For første gang i Norge er en utenlandsk gjengkriminell utvist uten å være dømt i norsk rett. Politiet mener tiltaket kan redusere trusselen fra organiserte kriminelle nettverk.
For første gang har norsk politi utvist en utenlandsk statsborger uten at vedkommende er dømt i Norge. En mann med svensk pass med tilknytning til det kriminelle Foxtrot-nettverket ble i februar varig utvist, basert på en ny instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet.
– Han er varig utvist. Altså får han ikke komme tilbake til Norge resten av livet. Så enkelt er det, sier leder for Felles enhet for utlending og forvaltning i Oslo politidistrikt, Rune Solberg Swahn, til VG.
Ny instruks gir utvidet handlingsrom
Bakgrunnen er en instruks fra 23. januar i år, som gir myndighetene større adgang til å utvise utlendinger som anses som en alvorlig kriminalitetstrussel, selv uten norsk dom.
Dette er nærmere presisert i rundskrivet GI-01/2026 – Utvisning etter EØS-regelverket i tilfeller hvor det ikke er ilagt straff fra Justis- og beredskapsdepartementet.
I rundskrivet pekes det på at også EØS-borgere kan utvises uten straffedom dersom de utgjør en reell og alvorlig trussel mot offentlig orden eller sikkerhet. Det understrekes at utvisning kan være aktuelt når personen anses som en «virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn».
Instruksen innebærer samtidig en innstramming i praksis. Tidligere har hovedregelen vært at utvisning krevde domfellelse, enten i Norge eller i utlandet.
Skiller mellom bortvisning og utvisning
Utlendingsloven åpner allerede for å nekte utlendinger adgang til Norge i en rekke tilfeller, gjennom bestemmelsen om bortvisning i § 17.
Her fremgår det blant annet at en utlending kan bortvises dersom vedkommende mangler gyldige reisedokumenter, ikke kan sannsynliggjøre formålet med oppholdet eller ikke har tilstrekkelige midler til å oppholde seg i landet.
Bestemmelsen åpner også for bortvisning av personer som tidligere er straffet, eller der det er grunn til å frykte at vedkommende vil begå kriminalitet i Norge eller andre Schengen-land. I tillegg kan bortvisning skje av hensyn til offentlig orden, indre sikkerhet eller folkehelse.
Den nye praksisen går imidlertid lenger enn dette. Mens bortvisning typisk gjelder ved innreise eller kortvarig opphold, innebærer utvisning et mer inngripende tiltak, ofte med langvarig eller permanent innreiseforbud.
Omfattende kriminalitet i bakgrunnen
Mannen med svensk pass som ble utvist var ikke dømt i Norge, men var under etterforskning for en rekke alvorlige forhold. Ifølge politiet dreier det seg blant annet om grove trusler, der tilknytningen til Foxtrot-nettverket har vært sentral.
Han har også en omfattende straffehistorikk fra Sverige, med forhold som grov narkotikakriminalitet, vold og tyveri.
Foxtrot-nettverket, ledet av Rawa Majid, også kjent som «Den kurdiske reven», regnes som et av de mest fryktede kriminelle miljøene i Sverige, med høy tilgang på våpen og betydelig voldspotensial.
Økende bruk av utvisning
I løpet av fjoråret ble 58 personer utvist fra Norge på grunn av tilknytning til kriminelle nettverk. Alle disse var imidlertid domfelt i Norge.
I år har politiet som mål å utvise minst like mange. Så langt er det fattet 12 gyldige vedtak, og flere saker er til behandling.
De aktuelle miljøene inkluderer blant annet nettverk som Foxtrot, Rinkeby, Shottaz og Saturdara.
– Hver og en av disse utvisningene reduserer kriminalitetstrusselen i Norge betydelig, sier Swahn.
Vil gå enda lenger
Regjeringen jobber samtidig med ytterligere innstramminger. I mars ble det sendt på høring forslag om å utvide adgangen til å utvise personer som ikke er straffet, men hvor det er grunn til å frykte at de vil begå kriminalitet i Norge.
Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte at målet er å gjøre det enklere å stanse kriminelle før handlingene skjer.
Likevel mener politiet at tiltakene alene ikke er nok.
– Nei. Det er på ingen måte tilstrekkelig for å få bukt med et voksende problem. Her må det settes inn innsats på veldig mange fronter i samfunnet, sier Swahn til VG.
Han peker også på behovet for tettere internasjonalt samarbeid og bedre tilgang på informasjon fra andre land.
