En glemt stavkirke får nytt liv i digital form takket være nitid forskningsarbeid, lokal innsats og moderne teknologi. Gåra stavkirke, som stod på Gårahaugen frem til den ble revet i 1850, er nå rekonstruert som en detaljert 3D-modell, hele 200 år etter at den unge presten og folkeminnesamleren Andreas Faye besøkte stedet og foreviget kirken med penn og papir.
Initiativet til å bringe kirken tilbake i digital form kom fra lokale krefter i Bø i Midt-Telemark og en prosjektgruppe i Vestfold og Telemark fylkeskommune, i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Formidler Rune Nordseter i Kulturarv Vestfold har vært en av de drivende kreftene bak arbeidet, som nå er tilgjengelig for publikum via internett.
Det finnes hverken fotografier eller samtidige vitnesbyrd fra folk som husker kirken, så forskerne måtte basere seg på det lille som finnes: Andreas Fayes skisser, hans tekst i Skilling-Magazin fra 1836, og noen få bevarte gjenstander og illustrasjoner, forklarer Nordseter.
Blant kildene er Fayes egen skisse og plantegning fra 1824, den eneste visuelle dokumentasjonen fra kirkens samtid. Selv om Faye var en grundig observatør, var han ingen profesjonell arkitekt, og tegningene hans mangler detaljer. For å fylle inn hullene hentet prosjektgruppen inn ekspertise fra stavkirkeforsker Jan Brendalsmo. Det ble også brukt arkeologiske funn fra tidlig 1900-tall, hvor avtrykk av hjørnesteiner avslørte kirkens størrelse, 4,9 meter bred og 8,5 meter lang.
Som referansemodell brukte forskerne blant annet Eidsborg stavkirke, som har tilsvarende grunnflate. I tillegg ble det trukket veksler på bygningsdetaljer fra andre stavkirker, både når det gjelder konstruksjon, materialvalg og interiørutsmykning.
Flere fysiske elementer fra Gåra stavkirke er også bevart, blant annet en portal, en vindfløy, en dør, en benk, et tregitter og en døpefont. Disse gjenstandene hjalp til med å sikre autentisiteten i modellen.
Et høydepunkt i rekonstruksjonen er gjenskapingen av et veggmaleri basert på en akvarell fra 1837, signert arkitekt og kunstner Franz Wilhelm Schiertz. Maleriet ble digitalt rekonstruert av Tuva Synnevåg for å passe inn i kirkerommet slik det kan ha sett ut med de sterke, fargemettede dekorasjonene typiske for stavkirkene.
Målet har ikke vært å skape en perfekt modell, men å fange stemningen av kirken og livet den levde i flere hundre år, sier Nordseter. Det handler om å gjenskape en del av kulturarven og gjøre den tilgjengelig på en måte som berører folk i dag.
Modellen er nå publisert på nett, og på selve kirkestedet på Gårahaugen er det satt opp en informasjonstavle med QR-kode som gir tilgang til den digitale modellen. Gravfeltet rundt er ryddet, og sauer er satt ut for å holde vegetasjonen nede, et bevis på lokalbefolkningens sterke engasjement.
Gåra kirkested er også en del av «Vikingveien», et formidlingsprosjekt som løfter frem steder med betydning fra vikingtiden og overgangen til kristendommen. Det antas at kirken ble reist på et eldre kultsted, en symbolsk overtagelse av landskapet, fra hedendom til kristen tro.
Se den digitale 3D-modellen av Gåra stavkirke her. Merk: For best opplevelse anbefales PC eller Mac. Enkelte mobiltelefoner kan ha problemer med å laste inn modellen.
Om Andreas Fayes
Andreas Faye (1802–1869) var en norsk prest, historiker og folkeminnesamler som regnes som en av de viktigste formidlerne av norsk nasjonal kulturarv på 1800-tallet. Han var den første som ga ut en systematisk samling av norske sagn, og hans arbeid har hatt stor betydning for utviklingen av både skolehistorie, folkeminnegranskning og kulturvern i Norge.
