte for Woods. Forlaget mener utviklingen viser at økonomisk tilgang i økende grad er blitt en del av kampen om ytringsfriheten.
Legatum Publishing skriver følgende i sin støtteerklæring som er publisert på blant annet X:
Støtteerklæring fra Legatum Publishing til Keith Woods
Legatum Publishing ønsker å uttrykke sin fulle støtte til den irske forfatteren og kommentatoren Keith Woods etter at han er blitt utestengt fra sentrale betalingstjenester og satt på det han selv beskriver som en svarteliste i betalingsindustrien.
I en tid der stadig mer av samfunnslivet flyttes over til digitale plattformer, er tilgang til betalingsløsninger en grunnleggende forutsetning for ytringsfrihet, journalistikk, forlagsvirksomhet og politisk aktivisme. Når enkeltpersoner mister muligheten til å motta betalinger, abonnementsinntekter og donasjoner på grunn av sine politiske meninger, representerer dette en alvorlig trussel mot det åpne ordskiftet.
Selv om enkelte sosiale medier i dag gir større rom for kontroversielle synspunkter enn tidligere, ser vi samtidig at økonomisk sensur og såkalt «debanking» blir stadig mer utbredt. Utestengelse fra betalingssystemene er en stille og effektiv form for undertrykkelse som kan gjøre det praktisk umulig å drive med aktivisme, journalistikk og idéformidling i det 21. århundret.
Utviklingen er særlig bekymringsfull i en fremtid der kunstig intelligens, automatisering og digitale betalingssystemer vil dominere stadig flere deler av samfunnet. Dersom politiske dissidenter og regimekritikere kan stenges ute fra den digitale økonomien, står vi overfor en eksistensiell utfordring for ytringsfriheten.
Legatum Publishing mener at ingen bør fratas grunnleggende økonomiske tjenester på grunn av sine politiske standpunkter. Vi fordømmer også beslutningen om å nekte Keith Woods innreise til USA.
Uavhengig av politiske uenigheter må prinsippet om fri meningsutveksling og lik tilgang til samfunnets infrastruktur forsvares. Et samfunn der banker og betalingsleverandører avgjør hvem som får delta i den offentlige debatten, er ikke et fritt samfunn.
Vi oppfordrer derfor alle som er opptatt av ytringsfrihet og politisk pluralisme til å stå imot økonomisk sensur og støtte arbeidet for åpne og nøytrale betalingssystemer.
Sellner: Krypto alene løser ikke problemet
Den østerrikske remigrasjonsaktivisten Martin Sellner har også kommentert utviklingen.
Sellner har selv hatt omfattende problemer med banker og betalingsleverandører og mener det er for enkelt å svare på denne typen utestengelser med at de rammede bare kan bruke kryptovaluta.
I en kommentar skriver Sellner, her oversatt til norsk av Rabulisten:
«Mange svarer på debanking med rådet om å bare bruke krypto. Det fungerer ikke, på grunn av dere.
Jeg er takknemlig for Monero, og jeg bruker det så mye jeg kan. Men det er ingen erstatning for Stripe og PayPal, akkurat som Rumble ikke er noen erstatning for YouTube i Europa.
Folk vil bare ha det enkelt når de ser på politisk innhold på fritiden. De vil ikke gå inn på tungvinte plattformer. Når de ønsker å støtte noen, vil de ikke måtte installere apper, kjøpe krypto og gå gjennom kompliserte prosesser.
Det er svært ofte en beslutning som tas der og da. Det må være ett, maksimalt tre klikk, ellers skjer det ikke.
Flertallet av folk, dersom du ikke lenger er på YouTube og ikke har Stripe eller PayPal, går ikke langt ut av sin vei for å støtte deg. De går ganske enkelt over til å se på og støtte noen andre.
Det er slik systemet kan luke ut bestemte personer og bevegelser. De deplatformer og debanker ikke alle. Ved å gjøre det på denne måten blir det enda vanskeligere, fordi folk ikke ser dette som et stort problem, og de som ikke rammes bryr seg ikke i det hele tatt. De tjener på det på en måte, fordi de ‘arver’ alle seerne og støttespillerne til dem som blir ødelagt.
På den måten kan eksterne krefter enkelt løfte frem eller dempe bestemte deler av en politisk bevegelse gjennom selektiv debanking og deplatformering.
Det har vært en stille massakre som har pågått siden 2015.
Den eneste motstanden kom da Musk skapte X.
Denne hendelsen var viktigere og fikk større konsekvenser enn noen valgseier de siste tiårene.»
Sellners poeng er at et teknisk alternativ ikke nødvendigvis er et reelt markedsalternativ dersom det innebærer langt flere trinn for vanlige støttespillere.
