Stortingsrepresentant Farukh Qureshi mener remigrasjonsbanneret på Ryen bidrar til utenforskap og polarisering. Samtidig viser flere forskningsmiljøer til sammenhenger mellom etnisk mangfold, lavere sosial tillit og framvekst av parallellsamfunn.
Leder av Fagbevegelsens Arbeiderpartilag, Farukh Qureshi, reagerer kraftig etter at et banner med teksten «Remigrasjon nå» ble hengt opp fra en bro ved Ryen i Oslo.
Qureshi, som også er stortingsrepresentant for Oslo Arbeiderparti og medlem av Justiskomiteen, skrev på Facebook at hans første tanke var:
– Faen heller, dette er ikke greit, og hvordan i helvete havnet vi her?
Han forteller at han var på vei hjem fra Hamar, hvor han hadde deltatt i en samtale om beredskap, da han så banneret.
Ifølge Qureshi handler beredskap ikke bare om planer, systemer og ressurser, men også om mennesker, tillit, inkludering og fellesskap.
– Så kjører jeg hjem og ser et banner som i bunn og grunn handler om det motsatte, skriver han.
Qureshi knytter banneret til det han beskriver som økende hets, mistenkeliggjøring og rasisme i sosiale medier. Det som rammer hardest, skriver han, er når barna hans får det med seg.
– Da jeg så banneret, var det ikke meg selv jeg tenkte på. Jeg tenkte på barna. Både mine og andres.
Han skriver videre at barn kan oppleve at deres tilstedeværelse og eksistens problematiseres, og at det stilles spørsmål ved om de er «norske nok».
– Det er hinsides.
Tillitsdebatten
Qureshis innlegg kommer samtidig som spørsmålet om tillit har blitt et stadig viktigere tema i den norske innvandringsdebatten.
I mai 2025 omtalte VG en rapport fra Folkehelseinstituttet som viste betydelige forskjeller i tillitsnivå mellom ulike grupper i Oslo. VG-journalist Shazia Majid skrev blant annet:
– Folk med bakgrunn fra Asia, Afrika og Øst-Europa har mye lavere tillit til andre enn Osloborgere for øvrig.
Hun advarte videre om at lav tillit kunne bidra til større avstand mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen.
– Den skaper mer enn klasseskiller, den skaper splittelse mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen. Jo større splittelse, desto nærmere står vi «svenske tilstander». Altså uro, parallelle samfunn, utenforskap, økende og grovere kriminalitet, mer fattigdom, mer elendighet, skrev Majid.
Allerede i 2015 pekte tankesmien Civita på at høy innvandring kunne påvirke den lokale tilliten negativt. I notatet Den nordiske tilliten heter det:
– At det flerkulturelle samfunn kan ha negativ effekt på tillit vises også på lokalt nivå i nordiske land. Teoretisk kan dette forklares med at mangfold og etnisk ulikhet gir lavere gjennomsnittlig tillit, fordi innvandrere kommer fra lavtillitssamfunn og bringer med seg lave tillitsnivåer.
Notatet peker også på at ulike normer, kulturelle referanserammer og sosial atferd kan gjøre det vanskeligere å utvikle den generaliserte tilliten som tradisjonelt har preget de nordiske landene.
Lignende konklusjoner ble trukket av den amerikanske samfunnsforskeren Robert D. Putnam i den mye siterte studien E Pluribus Unum fra 2007. Putnam fant at mennesker i etnisk mer mangfoldige områder i mindre grad deltar i fellesskap, har lavere tillit til naboene sine og viser mindre sosialt engasjement.
Norgesdemokratenes syn på remigrasjon
Norgesdemokratene, som har gjort remigrasjon til en sentral del av sin politikk, beskriver på sin nettside begrepet som «en ansvarlig og human tilbakevandringspolitikk».
Partiet skriver at de vil innføre «full innvandringsstopp og remigrasjon av økonomiske velferdsinnvandrere og kriminelle innvandrere».
Ifølge Norgesdemokratene er remigrasjon en nødvendig reaksjon på flere tiår med det partiet kaller «hodeløs innvandringspolitikk». Partiet mener alternativet er «befolkningsutskiftning».
Partiet viser til at innvandrerbefolkningen har vokst kraftig siden 1970-tallet. Ifølge partiets program utgjør personer med innvandrerbakgrunn nå over én million mennesker i Norge, og partiet peker på høy innvandring, familiegjenforening og forskjeller i fødselstall som årsaker til utviklingen.
Norgesdemokratene argumenterer for at fortsatt høy innvandring på sikt vil føre til grunnleggende demografiske og kulturelle endringer i Norge.
Partiet viser også til at FNs flyktningkonvensjon bygger på prinsippet om at asyl i utgangspunktet skal være midlertidig, og at retur bør finne sted når forholdene i hjemlandet gjør det mulig.
Partiet skriver blant annet at illegale innvandrere og ulovlige velferdsinnvandrere skal returneres, at innvandrere som har kommet via tredjeland skal sendes tilbake dit, og at seriekriminelle og personer dømt for alvorlig voldskriminalitet skal fratas statsborgerskap og utvises.
Norgesdemokratene åpner også for frivillig retur med økonomiske insentiver for innvandrere som, etter partiets syn, lever i parallellsamfunn og ikke ønsker å tilpasse seg norsk kultur og verdisyn.
Partiet ønsker videre å ta Norge ut av Schengen-samarbeidet, styrke grensekontrollen og stanse bistand til land som nekter å ta imot egne borgere som returneres.