Bakgrunn og utdanning
Faye ble født 5. oktober 1802 i Bragernes (nå en del av Drammen). Han fikk sin tidlige undervisning hos prestene Christian Holst og Wettergreen før han begynte på Drammen lærde skole i 1817. I 1828 ble han cand.theol. fra universitetet i Christiania. I stedet for å gå rett inn i prestetjeneste, valgte han å undervise ved Arendal borgerskole fra 1829 til 1833.
Saken fortsetter under.
Historiker og skolepioner
Faye utga i 1831 Norges Historie til Brug ved Ungdommens Underviisning, Norges første skolehistoriebok. Verket ble en suksess og kom i flere opplag, oversatt både til svensk og tysk. Samme år la han ut på en selvfinansiert studiereise i Europa og ble kjent med kulturpersonligheter som J. C. Dahl, H. C. Andersen og Goethe.
Etter hjemkomsten var han med på å stifte Arendal skoles offentlige bibliotek og museum. Dette var en del av hans brede engasjement for opplysning, skole og kulturvern.
Folkeminnesamler og banebryter
Faye publiserte i 1833 Norske Sagn, som regnes som Norges første folkeminnesamling i bokform. Selv om boken møtte hard kritikk fra den unge historikeren P. A. Munch for sin mangel på vitenskapelighet, regnes Faye i dag som en grunnlegger av den norske folkeminnevitenskapen. Han interesserte seg særlig for sagnas innhold og tradisjonsverdi, og hans samling ble en viktig inspirasjonskilde for diktere som Asbjørnsen, Moe og Ibsen.
I 1844 kom en utvidet utgave, Norske Folke-Sagn, og i 1948 ble den gjenutgitt av Norsk Folkeminnelag.
Prest og skoleleder
I 1833 ble Faye sogneprest i Holt ved Tvedestrand, og fra 1839 ledet han lærerseminaret for Kristiansand stift. Hans pedagogiske erfaringer tok form i boken Almuskolen (1853), en praktisk veiledning for undervisning i almueskolen.
Blant hans øvrige skrifter er jubileumsverket Norge i 1814 og det lokalhistoriske arbeidet Christianssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie.
Politisk og vitenskapelig engasjement
Faye var medlem av det første formannskapet i Holt fra 1837 og ordfører i perioden 1842–1844. Han satt også én periode på Stortinget og deltok i arbeidet med den nye straffeloven. Han var medlem av flere vitenskapelige selskaper, og i 1866 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Fra 1861 var han sogneprest i Sande i Vestfold og prost i Nordre Jarlsberg fra 1864. Han døde 5. mai 1869 og er gravlagt på Sande kirkegård.
Ettermæle
Selv om han i ettertid har stått i skyggen av Asbjørnsen og Moe, var det Faye som først løftet folkeminnene inn i norsk litteratur og kulturdebatt. Hans nøkterne og vitenskapelige tilnærming gjorde ham mindre populær blant romantikerne, men hans arbeid la grunnlaget for fagfeltet som senere skulle blomstre. Fayes sagnsamling inspirerte både samtidige og kommende generasjoner, fra Welhaven og Ibsen til moderne kunstnere.
Utvalgte verker
- Norges Historie til Brug ved Ungdommens Underviisning (1831)
- Norske Sagn (1833) / Norske Folke-Sagn (1844)
- Udtog af Norges Historie (1834)
- Almuskolen (1853)
- Norge i 1814 (1863–64)
- Christianssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie (1866–67)
- Carl XII i Norge (1868)
Etterlatte samlinger
Fayes private papirer og autografsamlinger finnes i flere arkivinstitusjoner, blant annet Riksarkivet, Aust-Agder arkiv, Universitetet i Oslo og Det kongelige bibliotek i København.
