Et bredt flertall på Stortinget samler seg nå om å utrede et lobbyregister i kjølvannet av Epstein-saken og økt fokus på politisk åpenhet. Etter at både Ap, Høyre, Sp og KrF har snudd, står Fremskrittspartiet foreløpig alene igjen som det eneste partiet som sier nei.
Et politisk skifte er i ferd med å finne sted på Stortinget. Etter flere tiår med nei fra de store partiene, ligger det nå an til flertall for å utrede et lobbyregister. Men én aktør står foreløpig alene igjen på motsatt side, nemlig Fremskrittspartiet.
Bakgrunnen er den såkalte Epstein-saken og den tillitskrisen den har utløst i Norge. Saken har gitt ny fart til debatten om åpenhet rundt hvem som forsøker å påvirke folkevalgte. Spørsmålet er enkelt formulert, skal personer som oppsøker stortingsrepresentanter og partigrupper føres inn i et offentlig register.
Forslaget som nå behandles, kommer fra Venstre. Partiet har fremmet lignende forslag i 25 år, men har hver gang blitt stemt ned av større partier. Nå har situasjonen endret seg.
Arbeiderpartiet har snudd og støtter en utredning. Lise Selnes, som sitter i presidentskapet, sier til NRK partiet ønsker å utrede om et register kan bidra til større åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politikerne og hvordan de jobber. Hun understreker samtidig at døren til stortingsrepresentantene må være åpen også for mennesker i sårbare situasjoner, uten at disse eksponeres offentlig.
Også Høyre har endret standpunkt. Ove Trellevik bekrefter at partiet nå kan støtte en utredning. Høyre vil blant annet se nærmere på hvilke problemstillinger et register skal løse og etterlyser en evaluering av erfaringene med EUs lobbyregister.
Dermed er det flertall på Stortinget for å utrede et lobbyregister. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har også snudd. KrFs parlamentariske leder Ida Lindtveit Røse viser til økt behov for åpenhet i lys av den siste ukens saker. Senterpartiets Geir Pollestad har uttalt at partiet ikke har noe å skjule når det gjelder hvem som er på besøk på Stortinget.
Venstre-leder Guri Melby omtaler dagen som historisk for norsk demokrati og åpenhet. Hun viser til at Norge over flere tiår har fått kritikk fra både OECD og Europarådets korrupsjonsgranskere for manglende åpenhet om påvirkning av politikken.
I denne situasjonen står Fremskrittspartiet alene om å si nei. Partiets nestleder Hans Andreas Limi sier til NRK at FrP er skeptisk til å innføre et lobbyregister fordi det kan bety mer byråkrati, ikke mindre. Samtidig åpner han for at partiet vil ta endelig stilling til selve utredningsforslaget på sitt neste gruppemøte.
Motstanderne av et lobbyregister har lenge pekt på både praktiske og prinsipielle innvendinger. De frykter at økt regulering kan føre til mer skjult påvirkning, at møter flyttes utenfor Stortingets lokaler, og angivelig at det kan bli vanskeligere å ivareta anonymiteten til mennesker i sårbare livssituasjoner. Et annet spørsmål er om et eventuelt register også skal gjelde regjeringsapparatet, der offentlighetsloven allerede gir andre rammer enn på Stortinget.
Samtidig viser utviklingen i nabolandene at Norge ikke er alene i denne debatten. Finland vedtok innføring av lobbyregister i 2023, og registeret har vært i drift i nær to år. I Sverige anbefalte et ekspertutvalg i fjor å innføre en tilsvarende ordning.
Journalistveteranen Thomas Spence, som nylig har skrevet rapporten «Lobbyregister i Norge. Hva venter vi på?» på oppdrag fra Stiftelsen Tinius, mener tiden er overmoden for endring. Han peker på at påvirkning som skjer i det skjulte svekker tilliten til forvaltningen.
NHO støtter økt åpenhet, men understreker at et eventuelt regelverk må utformes klokt. Direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt, Nina Kraugerud Ertzaas, advarer mot å skape unødvendig byråkrati eller hindre legitim dialog mellom næringsliv og myndigheter.
Saken som nå behandles, gjelder kun en utredning, ikke en direkte innføring av et lobbyregister. Likevel markerer situasjonen et politisk veiskille. For første gang på 25 år ser det ut til at et flertall på Stortinget er villig til å gå videre med spørsmålet om systematisk registrering av påvirkning.
