Etter nesten to uker med krig mellom USA og Iran hevder kommentatoren Keith Woods at konflikten fremstår stadig mer kaotisk og dårlig planlagt. I en analyse publisert 11. mars peker han på uklare krigsbegrunnelser, manglende strategisk planlegging og økende risiko for en alvorlig økonomisk krise dersom Hormuzstredet stenges. Samtidig hevder Trump-administrasjonen at krigen allerede er vunnet.
Av: Keith Woods. Oversatt av Rabulisten.
Vi nærmer oss to uker av USAs Purim-krig mot Iran. Jeg blir stadig mer forbløffet over hvor dårlig gjennomtenkt dette begynner å se ut. Dette er situasjonen USA befinner seg i etter 12 dager med krig:
- Dette er allerede den minst populære amerikanske krigen noensinne i det øyeblikket den begynte, og amerikanerne har ennå ikke begynt å oppleve økonomisk smerte.
- Offentligheten har fortsatt ikke fått en klar grunn til hvorfor denne krigen skjer. Noen av begrunnelsene som er blitt gitt:
Trump «hadde en følelse» av at Iran var i ferd med å angripe USA som var «basert på fakta», men Pentagon-tjenestemenn fortalte deretter Kongressen at det ikke fantes etterretning som tydet på at Iran var i ferd med å angripe amerikanske styrker.
Trump sa i kunngjøringen av krigen at USA eliminerte en «overhengende atomtrussel», og oppfordret iranerne til å styrte sin regjering. Trump sa senere at Iran var to uker unna å ha en atombombe, til tross for at han i fjor skrøt av at deres atomanlegg var «utslettet» i angrep.
Marco Rubio fortalte pressen at USA visste at Israel planla et ensidig angrep på Iran med eller uten amerikansk støtte, og at USA derfor gikk inn i krigen fordi man fryktet at iransk gjengjeldelse ville innebære angrep på amerikanske styrker i regionen. Med andre ord, USA gikk til krig for Israel. Mike Johnson sa at krigen skjedde fordi «Israel var fast bestemt på å handle med eller uten amerikansk støtte», noe som etterlot USA i frykt for gjengjeldelse mot deres styrker. Siden alle trakk den åpenbare konklusjonen at dette betydde at USA hadde gått til krig for Israel, trakk administrasjonen senere tilbake disse uttalelsene.
Pete Hegseth snakket om det som gjengjeldelse for at Iran støtter stedfortredergrupper som har drept amerikanske soldater, noe som gjør at krigen angivelig spesielt resonerer med hans generasjon av millennialer.
Trump sa at krigen egentlig var «to eller tre dager» med angrep som skulle ramme sentrale militære mål. Deretter sa han at krigen alltid hadde vært anslått til å vare 4 til 5 uker, men at den kunne vare mye lenger.
Trump delte på Truth Social en melding om at USA nå krevde en UBETINGET KAPITULASJON fra Iran og et regimeskifte for å «Make Iran Great Again (MIGA!)».
- Når det gjelder spørsmålet om den tilsynelatende atomtrusselen, har vi fått vite at Steve Witkoff og Jared Kushner, som ledet USAs forhandlinger med Iran om landets atomprogram, gjennomførte samtalene uten tekniske atomeksperter og baserte sine bekymringer på en forskningsreaktor, uten å være klar over at en slik reaktor ikke er i stand til å anrike uran. Da iranerne kom med et tilbud i god tro om å overlevere sitt høyanrikede uran, men beholde Teheran-forskningsreaktoren som var blitt bygget for dem av Eisenhower. Witkoff og Kushner tolket dette, på grunn av sin uvitenhet om emnet, tilsynelatende som et krav om å bli en atomvåpenmakt:
Elena Sokova, administrerende direktør ved Vienna Center for Disarmament and Non-Proliferation, kalte administrasjonens vurderinger av Teheran-forskningsreaktoren «forvirrende og misvisende» og fulle av «tekniske feil».
«Den blander sammen ulike elementer i atomprogrammet og deres potensielle spredningskapasitet», sa Sokova. «Forskningsreaktorer er ikke i stand til å anrike uran, verken til sivile eller militære formål.»
