Kan en hund dømmes til avliving uten tekniske bevis og uten at noen så et angrep? I Norge, ja. Dette leserinnlegget handler om Sam, en fire år gammel cane corso, som nylig ble avlivet etter en rettsprosess der spekulasjoner og fordommer veide tyngre enn fakta.
Av: Siv Hjort Eri.
Jeg har lest hele dommen fra lagmannsretten, og jeg er skremt. Hvis du tror vi har rettssikkerhet for dyr i Norge, les videre.
Hunden Sam, en fire år gammel cane corso, er blitt avlivet. Ikke fordi noen så ham angripe. Ikke fordi det fantes blod eller ull på ham. Ikke fordi det fantes DNA eller tekniske bevis på at han hadde angrepet noen. DNA beviser at Sam var der, og at han var nær det ene lammet. Men fordi han var på stedet, og fordi retten antar at han må ha vært den skyldige.
Dette er fakta:
Ingen så Sam bite, jage eller skade sauene. Det fantes ikke ett eneste bevis som direkte knyttet Sam til skadene. Det ble aldri gjort noen teknisk undersøkelse av Sam. Ingen blodprøver. Sam hadde ikke blod, ikke ull, ingen skader, etter et angivelig brutalt og langvarig angrep på syv sauer. Det eneste vitnet beskrev at Sam «så ut som han lekte med et lam».
Veterinærrapporten fra Statens naturoppsyn viser at sauene hadde bittskader i hodet og halsen, avrevne ører, knust kjeve. Skader som først ble mistenkt å komme fra ulv eller bjørn.
Likevel: Ingen spor på Sam.
Tingretten frikjente eieren for straff, fordi det ikke fantes bevis nok til å dømme. Men i forvaltningsretten, hvor beviskravet er lavere, ble Sam dømt til avliving. Det holder å tro at han kanskje kan være farlig. Det holder at han er av «feil rase».
Så Sam ble dømt, til tross for at det samme grunnlaget ikke holdt i en straffesak. Retten spekulerer i at Sam kan ha fått «positiv erfaring» av å jakte sau. Retten antar at han er farlig, selv om han aldri har gjort noe lignende før. Kennelansatte sier han er rolig og trygg, men det blir ignorert.
Mentaltest ble aldri gjennomført, men retten mener det ikke var nødvendig. Aversjonsdressur og omplassering ble avvist, fordi «man kan ikke garantere noe». Og da velger man avliving.
Lovendringen i 2023 skulle gjøre det vanskeligere å avlive hunder etter uhell. I stedet har retten aktivt ignorert lovgivers intensjon.
De sier Sam sitt angrep «ikke var et uhell», selv om det er erkjent at det var menneskelig svikt som gjorde at han kom seg ut. Dette er ikke rettferdighet. Dette er en dom basert på antakelser, frykt og forutinntatte holdninger, ikke fakta.
Sam satt innesperret i kennel i neste to år. Nå har han blitt avlivet, ikke fordi vi vet han er farlig, men fordi vi ikke kan være sikre på at han ikke er det, ifølge dommeren.
Er det dette vi vil akseptere i rettsstaten Norge?
Del gjerne, for Sam sin skyld.
