Filter Nyheter står overfor alvorlige utfordringer, både økonomisk og i møte med økende kritikk for politisk overvåkning.
Redaktør Harald S. Klungtveit slår alarm i en emosjonell appell publisert 5. juni 2025. Her beskriver han et mediehus i krise, med et akutt behov for 1 000 nye innen 1. juli for å overleve sommeren.
«For det er ingen rike onkler som redder oss. Ingen mediehus i ryggen. Det er kun dere lesere som kan få oss over den siste kneika.
Kanskje er ikke det så farlig om Filter forsvinner. Norge klarer seg sikkert greit med noen få konserner som definerer hvilke nyheter som er viktige, og hva og hvem som skal falle mellom sprekkene.
Men når en publikasjon som Document – en selverklært «MAGA-bevegelse i Norge» – har flere abonnenter og mer penger enn Filter Nyheter, bør det kanskje være en vekker.», skriver han.
Kontrasten til konkurrenten Document.no er slående. Ifølge egne tall har Document nå passert 4.000 abonnenter. Klungtveit peker på denne utviklingen som et faresignal for det liberale demokratiet.
Økende kritikk fra liberale og høyresiden
Men Klungtveit og Filter møter også økende kritikk for sin redaksjonelle linje. Pål-Henrik Hagen i Subjekt og Harald Klungtveit har stått i åpen strid om hvordan ideologikritikk bør fremstilles. I en lengre redegjørelse kritiserer Hagen Filter Nyheter for å bedrive politisk stempling og faktafeil.
Klungtveit har tidligere anklaget Subjekt og Hagen for å vise forståelse for «Breivik-apologeter». Hagen har svart at han fordømmer terroraksjonen 22. juli, og mener Klungtveits anklager bygger på misforståelser eller bevisst feillesning av kritikk Hagen har rettet mot NRK og filosof Knut Jørgen Vie.
Anklager etter politisk overvåkning
Ifølge daværende Document-journalist Øyvind Thuestad har Harald Klungtveit over lengre tid overvåket Documents lesere og arrangementer. Thuestad har påpekt at Filter Nyheter-redaktøren har møtt opp på flere åpne møter arrangert av Document, og at han systematisk har fotografert deltakerne med kamera.
Et konkret eksempel stammer fra august 2019 da Rasmus Paludan talte på et arrangement i regi av Selvstendighetspartiet i Oslo. Klungtveit ble observert med kamera, og Document påpekte:
[…] også denne gangen for å drive overvåkning av mennesker på offentlig sted. Denne formen for kartlegging med sikte på senere personforfølgelse er en kjent metode blant venstreekstremister.
– Når Harald Klungtveit oppsøker Rasmus Paludan i Studenterlunden i Oslo, er det ikke Paludan han er opptatt av, men menneskene som har stanset opp for å høre ham. Klungtveit driver overvåking av mennesker på offentlig sted, konstaterer Øyvind Thuestad.
Økonomisk støtte fra Fritt Ord
Samtidig har Filter Nyheter mottatt økonomisk støtte fra Fritt Ord, noe Document også problematiserer. I 2020 fikk Filter Media Norge 75.000 kroner til «moderering av planlagt kommentarfelt». Det nevnes at det kun er bidragsytere som får lov til å kommentere på nettstedet.
Kritikk av metoder, paralleller til «embedded»-journalistikk
I debatten om Filter Nyheters rolle trekkes paralleller til Anders Magnus’ reportasjer fra Rinkeby og Oslos østkantsområder. Harald Klungtveit kritiserte Anders Magnus for alarmisme og «embedded»-journalistikk, et begrep brukt om journalister som er tett integrert med sikkerhetsstyrker.
– Norges svar på Odins Soldater innen mediene er Filter Nyheter og Faktisk.no. Der Odins soldater patruljerer gatene, patruljerer de andre nettet. De er betalt av Fritt Ord og Knut Olav Åmås, som har dype lommer, skrev Document.
Prisbelønt, samtidig som han kritiseres
Til tross for kontroversene ble Klungtveit i 2022 tildelt Sjur Holsens Minnepris under Nordiske Mediedager. Prisen på 100.000 kroner gis til journalister som «bidrar til et kunnskapsbasert, mangfoldig og opplyst ordskifte». Juryen fremhevet spesielt Filter Nyheters dekning av høyreekstremisme og radikalisering i etterkant av 22. juli.
Dette har møtt kritikk fra enkelte, som mener det er ironisk at prisen gis til en redaktør som selv er anklaget for å overvåke og kartlegge politiske motstandere.
I desember 2024 gikk Rabulisten-redaktør Tore Rasmussen hardt ut mot Klungtveit på X (tidligere Twitter) for å støtte at barn eksponeres for «transe-pornografi», i tilknytning til en debatt om kjønnsidentitet og skolepensum.
Anmeldt for «hensynsløs adferd»
Klungtveit ble i 2024 anmeldt for fire tilfeller av «hensynsløs adferd». Tre av sakene ble henlagt, mens Statsadvokaten omgjorde én henleggelse og omkategoriserte den til «krenking av privatlivets fred» etter straffelovens §267. Klungtveit har nektet å møte til politiforhør, og hans advokat Jon Wessel-Aas uttalte at artikkelen det gjelder er tilstrekkelig dokumentert med åpne kilder. Denne anklagen ble senere henlagt under henleggelseskoden «bevisets stilling».
Nettavisen Uten Filter har også stilt spørsmål ved Klungtveits rolleforståelse. I en rettssak mot partiet Alliansen – Alternativ for Norge og Hans Jørgen Lysglimt Johansen vitnet Klungtveit, etter å ha fulgt saken fra dag én. Dette reiser spørsmål om habilitet, ifølge kritikerne.