Witkoff forsvarte beslutningen om ikke å ta med noen atomeksperter ved å si at han hadde «lest ganske mye om det».
- Bortsett fra å ikke ha teknisk kunnskap og ikke ta med rådgivere eller atomeksperter, var Witkoff tilsynelatende uvitende om tidligere avtaler og forhandlinger med Iran, tok ikke med en diplomat som hadde kunnskap om disse tingene, tok ikke notater og forstod ikke iranske forslag.
- Trump fortalte pressen at Witkoff hadde sagt til ham at Irans budskap var «i all hovedsak, kort fortalt: Vi ønsker å fortsette å bygge atomvåpen.» Ingen av meglerne som var til stede rapporterte dette. Omans utenriksminister, som meglet i samtalene, reiste til Washington og fortalte J.D. Vance og amerikanske medier at forhandlingene hadde gjort «betydelig, epokegjørende og enestående fremgang».
Tenk over hvor vanvittig dette er, enten ble krigen utløst fordi USAs representanter var fullstendig uvitende om urananrikning mens de forhandlet om en atomavtale, og ingen underveis oppdaget feilen deres, eller så villedet de aktivt Trump for å føre til krig med Iran på Israels vegne. Så det er enten grov uaktsomhet og inkompetanse eller høyforræderi.
- Iran legger nå miner i Hormuzstredet. Selv om det skulle komme en plutselig reversering, vil det sannsynligvis ta uker å rydde dem, noe som betyr at Iran er i dette på lang sikt.
- Iran satser på at USA og Israel vil blunke først i en utholdenhetsprøve hvor de lammer verdensøkonomien. Oppsiktsvekkende nok ser det ikke ut til at USA har en plan for utfallet som i flere tiår har fått amerikanske krigsplanleggere til å unngå krig med Iran.
- USA antok tilsynelatende at frihetselskende iranere ville styrte regimet dersom de hjalp til med å sparke inn døren. Det har ikke vært noen tegn til store sosiale uroligheter i Iran siden krigen begynte. Trump har svart på Irans tiltak ved å love å «ramme dem så hardt at det ikke vil være mulig for dem eller noen andre som hjelper dem å noen gang gjenopprette den delen av verden». Uansett hvilke problemer reformister måtte ha med Den islamske republikken, virker det som en rimelig konklusjon at denne typen retorikk, kombinert med bombing av skoler, vil gjøre det enkelt for det iranske regimet å overbevise iranere om at de nå er i en krig for nasjonal overlevelse. Det vil ikke komme noe internt opprør.
- Den amerikanske marinen avslår alle forespørsler om eskorter gjennom stredet.
- Hvor dårlig forberedt var USA på å håndtere en stenging av Hormuzstredet? Tenk på at USA i januar i år trakk sine fire minesveipere av Avenger-klassen ut av Midtøsten. De fire fartøyene ble bygget på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet og var fremoverutplassert i de neste fire tiårene. De ligger nå utrangert i en havn i Philadelphia. De ankom dit tirsdag, samme dag som Iran begynte å legge miner i Hormuzstredet.
- Under Gulfkrigen i 1991 la Irak rundt 1 200 til 1 300 sjøminer, noe som tok koalisjonsstyrkene mer enn 2 måneder å rydde. Selv under operasjonen, som ble gjennomført etter at krigen var vunnet, ble to amerikanske krigsskip fortsatt skadet av irakiske miner. Iran har anslagsvis mer enn 5 000 miner som kan utplasseres i stredet.
- USA beroliget offentligheten med opptak av at de bombet 16 iranske småbåter som la miner i stredet. Men Iran har tusenvis av fartøy som kan fylle denne rollen, i tillegg til tunnelsystemer og undervannsfarkoster designet spesielt for dette formålet.
- Trafikken i stredet før krigen var mer enn 50 oljetankere per dag. Under «tankerkrigen» på 1980-tallet eskorterte USA i gjennomsnitt én konvoi per uke, hver med 2 eller 3 tankere. Dette betyr at det ville ta to og et halvt år å få alle de rundt 320 fartøyene som nå sitter fast i Persiabukta ut derfra. I tillegg har analytikere beregnet at kostnaden for én enkelt eskorte vil overstige verdien av lasten den skal beskytte.