For en politisk kommentator som lever av hundrevis eller tusenvis av små abonnementer, kan selv noen få ekstra trinn mellom ønsket om å støtte og selve betalingen få store konsekvenser.
Dries Van Langenhove: Kan bli en eksistensiell trussel
Også den belgiske remigrasjonsaktivisten og tidligere parlamentarikeren Dries Van Langenhove reagerer kraftig.
Han mener den økte ytringsfriheten på enkelte sosiale medier kan gi et misvisende bilde dersom politiske aktører samtidig stenges ute fra den økonomiske infrastrukturen.
Van Langenhove skriver, her oversatt til norsk av Rabulisten:
«Svært relevante argumenter fra @KeithWoodsYT. Ikke la dere villede av den relative friheten vi har på X eller de kontroversielle tingene som tillates, eller som ikke lar seg stoppe, på andre plattformer.
Sensuren mot nasjonalister fortsetter og blir på mange måter verre. Uten tilgang til betalingsleverandører er aktivisme i det 21. århundret nærmest umulig.
I en verden som snart vil være fullstendig dominert av KI og automatiserte digitale betalinger, blir dette en eksistensiell trussel som må løses raskt. Vil @XMoney løse debanking? Vil @monflofinance? Eller en utbredt og brukervennlig @monero applikasjon? Den som løser dette vil ha gjort mer for Europas overlevelse enn noen kan forestille seg. Vi må fortsette å rette oppmerksomheten mot dette.
Det faktum at Keith også er blitt utestengt fra USA er rystende.»
Bits about Money beskriver en langt større infrastruktur
Saken rundt Woods kommer samtidig som betalingsindustriens rolle i politisk og ideologisk screening er blitt gjenstand for økende oppmerksomhet i USA.
Patrick McKenzie, som skriver nettstedet Bits about Money, publiserte 1. mai en omfattende gjennomgang av hvordan banker, betalingsleverandører og teknologiselskaper bruker eksterne databaser og screeningprodukter for å vurdere kunder og transaksjoner.
McKenzie arbeidet selv i Stripe fra slutten av 2016 til begynnelsen av 2023 og opplyser at han fortsatt er rådgiver for selskapet. Han understreker samtidig at Stripe ikke nødvendigvis deler synspunktene han fremmer i sine egne publikasjoner.
Utgangspunktet hans er at mye av den moderne finanssektoren er bygget opp rundt automatiske eller halvautomatiske kontrollsystemer.
Banker er pålagt å kontrollere kunder mot offentlige sanksjonslister som den amerikanske OFAC listen. I praksis kjøper mange finansforetak slike funksjoner fra spesialiserte leverandører som samler en lang rekke databaser i samme system.
Det betyr at en kunde kan bli kontrollert ikke bare mot statlige sanksjonslister, men også mot tiltaler, medieomtale, lister over politisk eksponerte personer og ulike private risikovurderinger.
McKenzie beskriver dette som en «pipeline», der et treff kan sendes gjennom automatiske systemer, algoritmer og menneskelige kontrollører før en konto enten godkjennes, undersøkes eller avsluttes.
SPLC-lister brukt som screeningverktøy
Et av de mer kontroversielle eksemplene McKenzie trekker frem er Southern Poverty Law Centers lister over personer og organisasjoner SPLC klassifiserer som ekstremister eller hatgrupper.
Ifølge McKenzie blir SPLCs materiale pakket inn i kommersielle screeningprodukter som igjen kan brukes av selskaper og finansinstitusjoner.
I noen systemer skal et treff bare fungere som rådgivende informasjon som et menneske senere vurderer. I andre sammenhenger beskriver han prosesser der en oppføring kan få mer direkte konsekvenser for om en transaksjon eller konto tillates.
Han viser blant annet til at leverandøren Deed markedsfører løpende kontroll mot blant annet amerikanske skattemyndigheter, OFAC, SPLC, lister over politisk eksponerte personer og negativ medieomtale.
McKenzie peker også på tidligere kongressvitnemål fra Amazon grunnlegger Jeff Bezos, som forklarte at Amazon brukte SPLC data for å avgjøre hvilke veldedige organisasjoner som ble betraktet som ekstremistiske i selskapets daværende AmazonSmile program.
McKenzies bredere poeng er at private organisasjoners vurderinger kan få praktiske konsekvenser langt utenfor deres egne nettsider dersom vurderingene bygges direkte inn i tekniske kontrollsystemer.
Beskriver hvordan organiserte kampanjer presset betalingsindustrien
Bits about Money går videre og beskriver hvordan SPLC og flere andre organisasjoner fra 2017 og fremover skal ha drevet et koordinert arbeid for å påvirke teknologiselskaper, banker og betalingsleverandører.
