Lave fødselstall, aldrende befolkninger og masseinnvandring preger hele den industrialiserte verden. Samtidig svikter økonomiske insentiver, og et dypere sivilisatorisk skifte er i gang. Denne teksten fra X argumenterer Martin Sellner for at løsningen ikke ligger i universelle tiltak, men i målrettet støtte til pronatalistiske miljøer, og at fremtidens folk vil vokse frem gjennom seleksjon snarere enn reform.
Av: Martin Sellner. Oversatt av Rabulisten.
Det samme skjer i alle industrialiserte samfunn. Babyboomerne går av med pensjon i stort omfang, fødselstallene er på bunnivå, men blant migranter ser vi store barnekull.
Migranter kommer fra natalistiske og patriarkalske stammesamfunn. Kombinert med moderne medisin og velferdsstaten fører dette til babyboomer i kommunale boliger.
Dette fører til den velkjente befolkningsutskiftningen. Men selv uten erstatningsmigrasjon har vi et problem. Ungarn, Polen, Japan, alle er truet av en «babyboomer-apokalypse». Den «demografiske kulen», fødslene som startet babyboomen, vil snart gå av med pensjon. En brutal global mangel på faglært arbeidskraft truer.
Hvordan kan vi øke fødselstallene? Å kaste penger på befolkningen fungerer knapt. Ungarn og Sør-Korea klarer så vidt å bremse utryddelsen med denne tilnærmingen. I tillegg kommer et ubehagelig, tabubelagt faktum, de innfødte med høye fødselstall kommer som regel ikke fra utdannede miljøer med høy IQ.
Vi befinner oss midt i en global utryddelsesprosess. For første gang i menneskets historie gjør den moderne teknosfæren det mulig å overleve uten familie og barn. Den frister en stor del av befolkningen til å avstå fra reproduksjon. De sterile «bugmen» og «konsumentene» dør frivillig ut.
Genene deres forsvinner, men to grupper overlever:
- Subkulturelle grupper som dyrker pronatalistiske insentiver gjennom ideologiske og religiøse metanarrativer, og dermed sikrer høye fødselstall.
- Individer, særlig kvinner, som tilfeldigvis har en genetisk disposisjon for å ønske seg barn og store familier.
Den første halvdelen av det 21. århundre er historisk unik og utgjør en flaskehals. Konsumenter og deres genetiske arv forsvinner fra livets strøm i alle verdens nasjoner. Sammen med dem forsvinner også den antifamiliære, hedonistiske ideologien. På mellomlang sikt vinner førmoderne, arkaiske ideer igjen terreng når det gjelder fødselstall.
Hvilke konklusjoner kan trekkes av dette?
- Hagletiltak og det å «kaste penger på problemet» er ikke den typen avgjørende vendepunkt mange ser for seg. Selv når de møter ekstremt høye krav, velger mange bort familie og barn fordi de ønsker å bevare sin individuelle forbruksfrihet. I tillegg fungerer det som en tiltrekkende effekt for erstatningsmigrasjon og skaper delvis negative sosiale dynamikker.
- Man kunne eksperimentere med skreddersydde tiltak som spesifikt støtter pronatalistiske individer og fellesskap. Israel har gjort dette lenge med ortodokse grupper. Her kunne bosettingskretser, katolske privatskoler og lignende vurderes. I stedet for kontantutbetalinger kan man satse på skattelette, støtte til privatskoler, mulighet for hjemmeundervisning og lignende.
I tillegg vil det komme en rettferdig reform av pensjonssystemet, slik at de uten barn eller med få barn bidrar mer til kostnadene ved ytelser til familier. Det vil ikke komme noen kulturell renessanse på tvers av hele samfunnet. Liberale hellenister vil ikke bli tvunget til å endre livsstil, men de vil dø ut. Om noen generasjoner vil et nytt folk vokse frem fra det pronatalistiske, konservative og livsbekreftende frøet.
