I denne kommentaren retter den slovenske skribenten Andrej Sekulović et kritisk blikk mot det han mener er et grunnleggende paradoks i dagens EU. Mens Brussel stadig viser til «europeiske verdier» som unionens moralske fundament, påpeker Sekulović at begrepet i praksis har blitt et annet navn på moderne liberal ideologi, løsrevet fra Europas historiske, kulturelle og sivilisasjonsmessige røtter. Ifølge ham står dermed to ulike forståelser av Europa mot hverandre, den ene forankret i tradisjon, historie og identitet, den andre i et universelt verdigrunnlag som overser kontinentets egne folk og arv.
Av: Andrej Sekulović. Oversatt av Rabulisten.
Brussel-byråkratene forsikrer oss igjen og igjen om at Den europeiske union bygger på bestemte verdier. Det skal naturligvis være «europeiske» verdier, men vi kan raskt legge merke til at dette adjektivet i dette tilfellet ikke betyr klart definerte etnokulturelle og sivilisasjonsmessige dyder, men snarere blir et synonym for vestlig liberalisme.
I stedet for moralske verdier som har blitt formet gjennom den lange historien til Europas urfolk og som gjenspeiler deres biokulturelle kjennetegn, selger Brussel-demagogene oss en stadig mer ekstrem versjon av postopplysningstidens verdier. Disse er i virkeligheten anti-verdier, siden de bygger på oppsplitting og fornektelse av tradisjonelle normer.
Selv om de skjuler seg bak en maske av toleranse og inkludering, benekter liberale verdier de grunnleggende biologiske og kulturelle faktorene ved menneskets eksistens. For det første bygger de på en fornektelse av tradisjoner og tradisjonelle definisjoner av folk, nasjon, familie, mann og kvinne, og for det andre bygger de også på en fornektelse av biologiske forskjeller, enten rasemessige eller de mellom kjønnene.
Den nåværende europeiske union bygger derfor ikke på en felles historie og opprinnelse til Europas folk, men på noen falske verdier som åpner dørene for hele verden, samtidig som de nekter europeerne retten til å eksistere. Autentiske europeiske dyder utviklet seg gjennom antikke og eldgamle trosforestillinger, og senere ble deres krigerske karakter balansert av kristen nåde og forståelse. Begge disse elementene og byggesteinene i europeiske verdier, det hedenske og det kristne, ble blant annet organisk forbundet og forent i Ringenes herre av J. R. R. Tolkien, en troende katolikk som samtidig var fascinert av gamle myter og legender.
De virkelige europeiske verdiene har uansett alltid vært ære, lojalitet, selvoppofrelse og fedrelandskjærlighet, noe som blant Brussel-byråkratene tydeligvis er ganske sjeldent.