- Men ingenting av dette spiller egentlig noen rolle, fordi USA aldri kommer til å kunne rydde stredet fritt uten å lide enorme skader fra iranske mottiltak. Iran har hundrevis av anti-skip-kryssermissiler som de ennå ikke har brukt. Mange av disse kan avfyres fra små båter eller mobile utskytningsramper på land, noe som igjen viser hvor meningsløst det er når folk bare peker på amerikansk luftoverlegenhet. Iran har også tusenvis, kanskje titusenvis, av Shahed-droner, som amerikanske skip kan være sårbare for dersom de sendes i svermer. Tenk deg reaksjonen dersom USA får skipene sine senket av Iran. Selv om den økonomiske kalkylen skulle gi mening, noe den ikke gjør, gjør risikoen dette til et fullstendig uaktuelt prosjekt.
- I fjor sendte Zelensky USA et forslag om å fylle Persiabukta med Ukrainas lavkost-interseptordroner, designet som et forsvar mot iranske Shahed-droner. Forslaget ble avvist, fordi USA avfeide det som «Zelensky som er Zelensky». USA og gulfstatene ber nå om ukrainsk hjelp, og Zelensky tilbyr nå å bytte dem mot Patriot-missiler.
- Pete Hegseth hevder at det har vært en 83 % reduksjon i Irans dronekapasitet, tilsynelatende basert på antall observerte oppskytninger. Men det sier ingenting om hvor mye kapasiteten deres faktisk er redusert, det er sannsynligvis bare et tegn på at de sparer flere droner til senere bruk i krigen. Hvor mye kan USA egentlig redusere deres droner uten en bakkeinvasjon? Shahed-droner kan skytes opp fra bak på en pickup-truck. De er enkle å lagre og skjule, og kan ha like mange lagringssteder som det finnes droner.
- Selv om amerikansk luftmakt skulle være tilstrekkelig til å sikre stredet, har iranerne satt THAAD-batterier og flybaser i regionen ut av spill, noe som reduserer USAs kapasitet til luftangrep.
- USA har INGEN PLAN for hvordan Hormuzstredet skal åpnes.
Så situasjonen i stredet akkurat nå er:
USA kan ikke stoppe iranerne fra å legge miner
Det vil ta USA måneder å rydde stredet etter at det er minelagt
USA kan ikke trygt tilby eskorter så lenge det finnes en troverdig risiko fra missiler og droner
USA kan ikke eliminere trusselen fra missiler og droner uten en bakkeinvasjon
Ingen mengde bombing vil bringe Iran nærmere en demokratisk revolusjon
Markedet priser fortsatt inn en TACO («Trump Always Chickens Out») og en rask løsning, men Trump-administrasjonens tilnærming har etterlatt dem uten annet valg enn å fundamentalt endre denne dynamikken og etablere reell avskrekking. Det betyr å gripe denne muligheten og påføre USA reell smerte ved å kvele verdensøkonomien. Iranske analytikere sier at de er villige til å vente dette ut i måneder og søke økonomisk kompensasjon for at Israel og USA har rasert landet deres. Ikke forvent at Russland vil gripe inn, de vil tjene enormt på økningen i olje- og gasspriser og på at USAs militære fokus flyttes til Gulfen. Kina får fortsatt millioner av fat olje levert gjennom stredet.
På dette tidspunktet ser dette ut som en katastrofe for USA. Det eneste plausible sluttspillet er at Trump til slutt trekker seg tilbake og gjør innrømmelser, men denne administrasjonen, med oppmuntring fra Israel og den sionistiske lobbyen, ser ut til å være fast bestemt på å klatre opp eskaleringsstigen i hvert eneste stadium av konflikten. Det vil bare sikre at den eventuale tilbaketrekningen blir langt mer ydmykende.
Akkurat idet jeg skulle publisere dette, erklærte Trump at Amerika har vunnet Iran-krigen.
