Etterspørselen etter strøm fra KI forvandler vårt energisystem og gjør det samtidig til et mål

Selv i de mest konservative prognosene er det klart at KI-drevet økning i strømforbruk gir en enestående mulighet  og nødvendighet  til å sikre det amerikanske strømnettet mot kinesiske cyberangrep.

OpenAI har nettopp inngått den største finansieringsavtalen noensinne for et privat teknologiselskap. Nesten halvparten av de 40 milliardene dollar som ble hentet inn, er øremerket det enorme Stargate-datasenterprosjektet i Texas. Dette og flere konkurrerende datasenterprosjekter forventes å øke USAs energibehov dramatisk, ettersom KI-selskaper konkurrerer om å utvikle modeller med superintelligens.

Etter tiår med nær nullvekst i strømforbruk, setter KIs energikrevende trenings- og tolkningsbehov nå et kritisk søkelys på sårbarhetene i vår aldrende strøm-infrastruktur.

Som mange sektorer innen kritisk infrastruktur, er strømnettet vårt i økende grad et lappeteppe av digitale verktøy bygget oppå en analog grunnstruktur, én som aldri var ment å takle det tilkoblingsnivået den moderne verden krever. Folkerepublikken Kina utnytter dette spranget mellom gamle og nye teknologiparadigmer til å plassere digitale «tidsbomber» i vår infrastruktur i påvente av en potensiell konflikt. Etter lanseringen av DeepSeeks svært kapable KI-modeller, er det nå tydelig at Kina vil bli en langt mer formidabel konkurrent i kappløpet om superintelligens enn tidligere antatt. Som antydet i et nylig strategi-notat om geopolitikk og KI, medforfattet av Eric Schmidt, kan dette gjøre Beijing enda mer motivert til å sette vårt strømnett i fare.

Dersom man tar de strategiske implikasjonene av kunstig superintelligens på alvor, må USA produsere enorme mengder ny elektrisitet for å møte etterspørselen fra KI-datasentre, samtidig som man forsvarer energikildene mot ondsinnede cyberaktører og andre trusler, både menneskeskapte og naturlige. Dette krever en historisk transformasjon til et mer fleksibelt, motstandsdyktig og cybersikkert energisystem.

Les også:  [Langlesning] Nasjonenes kamp

Den gode nyheten er at denne transformasjonen allerede er i gang – med forsterkninger mot angrep som kommer fra et uventet hold: det grønne energiskiftet.

Neste generasjons energi- og nullutslippsteknologier, som avansert kjernekraft, solenergi, geotermisk energi og batterilagring er langt mer «digitalt innfødte» enn tradisjonelle energisystemer. De er bygget med programvare og tilkobling i kjernen, og designet for å håndtere variabel produksjon, distribuerte nett og annen avansert implementering. Det betyr at ren teknologi kan designes med moderne sikkerhetsfunksjoner og oppdateres for å bli mer motstandsdyktig mot fremtidige cybertrusler, i motsetning til mange eldre strøm- og industrikontrollsystemer, som er vanskelige eller umulige å sikre.

Videre gjør det grønne skiftet, gjennom distribusjon og digitalisering av strømnettet, infrastrukturen mer kapabel til både å motstå og gjenopprette etter et angrep. Dette er en robusthet det nåværende systemet mangler. I 2003 førte et lite strømbrudd i Ohio til at hele det nordøstlige USA ble mørklagt. I motsetning til dette vil et moderne og distribuert nett kunne isolere slike forstyrrelser, enten de er naturlige eller ondsinnede, og automatisk komme seg igjen. Ved å ta i bruk gjennombrudd som høyspent likestrøm, batterilagring, smarte invertere fra solparker og datasentre med egne «bak-måleren» kjernekraftverk, kan strømnettet bli et selvreparerende system.

Les også:  Tvang, eiendomsovertakelse og digital overvåking: Dette innebærer den nye kriseloven

Men for å realisere disse transformasjonene må vi oppdatere institusjonene våre i takt med teknologien. I dag er det bare 10–20 % av strømsektoren som omfattes av føderalt cybersikkerhetstilsyn. Det krever enestående samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å sikre at hele systemet kan forsvares. Tradisjonelle bransjeorganisasjoner, som skal koordinere dette samarbeidet, har vært trege med å inkludere aktører innenfor grønn energi – noe som gjør at de mangler innsikt i den delen av markedet som nå står for 90 % av ny kraftproduksjon i USA.

Samtidig bringer mange av de nye aktørene innen grønn teknologi med seg en naivitet når det gjelder nasjonale sikkerhetsrisikoer, risikoer som tradisjonelle energiselskaper har hatt flere tiår på å lære seg å håndtere. Myndigheter og næringsliv må samarbeide for å gjøre disse beskyttelsesorganene mer relevante i møte med moderne trusler, samtidig som medlemsmassen reflekterer den nye energivirkeligheten.

Men disse reformene vil ikke være nok uten at investeringene i energisystemet følges av den nødvendige sikkerheten for å beskytte dem. I stedet for å redusere omfanget av den enorme opprustningen som Bipartisan Infrastructure Law og Inflation Reduction Act muliggjør, bør lovgiverne fokusere på å innføre sikkerhetsbestemmelser som utnytter forsvarsfordelene i ren teknologi.

Teknologibransjen, som gjennom sine KI-ambisjoner driver mye av veksten i strømforbruket, må også spille en avgjørende rolle. På samme måte som teknologigiganter i 2010-årene skapte grunnlaget for det grønne energimarkedet ved å betale ekstra for utslippsfri kraft, bør de nå bruke sin markedsmakt til å fremme cybersikkerhet på tvers av hele energisektoren. Deres unike ekspertise innen både energimarkedene og utvikling av programvare som kan motstå globale cybertrusler, gjør dem til naturlige partnere i å sikre strømnettet mot trusler fra blant annet Beijing.

Les også:  Eit forsøk på å forstå ...

Energiskiftet og KI-revolusjonen er i ferd med å fundamentalt endre vårt forhold til elektrisitet – både fra etterspørsels- og tilbudssiden. Ambisiøse og nyskapende energiprosjekter som Stargate, Southern Companys nye Vogtle-kjernekraftverk og Googles datasentre og solparker er alle med på å fremme denne visjonen.

Hvis vi nå tar de riktige valgene og inkluderer sikkerhet i våre infrastrukturinvesteringer, samtidig som vi velger riktige samarbeidspartnere, kan vi bygge et energisystem som ikke bare er renere og mer robust, men også langt mer forsvarlig enn det vi hadde før.

Harry Krejsa er fagdirektør ved Carnegie Mellon Institute for Strategy & Technology. Fra 2021 til 2024 jobbet han i Det hvite hus for Joe Bidens nasjonale cybersikkerhetsdirektør, og fra 2018 til 2021 var han ansatt i Donald Trumps forsvarsdepartement.

Denne artikkelen er skrevet av Harry Krejsa og Mark Montgomery og gjort tilgjengelig via RealClearWire.

Avatar photo

Om skribenten: Leserinnlegg

Skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Aktuelt nå