
Lagdommerne Sølve Myrland Rønningen og Espen Ødegaard var med på å prøveløslate Yonas Tesfay Zere, til tross for psykologenes advarsler om høy risiko for ny seksuell vold. Nå er den to ganger voldtektsdømte mannen tiltalt for en ny voldtekt.
Lagdommerne Sølve Myrland Rønningen og Espen Ødegaard var med på å beslutte at den tidligere dobbelte voldtektsdømte eritreeren Yonas Tesfay Zere skulle prøveløslates fra forvaring i 2024. Dette skjedde til tross for at psykologene ved Ila fengsel vurderte faren for nye seksuelle overgrep som høy. Nå er 37-åringen tiltalt for en ny voldtekt i Tønsberg, der han ifølge påtalemyndigheten skal ha brukt kvelertak, et belte rundt kvinnens hals og drapstrusler. Rabulisten har fått tilgang til dommen som viser hvem som besluttet løslatelsen, og hvordan retten begrunnet avgjørelsen. Zere nekter straffskyld i den nye saken.
En ny voldtektstiltale mot en tidligere forvaringsdømt mann fra Eritrea reiser spørsmål om hvordan norske domstoler vurderer faren for gjentakelse av alvorlig seksualkriminalitet.
Den tiltalte er Yonas Tesfay Zere, født 17. mars 1989, som tidligere er dømt for to voldtekter i Bodø. Etter den andre voldtekten ble han i 2016 dømt til forvaring, en straff som kan forlenges så lenge vilkårene for fortsatt forvaring er oppfylt.
I januar 2024 avslo Vestfold tingrett hans begjæring om prøveløslatelse. Tingretten la blant annet vekt på at psykologene ved Ila fengsel mente risikoen for ny seksuell vold fortsatt var høy. Men Zere anket.
Den 20. juni 2024 kom Agder lagmannsrett til motsatt resultat. Retten besluttet enstemmig at han skulle prøveløslates, senest 1. september samme år.
Nå, drøyt to år etter avgjørelsen, står Zere på nytt tiltalt for voldtekt og drapstrusler.
Rabulisten navngir dommerne bak løslatelsen
Rabulisten har gjennomgått Agder lagmannsretts 16 sider lange dom av 20. juni 2024, med saksnummer 24-030668AST-ALAG.
Dommen viser at følgende syv personer satt i retten:
- Sølve Myrland Rønningen, lagdommer
- Espen Ødegaard, lagdommer
- Marit Schei, meddommer og sosionom
- Nils Petter Halvorsen, meddommer og IT-konsulent
- Tormod Halvorsen, meddommer og pensjonert rådgiver
- Bjørg Hesthag, meddommer og gårdbruker
- Lise Bjering Lie, meddommer og sykepleier/rådgiver
Avgjørelsen var enstemmig. Samtlige syv dommere sluttet seg dermed til beslutningen om å prøveløslate Zere. Det var ikke én enkelt dommer som alene bestemte løslatelsen, men et samlet dommerkollegium, med Rønningen og Ødegaard som de to juridiske fagdommerne.
Påtalemyndigheten, representert ved statsadvokat Hilde Stoltenberg, hadde bedt om at anken skulle forkastes, slik at Zere ikke ble prøveløslatt. Forsvarer Øyvind Bergøy Pedersen argumenterte for løslatelse på vilkår fastsatt av Kriminalomsorgen. Lagmannsretten ga forsvareren medhold.
Psykologene advarte om høy fare for nye voldtekter
En av de mest sentrale opplysningene i dommen er den faglige risikovurderingen fra psykologteamet ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.
Psykologene hadde gjennom flere år vurdert Zeres risiko for ny vold og seksualkriminalitet. Den siste risikovurderingen var datert 24. mai 2023 og var godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon uten anmerkninger.
Konklusjonen var alvorlig. Psykologene mente at risikoen for seksuell vold ikke var redusert siden Zere begynte soningen på Ila. De påpekte at han hadde gjennomført flere tiltak rettet mot seksuell vold, men samtidig fastholdt at han ikke hadde problemer på dette området.
Psykologteamet mente også at Zere først burde få behandling for en personlighetsforstyrrelse, slik at han kunne bli bedre i stand til å forstå egne reaksjoner og andre menneskers perspektiver.
I vurderingen het det:
«Før han har vist relevant endring i risikofaktorer for seksuell vold, vil risikoen for ny seksuell vold fortsatt være høy.»
