AfD snakker om en «stor seier for rettsstaten», men SPD, De Grønne og Die Linke holder veien mot et forbud åpen.
Av: Javier Villamor. Oversatt av Rabulisten.
Mens det høyreorienterte Alternative for Tyskland, AfD, feirer en stor juridisk seier, har ikke dets politiske motstandere gitt opp sine forsøk på å få partiet forbudt.
Torsdagens rettsavgjørelse fra en domstol i Köln stanser midlertidig Forbundskontoret for beskyttelse av forfatningen, BfV, Tysklands innenlandske etterretningstjeneste, fra å merke partiet som en «bekreftet høyreekstrem organisasjon» i påvente av utfallet av hovedforhandlingene.
AfDs medleder Alice Weidel feiret avgjørelsen som «en stor seier ikke bare for AfD, men også for demokratiet og rettsstaten». I en uttalelse hevdet hun at retten ikke bare forhindret BfV i å opprettholde klassifiseringen «bekreftet høyreekstrem», men også indirekte satte en stopper for det hun beskrev som «forbudsfanatikere».
I samme ånd uttalte medleder Tino Chrupalla at avgjørelsen viser at «man heller ikke kan eliminere et opposisjonsparti på denne måten». Han sa at rettens kjennelse styrker partiets kandidater i Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz foran de kommende regionvalgene i mars, selv om han erkjente at det er en «midlertidig suksess» i påvente av hovedforhandlingene.
Venstresiden opprettholder presset
Avgjørelsen har imidlertid ikke stanset politiske forsøk på å forfølge et forbud. Nestlederen i De Grønnes parlamentariske gruppe, Konstantin von Notz, minnet om at «veien gjennom domstolene fortsatt står åpen».
SPDs talsperson for juridiske spørsmål i Forbundsdagen, Carmen Wegge, gjentok at hun anser AfD som «fiendtlig mot forfatningen» og argumenterte for at et mulig forbud bør undersøkes for Forbundsforfatningsdomstolen.
I lignende vendinger insisterte Thüringens innenriksminister, Georg Maier, SPD, på at han fortsatt er overbevist om at AfD er i strid med forfatningen, og tok til orde for å undersøke et forbud mot enkelte regionale avdelinger, slik som den i hans egen delstat.
Die Linkes leder Jan van Aken bagatelliserte også rekkevidden av avgjørelsen. «Retten vurderte ikke AfDs umenneskelige oppvigleri … vi må først avvente hovedforhandlingene.» Han sa at retten ikke frikjente partiet, men kun traff en midlertidig prosessuell avgjørelse.
Noen politiske aktører stilte imidlertid spørsmål ved strategien om å støtte seg på domstolene for å håndtere AfD. Forbundets innenriksminister Alexander Dobrindt, CSU, tok avgjørelsen til etterretning og understreket at AfD fortsatt er klassifisert som en «mistenkt sak». Men han advarte om at et forbud møter betydelige juridiske hindringer, og argumenterte for at «AfD må stemmes ut av embete, ikke forbys».
I samme spor beskrev BSW-leder Sahra Wagenknecht avgjørelsen som «et slag i ansiktet» for BfV.
En foreløpig avgjørelse med politiske virkninger
Köln-domstolen hevdet at det finnes indikasjoner på grunnlovsstridige tendenser innen deler av AfD. Men den konkluderte med at partiet som helhet per i dag ikke kan klassifiseres som «bekreftet ekstremistisk», ettersom en generell grunnlovsfiendtlig karakter ikke er tilstrekkelig fastslått.
Politisk gir avgjørelsen partiledelsen verdifullt pusterom i et avgjørende valgmoment. Samtidig understreker den hvor vanskelig det er å ta i bruk de mest vidtrekkende virkemidlene i Tysklands «militante demokrati» mot et opposisjonsparti.
Denne saken ble først publisert i The European Conservative.
Javier Villamor er en spansk journalist og analytiker. Basert i Brussel dekker han NATO- og EU-saker for europeanconservative.com. Javier har over 17 års erfaring innen internasjonal politikk, forsvar og sikkerhet. Han arbeider også som konsulent og gir strategisk innsikt i globale forhold og geopolitiske dynamikker.
