I en en serie med kommentarer i Samnytt advarer Kent Ekeroth om at innvandring og nye statsborgerskap endrer maktforholdene i Sverige. Etter valget påpeker og ytre venstre-redaktør Tobias Hübinette at velgere med utenomeuropeisk bakgrunn var avgjørende for opposisjonens sannsynlige seier.
Hvem som får bosette seg i et land, hvem som får statsborgerskap, og hvem som får stemme, er tre forskjellige politiske spørsmål. I Kent Ekeroths kommentarer blir de deler av samme argument: Innvandringspolitikken påvirker også hvem som får makten til å utforme fremtidens innvandringspolitikk.
Gjennom tekstene flytter han oppmerksomheten fra befolkningsutvikling og kulturell tilhørighet til konkrete beregninger av velgere og mulige flertall. Kritikken rammer både venstresiden og de borgerlige partiene Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna.
Sverigedemokraterna holder han uttrykkelig utenfor den siste kritikken. Ekeroth hevder at SD har ønsket sterkere innstramminger, men blitt bremset av samarbeidspartnerne. Kommentaren fra august avsluttes med en direkte oppfordring om å stemme på partiet. Tekstene er dermed også innlegg i en partipolitisk strid om hvem som har ansvaret for utviklingen.
Teigen fremhever Hübinettes forklaring på valget
Dagen etter valget trekker Tobias Hübinette frem nettopp sammenhengen mellom velgernes bakgrunn og politisk makt. I et blogginnlegg publisert 14. september 2026 påpekte han at velgere med utenomeuropeisk bakgrunn både forklarer Socialdemokraternas tilbakegang, Vänsterpartiets fremgang og opposisjonens sannsynlige seier.
Espen Teigen kommenterer innlegget slik:
«Ytre venstre-redaktør Tobias Hübinette i Sverige innrømmer det åpent: Det er innvandrerne som har sørget for at venstresiden går så markant frem. Spesielt når det gjelder det radikale Vänsterpartiet.»
Teigen presenterer dermed Hübinettes vurdering som en innrømmelse av den sammenhengen Ekeroth har advart mot.
Hübinette oppgir at rundt 200 000 innvandrere har fått svensk statsborgerskap siden valget i 2022, og at et klart flertall har utenomeuropeisk bakgrunn. Han knytter dette til nye velgere ved årets riksdagsvalg.
Hübinette oppgir videre at velgere med utenlandsk bakgrunn utgjør omtrent en fjerdedel av velgermassen. Med henvisning til SVTs valgdagsundersøkelse skriver han at 70 prosent av gruppen stemte på opposisjonen.
Han mener Tidö-partiene ville ha vunnet dersom bare det han omtaler som majoritetssvensker og personer med nordisk eller øvrig europeisk bakgrunn hadde stemt. Videre beskriver han en frykt på høyresiden for at en voksende velgergruppe med utenomeuropeisk bakgrunn frem mot 2030 kan gjøre fremtidige valgseire vanskeligere.
Samme spørsmål om demografi og makt
Hübinettes innlegg gir Ekeroths argumentasjon ny aktualitet: Begge tillegger endringer i velgermassens sammensetning stor politisk betydning.
Selv om Hübinettes overskrift fremstiller opposisjonens seier som sikret, bruker brødteksten formuleringer om en sannsynlig seier. SVT meldte 14. september at små marginer og gjenstående stemmer kunne holde utfallet åpent i flere dager.
Regnestykket bak advarselen om 217 000 statsborgerskap
I kommentaren publisert 23. august 2026 oppgir Ekeroth at 217 181 personer fikk svensk statsborgerskap fra oktober 2022 til og med juli 2026. Han viser til en sammenstilling av Migrationsverkets statistikk.
Tallet gjelder innvilgelser i perioden, ikke personer som nødvendigvis innvandret etter regjeringsskiftet. Det er også forskjell på antall nye statsborgere og antall nye stemmeberettigede.
Dette tar Ekeroth høyde for i augustteksten. Ifølge sammenstillingen hans var drøyt 154 000 registrert som voksne da de fikk statsborgerskap. Nærmere 63 000 var mindreårige. Han anslår at rundt 8 000 i den siste gruppen ville ha fylt 18 år innen valgdagen, og kommer dermed til omtrent 162 000 stemmeberettigede.
Deretter legger han til grunn 67 prosent valgdeltakelse og antar at gruppen fordeler seg politisk på samme måte som utenlandsfødte i SCBs undersøkelse fra mai 2026.
| Trinn i Ekeroths beregning | Tall eller forutsetning |
|---|---|
| Innvilgede statsborgerskap i perioden, ifølge hans sammenstilling | 217 181 |
| Anslått antall stemmeberettigede | Omtrent 162 000 |
| Antatt valgdeltakelse | 67 prosent |
| Beregnet antall avgitte stemmer | Omtrent 109 000 |
| Forutsatt støtte til S, V, C og MP | 70,4 prosent |
| Forutsatt støtte til M, KD, L og SD | 28,2 prosent |
| Beregnet stemmeoverskudd til S, V, C og MP | Omtrent 46 000 |
Ekeroth sammenligner dette med de fire Tidö-partienes samlede stemmeovertak på 46 296 ved valget i 2022. Poenget hans er at én gruppe nye velgere kan få betydning på størrelse med marginen han viser til fra forrige valg.
Regnestykket illustrerer hvorfor statsborgerskapspolitikk kan få betydning i jevne valg.