Psykologene uttrykte dessuten sterk bekymring for at Zere ved en løslatelse selv skulle måtte håndtere risikoen for å oppsøke sårbare kvinner.
De viste til at han ikke erkjente problemer med seksuell vold eller behov for profesjonell behandling.
Dette var ikke en generell eller teoretisk advarsel. Den bygget på Zeres tidligere voldtektsdommer, hans atferd under soningen og strukturerte risikovurderinger.
Likevel valgte Agder lagmannsrett å ikke legge avgjørende vekt på psykologenes konklusjoner.
Retten la vekt på traumer fra Eritrea og utenforskap i Norge
Et sentralt punkt i lagmannsrettens begrunnelse var Zeres bakgrunn som flyktning fra Eritrea.
Han hadde forklart at han ble innkalt til militærtjeneste som 15-åring, fengslet etter et fluktforsøk og mishandlet før han til slutt kom seg til Europa. Zere fikk opphold i Norge i 2009.
Lagmannsretten mente at erfaringene fra hjemlandet kunne ha påvirket hans personlige utvikling.
Retten skrev:
«Etter lagmannsrettens syn kan det ikke utelukkes at dette, sammen med den grad av utenforskap han måtte ha opplevd som innvandrer med etnisk og kulturelt avvikende bakgrunn, har virket forstyrrende inn på hans modning og evne til å tilpasse seg krav og forventninger.»
Retten mente videre at Zere hadde vist betydelig positiv utvikling gjennom de siste årene av soningen. Han hadde fungert bedre sosialt, hatt færre konflikter og fått gode tilbakemeldinger fra fengselsansatte og arbeidsgivere.
Lagmannsretten vurderte derfor at psykologenes risikovurderinger delvis bygget på tidligere atferd som ikke nødvendigvis var representativ for hvordan Zere fungerte på avgjørelsestidspunktet.
Retten understreket at den ikke skulle overprøve selve diagnosen, men valgte likevel å ikke tillegge risikovurderingen avgjørende vekt. Dermed ble dommernes samlede vurdering av Zeres utvikling og framtidsutsikter utslagsgivende.
Mente frykten for ny fengsling ville hindre overgrep
Lagmannsretten la også vekt på at Zere hadde sittet fengslet i mer enn ni år.
Dommerne mente at han forstod konsekvensene av alvorlige lovbrudd, og at utsikten til å bli satt tilbake i forvaring ville virke avskrekkende.
I dommen heter det:
«Muligheten for å bli gjeninnsatt i forvaring, og dermed på nytt bli fratatt friheten på ubestemt tid, vil ha en sterk avskrekkende effekt.»
Retten mente denne risikoen ville motvirke at Zere igjen opptrådte voldelig eller seksuelt grenseoverskridende overfor kvinner.
Det var en viktig del av begrunnelsen for at retten mente samfunnsvernet kunne ivaretas gjennom prøveløslatelse med strenge vilkår.
Den nye tiltalen innebærer at denne vurderingen nå får fornyet aktualitet. Påtalemyndigheten mener nemlig at Zere begikk en ny voldtekt mens han var prøveløslatt.
Om han faktisk har begått handlingene, skal avgjøres av Vestfold tingrett.
Skal ha brukt belte rundt kvinnens hals og truet med drap
Ifølge NRKs omtale 23. oktober er Zere nå tiltalt for å ha voldtatt en kvinne i Tønsberg høsten 2025.
Påtalemyndigheten mener at han skaffet seg seksuell omgang ved bruk av vold.
Ifølge tiltalebeslutningen skal han blant annet ha strammet et belte rundt kvinnens hals, tatt gjentatte kvelertak og truet med å drepe henne under samleiet. Tiltalen omfatter også drapstrusler mot den samme kvinnen noen måneder senere.
Det var først da kvinnen anmeldte truslene at politiet ble kjent med voldtektsanklagen, ifølge NRK. Zere ble pågrepet i februar 2026 og har siden sittet varetektsfengslet.
Den nye tiltalen gjelder dermed handlinger som angivelig fant sted omtrent ett år etter at Agder lagmannsrett besluttet at han skulle løslates. Zere nekter straffskyld. Påstandene i tiltalen er foreløpig ikke rettslig bevist.
Voldtok kvinne kort tid etter første prøveløslatelse
Zeres straffehistorikk viser at dette ikke er første gang han er blitt anklaget for alvorlige seksuallovbrudd etter å ha blitt løslatt fra fengsel.
