Europa er i ferd med å tape kappløpet om kunstig intelligens. I et skarpt leserinnlegg på Investornytt advarer Dr. Glenn Agung Hole, førsteamanuensis i entreprenørskap og økonomi ved Universitetet i Sørøst-Norge, om at høye strømpriser, tungt byråkrati og manglende politisk vilje kan redusere kontinentet til en passiv bruker av teknologi som eies av USA og Kina.
I et tankeprovoserende innlegg publisert på Investornytt 24. august 2025, slår Dr. Glenn Agung Hole, førsteamanuensis i entreprenørskap og økonomi ved Universitetet i Sørøst-Norge, alarm. Han mener at Europa er i ferd med å tape det globale KI-kappløpet mot USA og Kina, og at handlingslammelse, høye energipriser og byråkrati gjør kontinentet til en digital halehenger.
– KI er dampmaskinen, oljen og stålet, alt i ett. USA og Kina har skjønt det. Europa har ikke, skriver Hole i sitt innlegg.
USA og Kina pumper inn ressurser
Ifølge Hole har USA investert over 109 milliarder dollar i privat KI-satsing i 2024, tolv ganger mer enn Kina og langt mer enn Storbritannia. Datasentre bygges i rekordfart, og Stargate-prosjektet, et samarbeid mellom OpenAI, SoftBank og Oracle, planlegger KI-infrastruktur til 500 milliarder dollar innen 2029.
Kina har valgt en annen strategi, med massiv utbygging av energikapasitet: 400 gigawatt i 2023 og 373 gigawatt i 2024, mer enn EU klarer å levere på ti år.
Europa på sin side sliter med:
- Strømpriser som er to til tre ganger høyere enn i USA.
- Stenging av atomkraftverk.
- Et skattesystem og et reguleringsregime som skremmer bort kapital.
– Vi outsourcer fremtiden vår – og det skjer i stillhet, advarer Hole.
I USA vokser et økosystem av KI-gründere. I Europa visner spirene før de slår rot. DeepMind startet i London, men endte i Silicon Valley, og under 10 prosent av verdens KI-unicorns befinner seg i Europa.
KI er blitt en «Asset class»
KI omtales allerede som «kapitalens nye olje». Mens amerikanske datasentre gir 12–15 prosent avkastning, ligger europeiske investeringer nede på 5–6 prosent og kapitalen flytter seg dit avkastningen er høyest.
En geopolitisk risiko
Hole understreker at dette ikke bare er et økonomisk problem, men et sikkerhetspolitisk anliggende. Når forsvar, finans og helse blir KI-drevet, er kontroll over datasentrene like viktig som NATO-baser.
– Vi risikerer å gjøre oss like avhengige av amerikanske og kinesiske løsninger som vi en gang var av russisk gass, skriver han.
To mulige veier
Dr. Hole skisserer to mulige scenarier for Europa:
- Status quo: Vi blir digitale vasaller, uten kontroll over teknologien vi bruker.
- Industrialisering 2.0: En massiv satsing på atomkraft, datasentre og store KI-fond for å gjenreise Europas posisjon.
Hole avslutter med en tydelig advarsel:
– Uten billig energi, ingen datasentre. Uten datasentre, ingen KI. Uten KI, ingen fremtidig vekst.
