Ungarns nye statsminister vil at landet skal ta i mot ulovlige innvandrere fra EU til tross for at 98 prosent av folket stemte mot EU-migranter i en folkeavstemning.
Av Kronisk norsk.
For ti år siden, 2. oktober 2016, arrangerte den ungarske regjeringen en folkeavstemning med et svært klart og direkte spørsmål til folket:
«Ønsker du at Den europeiske union skal kunne pålegge obligatorisk bosetting av ikke-ungarske borgere i Ungarn selv uten godkjennelse fra nasjonalforsamlingen?»
98,36 % av dem som stemte, svarte et rungende NEI. Beskjeden fra Det ungarske folk var krystallklar: De ville ikke at EU skulle kunne tvinge gjennom relokalisering av migranter over hodet på det ungarske parlamentet og den ungarske suvereniteten. Viktor Orbán brukte resultatet som et politisk mandat i mange år og førte en konsekvent hard linje mot tvungen migrasjon. Men etter valget har den nye statsministeren Péter Magyar og hans regjering akseptert EUs nye Migration and Asylum Pact (Migrasjons- og asylpakten) som bindende EU-rett. Pakten, som trer i kraft i juni 2026, inkluderer en solidaritetsmekanisme som kan innebære:
- Obligatorisk relokalisering av asylsøkere til Ungarn
- Store finansielle bidrag (opptil 20 000 euro per person Ungarn ikke tar imot)
- Operasjonell støtte til andre land
Dette skjer uten at det ungarske parlamentet har mulighet til å blokkere pakten i sin helhet – akkurat det 98 % av velgerne sa nei til i 2016. Samtidig har Magyar-regjeringen fått låst opp 16,4 milliarder euro i frosne EU-midler. Mange kritikere, inkludert tusenvis av demonstranter i Budapest de siste dagene, mener dette er en klar byttehandel: Ved hjelp av sølvpenger fra EU kan 2% av befolkningen i Ungarn tvinge sin vilje på de resterende 98 prosentene.
Demonstrantene marsjerer med ungarske flagg, roper «Forræder!» mot Magyar og krever at han respekterer folkeviljen fra 2016. Plakater med «Ingen migrasjon – ingen kjønnsideologi» fyller gatene. Magyar forsvarer seg med at han vil føre en «veldig streng politikk»: Beholde grensegjerdet, ingen migrantleirer på ungarsk jord, og ingen aksept av «illegale migranter». Han skylder på Orbán for at pakten ble vedtatt med kvalifisert flertall i EU mens han satt ved makten, og sier de nå bare implementerer det som er bindende rett for å unngå millionbøter per dag. Likevel reiser dette et grunnleggende spørsmål:
Hvem bestemmer hvem som skal bo i Ungarn – det ungarske folket og dets folkevalgte nasjonalforsamling, eller EU-kommisjonen og Brussel-byråkratene?
Det som nå skjer i Ungarn viser at Europa må treffe et valg. Skal det være rom for demokrati i Europa i 2026? Eller skal Europa ha et politisk system der et knøttlite mindretall på 2% skal kunne tvinge sin vilje på de resterende 98 prosentene?
På en rekke områder tvinger EU-pampene, som ikke er valgt av noe folk, sin vilje også på Norge. I Norge tilsløres det at mindretallet tvinger sin vilje på flertallet ved at vi ikke holder folkeavstemninger. Det at en slik avstemning faktisk har funnet sted i Ungarn viser med all mulig tydelighet hvordan EU-styret er et mindretalls-styre.
Dette er ikke første gang i Ungarns historie at et lite mindretall tvinger sin vilje på flertallet. I 1956 var Ungarn styrt av kommunister. Ca. 10 prosent av ungarerne var medlemmer av kommunistpartiet. Flertallet ville bli kvitt kommunistene. I oktober 1956 var det opprør mot sovjetisk kontroll i landet. Opprørerne krevde å få gjeninnsatt en mer liberal statsminister som het Imre Nagy. Nagy ble gjeninnsatt, lovet reformer og erklærte Ungarns nøytralitet. For en kort periode (ofte kalt «de 12–13 frihetsdagene») opplevde Budapest en slags revolusjonær eufori med frie aviser, partier og selvorganiserte råd.
Sovjetunionen så på dette som en trussel mot hele østblokken. Etter en kort pause sendte de massive troppeforsterkninger 4. november 1956. Tungt pansrede sovjetiske stridsvogner knuste oppstanden brutalt: Rundt 2 500–3 000 ungarere ble drept.
Tusenvis ble såret, og over 200 000 flyktet til Vesten. Nagy ble arrestert (senere henrettet i 1958). János Kádár ble innsatt som ny leder med sovjetisk støtte.
I 1956 klarte det lille mindretallet å tvinge sin vilje på flertallet ved hjelp av utenlandske tropper. I 2026 bruker mindretallet utenlandske penger og innenlandske tropper. Tiden vil vise om utenlandske penger og innenlandske svikere er tilstrekkelig til å sørge for at 2 prosent av ungarerne over tid kan tvinge sin vilje på de resterende 98 prosentene.
Parlamentarisk demokrati?
På Store Norske leksikons side heter det at «Ungarn er et parlamentarisk demokrati».
Men parlamenter er ofte ikke representative forsamlinger. Det at det er et flertall i parlamentet for noe som 98% av folket er i mot viser med all mulig tydelighet at parlamentet ikke representerer folket. Ungarn er kan derfor ikke ha noe representativt demokrati. Og så lenge det ikke holdes folkeavstemninger er det ikke noe demokrati over hode. Det samme gjelder for øvrig også i Norge.