SCB bekrefter forskjeller i partistøtte
Den politiske forskjellen Ekeroth bygger på, finnes i SCBs partisympatiundersøkelse fra mai 2026, tabell 5.
Blant utenlandsfødte som oppga en partisympati, fikk Socialdemokraterna 46,6 prosent, Vänsterpartiet 12,6 prosent, Miljöpartiet 6,2 prosent og Centerpartiet 5,0 prosent. Til sammen blir det 70,4 prosent. Moderaterna, Kristdemokraterna, Liberalerna og Sverigedemokraterna fikk samlet 28,2 prosent.
Innstrammingene kom, men Ekeroth mener de kom for sent
I kommentaren fra 14. juni 2026 anklager Ekeroth M, KD og L for å undervurdere hvordan statsborgerskap og stemmerett påvirker deres egne muligheter til å vinne valg.
Han krever færre innvilgelser, strengere vilkår og omfattende tilbakekall av statsborgerskap. Hovedanklagen er at de borgerlige partiene har latt utviklingen fortsette, selv etter at de fikk regjeringsmakten.
Samtidig viser myndighetenes opplysninger at regelverket faktisk ble strammet inn. Migrationsverket opplyser at nye regler trådte i kraft 6. juni 2026. De omfatter blant annet skjerpede krav til botid, forsørgelse og kunnskaper. Reglene gjelder også tidligere innsendte søknader som ikke var avgjort før ikrafttredelsen.
Migrationsverkets statistikk viser 98 innvilgede statsborgerskap i juli 2026, slik Ekeroth også skriver.
Beregningen som peker ut 143 kommuner
I analysen fra 15. desember 2025 retter Ekeroth oppmerksomheten mot utenlandske statsborgeres stemmerett ved kommune- og regionvalg.
Med utgangspunkt i tall fra valget i 2022 sammenligner han to størrelser i hver kommune: Andelen stemmeberettigede uten svensk statsborgerskap og avstanden mellom Tidö-partienes samlede oppslutning og 50 prosent.
Dersom den første andelen er større enn avstanden til flertall, markerer han kommunen. Det gir 143 av Sveriges 290 kommuner. En opptelling av markeringene i den vedlagte tabellen bekrefter dette antallet.
Blant eksemplene hans er Haparanda, der utenlandske statsborgere utgjorde rundt 24 prosent av de stemmeberettigede, Botkyrka med 15,79 prosent og Sigtuna med 15,39 prosent.
Befolkningsendringene bak argumentasjonen
De to kommentarene fra 2022 viser bakgrunnen for Ekeroths senere valgregnestykker.
I «Här är folkutbytet, Morgan», publisert 23. mars 2022, viste han til at andelen med utenlandsk bakgrunn hadde økt fra 13,1 prosent i 1995 til 26,3 prosent i 2021, ifølge SCB-tallene han gjenga.
For 2021 oppga han 2 752 572 personer med utenlandsk bakgrunn. Av disse var 2 090 503 født i utlandet og 662 069 født i Sverige med to utenlandsfødte foreldre.
Han brukte tallene til å kritisere daværende minister Morgan Johansson og argumenterte for at Sverige gjennomgikk en befolkningsutskiftning som politikerne nektet å erkjenne.
Prognosen mot 2100
I kommentaren fra 28. mai 2022 viste Ekeroth til en daværende Eurostat-framskriving der Sverige kunne få rundt 13,7 millioner innbyggere i 2100. I alternativet uten migrasjon oppga han 8,6 millioner.
Ekeroth tolket forskjellen som et uttrykk for hvor sterkt innvandring kunne forme Sveriges fremtid. Derfra påpekte han at utenlandsfødte og deres barn kunne nærme seg halvparten av befolkningen.
Sellner knytter remigrasjon til demokratiets fremtid
Et beslektet argument finnes i Martin Sellners kampanjeside «Remigration is inevitable». Den østerrikske remigrasjonsaktivisten beskriver remigrasjon som en langsiktig politisk strategi for å reversere de siste tiårenes omfattende innvandring og bevare Europas etnokulturelle kontinuitet.
Han knytter dette direkte til demokratiet. «Etnisk stemmegivning undergraver demokratiet vårt», skriver han. Sellner påpeker at befolkningsendringer, parallellsamfunn og svekket nasjonal tilhørighet truer både tilliten og det politiske fellesskapet. Han fremstiller derfor remigrasjon som et vern mot etnisk fragmentering.
Begrunnelsen hans går dermed utover kontroll med ulovlig innvandring. Sellners mål er også en langsiktig endring av befolkningssammensetningen og sterkere assimilering til majoritetskulturen. Dette er hans politiske premiss.
Statsborgerskap, assimilering og retur
Et sentralt punkt hos Sellner er å stanse massetildeling av statsborgerskap. Han foreslår strengere vilkår og forbud mot dobbelt statsborgerskap. Her finnes en tydelig forbindelse til Ekeroths argumentasjon: Reglene for statsborgerskap har betydning for hvem som fremover får fulle politiske rettigheter.
Sellners remigrasjonsbegrep omfatter dessuten både personer uten lovlig opphold, personer med oppholdstillatelse og enkelte personer som allerede har fått statsborgerskap men som ikke er assimilert, og som etter hans vurdering lever i fiendtlige parallellsamfunn eller opprettholder lojalitet til fremmede stater eller islamistiske miljøer.
For denne gruppen omtaler han kulturelt og økonomisk press, kombinert med støtte til frivillig retur.