En sentral del av dette var koalisjonen Change the Terms. McKenzie skriver at koalisjonen arbeidet for tre hovedmål, strengere kontroll med innhold som ble karakterisert som hat, svartelisting av personer og organisasjoner, og stans i pengeflyten til dem som var blitt svartelistet.
Ifølge hans gjennomgang ble det gjennom flere år avholdt hundrevis av møter med selskaper. Blant aktørene han identifiserer som deltakere i slike møter eller mål for kampanjen er Facebook, Twitter, JPMorgan Chase, Visa, Mastercard og Stripe.
McKenzie skriver at han selv arbeidet i Stripe gjennom hele den aktuelle perioden.
Han beskriver også hvordan aktivistorganisasjonene i enkelte tilfeller skal ha presentert selskaper med konkrete lister over kontoer de ønsket fjernet, samtidig som det ble truet med offentlig press dersom kravene ikke ble etterkommet.
Bits about Money viser til offentlige uttalelser fra organisasjonene selv som dokumentasjon på at økonomisk utestengelse var et uttrykkelig mål.
I kongressvitnemål fra SPLC i 2020 beskrev organisasjonen arbeidet med å ramme finansieringen til organisasjoner den betraktet som hatefulle som en sentral del av strategien.
McKenzie går enda lenger og viser til at infrastrukturen etter hvert også ble brukt i forsøk på å begrense politisk pengeinnsamling knyttet til Donald Trump.
SPLC tiltalt av amerikanske myndigheter
Bits about Money artikkelen fikk ekstra oppmerksomhet fordi den ble publisert kort tid etter at amerikanske føderale myndigheter tok ut en omfattende tiltale mot Southern Poverty Law Center.
Det amerikanske justisdepartementet opplyste 21. april 2026 at en føderal storjury i Montgomery i Alabama hadde tatt ut en tiltale på elleve punkter mot SPLC. Dette er blant annet omtalt i Uten Filter.
Tiltalen gjelder blant annet elektronisk bedrageri, falske opplysninger til en føderalt forsikret bank og konspirasjon om hvitvasking for å skjule pengestrømmer. FBI etterforsket saken med bistand fra IRS Criminal Investigation.
Ifølge tiltalen skal SPLC mellom 2014 og 2023 i hemmelighet ha overført mer enn tre millioner dollar i donerte midler til personer med tilknytning til forskjellige voldelige ekstremistgrupper.
Myndighetene hevder at SPLC brukte bankkontoer knyttet til en rekke fiktive virksomheter for å skjule den reelle karakteren, kilden, eierskapet og kontrollen over pengene.
Blant navnene som ifølge tiltalen ble brukt på kontoene var Center Investigative Agency, Fox Photography, North West Technologies og Tech Writers Group.
Dette er anklager fra amerikanske påtalemyndigheter. SPLC er tiltalt, ikke dømt, og skyldspørsmålet er ikke rettskraftig avgjort. Justisdepartementet understreker selv at påstandene i de sivile inndragningssakene er anklager.
McKenzie bruker saken til å stille spørsmål ved en større strukturell problemstilling, nemlig hva som skjer når private organisasjoner selv får betydelig innflytelse på finansielle screeningprosesser, samtidig som de kan være involvert i politiske kampanjer eller selv havne under etterforskning.
Bits about Money konkluderer med at SPLCs svarteliste etter McKenzies vurdering ikke er egnet som screeningsystem for finansielle tjenester.
Woods frykter en ny form for sensur
For Keith Woods handler saken om langt mer enn Stripe. Han mener utviklingen viser at den mest effektive formen for sensur ikke nødvendigvis består i å fjerne en konto fra et sosialt medium.
En politisk skribent kan fortsatt ha en konto på X. En journalist kan fortsatt publisere et nyhetsbrev. En forfatter kan fortsatt ha en nettside, men dersom vedkommende ikke kan ta betalt for abonnementer, motta donasjoner, selge bøker eller bruke vanlige betalingsløsninger, kan muligheten til å gjøre arbeidet på heltid forsvinne.
Det er dette både Legatum Publishing, Martin Sellner og Dries Van Langenhove peker på.
De mener at spørsmålet om hvem som får tilgang til bankkontoer og betalingssystemer vil bli enda viktigere dersom kontanter fortsetter å miste betydning og stadig større deler av økonomien blir automatisert.
Woods sier selv at han ikke har planer om å gi seg. Han forsøker nå å flytte støttespillere over til subscribestar.com, som er en av få gjenværende betalingskanaler han fortsatt har tilgang til.
Men hvem som opprinnelig registrerte ham i VMSS, hvilken begrunnelse som ble brukt, og om beslutningen hadde noen forbindelse til hans politiske virksomhet, er fortsatt ubesvarte spørsmål.
Det er nettopp mangelen på innsyn i slike avgjørelser kritikerne mener gjør økonomisk utestengelse så vanskelig å bekjempe.
