En kommentar i Frankfurter Allgemeine hevder at FPÖ i Østerrike ikke lenger forsøker å holde avstand til Identitærbevegelsen, men i økende grad opptrer i åpent samspill med aktivister rundt begrepet «remigrasjon». Utviklingen trekkes fram som en mulig forsmak på en tilsvarende kursendring i Tyskland, der AfD fortsatt står i en intern dragkamp om sitt forhold til Identitærbevegelsen.
Forholdet mellom det østerrikske Frihetspartiet FPÖ og den identitære bevegelsen har gått fra offentlig distanse til stadig tettere samarbeid. Det hevder en redaksjonell kommentar i Frankfurter Allgemeine, som peker på klare paralleller til debatten i Tyskland om AfDs forhold til identitære miljøer.
Ifølge kommentaren har FPÖ i dag lagt bak seg den tidligere strategien med å holde avstand til identitære aktivister. Mens partiet under regjeringsperioden 2017–2019 forsøkte å markere distanse, særlig etter politisk press og medieoppmerksomhet, beskrives situasjonen nå som vesentlig endret. Representanter fra FPÖ og identitære aktivister deltar i dag åpent i felles markeringer og demonstrasjoner for «remigrasjon», og partileder Herbert Kickl har i offentlige taler tatt til orde for dette politiske begrepet.
Begrepet «remigrasjon» ble i tyskspråklig sammenheng først fremmet av en av de mest sentrale lederskikkelsen i Identitærbevegelsen, forfatter og remigrasjonsaktivist Martin Sellner. I kommentaren pekes det på at dette nå er blitt En del av FPÖs politiske repertoar.
Fra distanse til samarbeid
Identitærbevegelsen i Østerrike ble etablert i 2012, inspirert av franske aktivistmiljøer og knyttet til det som ofte omtales som Det nye høyre. Ifølge kommentaren har det fra starten vært en betydelig overlapping mellom aktivister fra identitærbevegelsen og miljøer rundt FPÖ, særlig gjennom studentforeninger og nasjonalkonservative nettverk.
Under FPÖs regjeringsdeltakelse forsøkte partiledelsen å holde avstand til identitære grupper. Dette ble særlig tydelig etter terrorangrepet i Christchurch i 2019, da det ble kjent at gjerningsmannen hadde donert penger til Sellner ca et år før angrepene. Sellner fikk huset sitt ransaket og etterforskningen avdekket at han ikke hadde forhåndskunnskap om angrepene. FPÖ lot seg presse av media lovet den gang at det ikke skulle være personellmessige eller organisatoriske forbindelser mellom partiet og Identitærbevegelsen.
Etter Ibiza-skandalen og FPÖs fall fra regjering samme år ble denne avgrensningen gradvis svekket. Ifølge kommentaren ble det stadig vanskeligere å opprettholde en tydelig skillelinje. Felles eiendommer, overlappende aktivister og personlige forbindelser gjorde grensen uklar.
Kickl endret kursen
Under dagens partileder Herbert Kickl har FPÖ ifølge kommentaren beveget seg bort fra strategien om moderasjon. Kickl deltok allerede i 2016 på en konferanse for det som ble omtalt som «Forsvarerne av Europa», hvor aktivister fra identitærbevegelsen var representert. Senere, særlig etter at han tok over partiledelsen, har avstanden til identitære aktører blitt mindre tydelig.
Kommentaren viser til at Kickl i 2021 deltok i demonstrasjoner sammen med identitære aktivister mot koronatiltak, og at partiet siden har tatt i bruk begrepet «remigrasjon» i sin politiske retorikk. Samtidig pekes det på organisatoriske forbindelser, blant annet gjennom ansettelser av personer med bakgrunn fra Identitærbevegelsen som parlamentariske medarbeidere.
Paralleller til Tyskland
Utviklingen i Østerrike trekkes frem som et mulig forvarsel for Tyskland. AfD befinner seg fortsatt i en intern debatt om forholdet til identitære miljøer, men har samtidig signalisert politisk nærhet til FPÖ. AfD-leder Alice Weidel har tidligere uttalt at partiet søker et tettere samarbeid med det østerrikske søsterpartiet.
Kommentaren konkluderer med at FPÖ ikke lenger forsøker å skjule forbindelser eller politisk fellesskap med identitære aktører. Det som tidligere ble håndtert med offentlig distanse, skjer nå mer åpent og integrert i partiets politiske linje.