Den første voldtektsdommen kom i 2012. Den 8. januar samme år angrep han en kvinne utenfor postkontoret i Bodø sentrum.
Ifølge dommen dyttet han kvinnen i bakken, dro ned klærne hennes og gjennomførte seksuelle handlinger mot hennes vilje. Han forsøkte også å gjennomføre samleie, men avbrøt da andre personer kom til stedet.
Salten tingrett dømte ham for overfallsvoldtekt, og Hålogaland lagmannsrett stadfestet domfellelsen i august 2012.
Straffen ble fire år og seks måneders fengsel. Zere ble prøveløslatt 3. januar 2015.
Bare drøyt to måneder senere, 8. mars 2015, begikk han en ny voldtekt. Denne gangen var offeret en kvinne i 60-årene på et hotell i Bodø.
Ifølge den senere domfellelsen truet Zere med å drepe kvinnen eller seg selv, før han presset henne ned på en seng og gjennomførte seksuelle handlinger mot hennes vilje. Zere nektet straffskyld og ble først frifunnet i tingretten.
Påtalemyndigheten anket imidlertid saken, og Hålogaland lagmannsrett fant ham skyldig i mars 2016.
Denne gangen ble han dømt til forvaring i seks år, med en minstetid på fire år. Forvaring ble valgt fordi det ble ansett nødvendig å beskytte samfunnet mot nye alvorlige lovbrudd.
Ble også ilagt disiplinærstraff etter hendelse med kvinnelig fengselsansatt
Lagmannsrettens dom fra 2024 omtaler dessuten en episode som fant sted i Berg fengsel i desember 2023.
En kvinnelig fengselsansatt rapporterte at Zere hadde kommet bakfra og kløpet henne i baken mens hun arbeidet på kjøkkenet. Den ansatte reagerte umiddelbart og gjorde det klart at handlingen var uakseptabel.
Kriminalomsorgen vurderte forklaringene og fant det sannsynliggjort at hendelsen hadde skjedd slik den ansatte beskrev. Zere ble ilagt en skriftlig irettesettelse 19. januar 2024.
Han hevdet selv at han bare hadde kommet borti kvinnen, og at han ikke hadde ment å antaste henne. Hendelsen ble et tema da spørsmålet om prøveløslatelse skulle avgjøres.
Vestfold tingrett la vekt på episoden sammen med psykologenes risikovurdering og Zeres manglende erkjennelse av voldtekten fra 2015. Agder lagmannsrett vurderte hendelsen annerledes.
Retten mente at den ikke i seg selv ga tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med fortsatt høy risiko for alvorlig seksualkriminalitet.
Lagmannsretten viste blant annet til at partene hadde ulike forklaringer, og at beviskravet ved fengselets disiplinærreaksjon var lavere enn i en straffesak.
Retten skrev også at Zeres livshistorie kunne ha gitt ham manglende erfaring med å nærme seg kvinner, og at dette kunne bidra til at atferden hans ble oppfattet som upassende eller grenseoverskridende. Episoden ble derfor ikke avgjørende for spørsmålet om løslatelse.
Kriminalomsorgen støttet løslatelsen
Selv om psykologteamet ved Ila advarte mot høy risiko for nye seksuelle overgrep, var det ikke alle faginstanser som motsatte seg prøveløslatelsen.
Berg fengsel anbefalte at Zere skulle få prøve seg utenfor fengselet, under strenge vilkår. Fengselet viste til at han hadde hatt god utvikling, fungert tilfredsstillende under frigang og fått positive tilbakemeldinger fra arbeidsgivere.
Kriminalomsorgen region sør sluttet seg til anbefalingen, selv om den uttrykte en viss tvil knyttet til hendelsen med den kvinnelige ansatte og manglende avklaring om videre behandling.
Det var dermed en reell uenighet mellom de psykologfaglige risikovurderingene og Kriminalomsorgens vurdering av hvordan Zere fungerte under soningen. Lagmannsretten valgte å legge betydelig vekt på sistnevnte.
Dommen fastsatte blant annet krav om oppfølging fra Kriminalomsorgen, fast bosted, innetid mellom klokken 23 og 06, rusforbud, sysselsetting og medvirkning til behandling.
Prøvetiden skulle vare frem til 9. mars 2026. Den nye voldtekten som påtalemyndigheten mener fant sted høsten 2025, skal dermed ha skjedd innenfor denne prøveperioden.
