Etter et kort morgenbesøk fra hjemmetjenesten satt Elisabeth Christensen (62) igjen i rullestolen, delvis naken, med kun BH, sokker og sandaler. Hun og ektemannen Hasse (74) slår alarm om det de mener er alvorlig omsorgssvikt og uverdige forhold i kommunens helsetjeneste.
Elisabeth Christensen (62) satt kun iført BH, sokker og sandaler i rullestolen sin da klokken hadde passert 10.00 onsdag morgen. Ifølge henne selv ble hun forlatt slik etter et kort morgenbesøk fra hjemmetjenesten i Sandefjord kommune.
– Å etterlate min kone naken og hjelpeløs er omsorgssvikt av verste sort. Man kan ikke behandle mennesker slik. Det er en skandale, sier ektemannen Hasse Christensen (74) til Sandefjords blad. Christensens er selv er rullestolbruker og ute av stand til å hjelpe sin kone med påkledning.
Paret har vært avhengige av kommunens hjemmebaserte tjenester i over elleve år, etter at Elisabeth fikk et alvorlig hjerneslag. Men nå hevder de at tjenesten har blitt så strammet inn i tid at den ikke lenger er forsvarlig.
Kuttet ned til 20 minutter
Tidligere hadde Elisabeth én time om morgenen og en halv time på kvelden. Nå er morgentiden kuttet til 20 minutter, en endring som har fått alvorlige konsekvenser.
– De kom inn døra og sa: «Vi har 20 minutter». Da var mannen min på toalettet, så de første minuttene forsvant. Jeg rakk så vidt å begynne på kroppsvasken før de sa jeg måtte velge: vaske meg nedentil, eller få på klær. Jeg valgte å vaske meg. De tok på meg BH og sa: «Nå går vi». Så gikk de, forteller Elisabeth.
Hun kontaktet lokalavisen for å vise realiteten hun ble etterlatt i. En video dokumenterer situasjonen: naken i rullestolen, med timevis til neste hjelp.
– Nedverdigende og uverdig
– Jeg følte meg så hjelpeløs og ydmyket. Det er nedverdigende å bli forlatt slik. Jeg kunne ikke gå ut eller delta i noe som helst. Jeg hadde en avtale denne dagen som jeg måtte avlyse, uttalte Elisabeth til Sandefjords blad.
Hasse forsøkte å ringe kommunen for å få hjelp tidligere på dagen, men fikk beskjed om at neste besøk først ville komme til kveldsstellet.
– Dette er ikke verdig noen, sier han.
Konflikter med hjemmetjenesten
Elisabeth vedgår at det har vært konflikter med hjemmetjenestens ansatte.
– Jeg blir nok sett på som en vanskelig pasient. Det er ofte dårlig stemning, men jeg forsvarer meg bare når noe er galt. Jeg har også kjeftet, det innrømmer jeg. Men det er fordi jeg føler meg presset og oversett, sier hun.
Hun forteller at det alltid kommer to hjelpere, til tross for at det kun er én som hjelper henne på badet.
– De sier det er av hensyn til arbeidsmiljøet, fordi jeg har kjeftet. Men det er sløsing med ressurser. Det kunne vært én som hjelper meg, og heller mer tid.
Kommunens svar
Sandefjord kommune ønsker ikke å kommentere enkeltsaken av hensyn til taushetsplikten. Seksjonsleder Charlotte Ingebretsen understreker likevel følgende på generelt grunnlag:
– Det skal alltid settes av tilstrekkelig tid til nødvendig og forsvarlig helsehjelp. Vi tar henvendelser om tjenestekvalitet på største alvor, og har lav terskel for å undersøke og eventuelt korrigere praksis dersom det er grunnlag for det.
Paret Christensen håper deres historie kan føre til bedre tjenester, ikke bare for dem selv, men for alle som er avhengige av hjemmetjenesten.
– Vi ønsker ikke å henge ut enkeltpersoner. Men vi må få frem hva som skjer. Dette handler om verdighet, avslutter Elisabeth i en uttalelse til lokalavisen.