Hvorfor ble han ikke utvist fra Norge?
Zeres bakgrunn fra Eritrea reiser også spørsmål om hvorfor en utenlandsk statsborger med to voldtektsdommer fortsatt oppholder seg i Norge.
Ifølge dommen kom han til Norge som flyktning i 2009, etter å ha flyktet fra militærtjeneste, fengsling og mishandling i hjemlandet.
Norsk utlendingslov åpner for utvisning av utlendinger som begår alvorlig kriminalitet. Samtidig setter utlendingsloven § 73 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 3 grenser for hvor personer kan sendes.
En person kan ikke returneres til et land dersom vedkommende står i reell fare for tortur eller annen behandling som omfattes av det absolutte returvernet.
Menneskerettighetssituasjonen i Eritrea har i en årrekke vært svært alvorlig. Dette kan gjøre tvangsretur vanskelig eller umulig, også når vedkommende er dømt for alvorlig kriminalitet, så lenge Norge er tilknyttet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som Norge signerte 4. november 1950.
Det fremgår imidlertid ikke av lagmannsrettsdommen Rabulisten har gjennomgått, om Zere har et konkret utvisningsvedtak, eller om norske utlendingsmyndigheter har vurdert retur til Eritrea i hans tilfelle.
Forsvareren mener politiet har etterforsket saken for dårlig
Zeres forsvarer, advokat Øyvind Bergøy Pedersen, avviser at klienten har begått en ny voldtekt. Til NRK sier Pedersen at Zere er tydelig på at han ikke har gjort noe straffbart.
Forsvareren retter også kritikk mot politiets etterforskning. Han viser til at Zere ble pågrepet i februar, men at det tok mer enn tre måneder før politiet gjennomførte og ferdigstilte det formelle avhøret.
Pedersen hevder også at klienten selv ba politiet innhente tekniske bevis og informasjon fra mobiltelefonen hans som etter forsvarets syn kan underbygge hans forklaring.
Forsvareren frykter at Zere skal bli dømt på grunnlag av tidligere straffehistorikk fremfor bevisene i den nye saken. Han understreker at klienten må regnes som uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Statsadvokat Mari Gjersøe har opplyst til NRK at spørsmålene om politiets etterforskning og tidsbruk vil bli behandlet under hovedforhandlingen.
Påtalemyndigheten har samtidig varslet at det kan bli aktuelt å kreve en ny forvaringsdom dersom Zere blir funnet skyldig. Gjersøe mener hans tidligere voldtektsdommer vil være av stor betydning for vurderingen av gjentakelsesfare og samfunnsvern.
Reiser spørsmål om domstolenes ansvar
Saken illustrerer et grunnleggende dilemma ved forvaringsordningen. Forvaring skal beskytte samfunnet mot personer som vurderes å utgjøre en særlig fare for nye alvorlige lovbrudd. Samtidig skal det jevnlig vurderes om fortsatt frihetsberøvelse er nødvendig.
I Zeres tilfelle hadde psykologene ved Ila advart om at faren for nye seksuelle overgrep fortsatt var høy. Vestfold tingrett hadde avslått prøveløslatelse.
Påtalemyndigheten hadde motsatt seg løslatelse også under ankebehandlingen. Likevel kom Agder lagmannsrett, med lagdommerne Sølve Myrland Rønningen og Espen Ødegaard blant de syv dommerne, enstemmig til at Zere kunne prøveløslates på strenge vilkår.
Dommerne mente blant annet at han hadde utviklet seg positivt, at tidligere risikovurderinger ikke fullt ut fanget opp denne utviklingen, og at frykten for ny forvaring ville bidra til å hindre alvorlige lovbrudd.
Nå står Zere igjen tiltalt for voldtekt. Dersom han blir dømt, vil det bety at han for andre gang har begått en voldtekt etter å ha blitt prøveløslatt fra fengsel eller forvaring.
Uansett utfallet av den nye straffesaken reiser hendelsesforløpet spørsmål om hvor godt domstolene klarer å vurdere gjentakelsesfare, og hvor stor vekt de bør legge på advarsler fra fagpersoner som har undersøkt personer dømt for alvorlig seksualkriminalitet.
Vestfold tingrett skal nå avgjøre om påtalemyndigheten har bevist de nye anklagene mot Yonas Tesfay Zere.