Årets mest leste saker på Rabulisten viser at den norske rettstaten har gått fra å være et skjold for de svake til å bli en narrestrek mot de lovlydige. Her trenger en eritreisk prest tolk etter 12 års «integrering». En pakistansk voldtektsmann får strafferabatt pga lav IQ. Og en syrisk «integrasjonssuksess» rømmer fra fengselet for å unndra seg dom for gruppevoldtekt.
Rabulistens lesertopp for året domineres av saker om alvorlig innvandrer-relatert kriminalitet. Disse sakene fungerer som et seismograf for en underliggende, voksende skrekkscenario i det norske folks underbevissthet: Har våre politikere invitert inn en femte kolonne som systematisk utnytter vår godtroenhet, vår rettsstat og vår kultur, til våre barns og kvinners skrekk?
Kulturforskjeller i Drammensbadet
Saken om eritreiske Samiel Photo Tmrtu (70) er et perfekt, forferdelig mikrokosmos. Her hadde vi ikke bare et overgrep mot en femåringsgutt: Vi fikk et sjokkerende forsvar som røpet et uforenlig verdensbilde: «I vårt hjemland er dette vanlig!»
Kommentarfeltet på Reddit eksploderte:
«Han har bodd 12 år i Norge, og har fortsatt ikke lært språket? Eller at å ta på kjønnsorganet til en liten gutt ikke er akseptabelt i det hele tatt?? Hva i alle dager» (u/Maleficent-Being-238).
«Nå er det påtide å begynne med deporteringer etter endt soning. Herregud!» (u/Severe_Farmer_7023)
«Dette viser hvor lite de er interessert i å bli en del av den norske kulturen. Kan ikke språket og tror det er greit å tafse på småbarn etter 12 år.» (Teacherfromnorway).
Men det var ikke bare moralen som ble dratt i tvil. Diskusjonen gikk, med brutal ærlighet, inn på den intellektuelle kapasiteten:
«Det kan være vanskelig å lære seg et nytt språk når man har gjennomsnittlig Eritreisk IQ (68).» (norskeblaabaer).
«Vi burde 100% satt mer fokus på hvor lav IQen generelt er i disse landene. Vi importerer bokstavlig talt de dummeste folkene i verden.» (OdinsPlayground).
Dette er klar tale og den kommer ikke fra et vakum. Kommentarene kommer fra en observert realitet: En mann som etter 12 år ikke kan kommunisere med samfunnet han lever i og som begår handlinger som for oss er ufattelige. Svaret fra systemet? Statsadvokaten krevde kun ett års fengsel. Lesernes indirekte svar? Krav om deportasjon.
Pakistansk monster fikk strafferabattpga lav IQ
Hvis Tmrtu-saken vekket redsel, så fikk den sin logiske, monsterlige konsekvens i saken om Arslan Mahmood (29). Her var en pakistansk mann dømt for systematisk tortur, mishandling med minigolfkølle, og flere brutale voldtekter mot sin samboer, en dom på syv år. Så kom gjenopptakelseskommisjonen og fastslo: Mannen har en IQ på 68 («lett psykisk utviklingshemming»). Straffen ble dermed redusert til fem og et halvt år. Retten konkluderte selv med at det ikke var «årsakssammenheng mellom det reduserte evnenivået og forbrytelsene». Likevel: Strafferabatt.
Her nådde forargelsen et klimaks på Reddit:
«Jeg syns ikke noe om strafferabatter for lav IQ, mentale tilstander og lignende. Det er ikke rettferdig at vanlige borgeres sjanse for å bli neste offer øker, bare fordi gjerningspersonene har egne problemer.» (Toppkommentar).
«Jeg synes det er en alvorlig svikt i systemet når staten lar personer med en lang historikk av vold og overgrep vende tilbake til samfunnet gang på gang, ofte med nye ofre som resultat.» (ThePugnax).
«Loven er lik for alle. Haha bare kødda, jeg mente den er ulik for alle.» (riksfix).
Spørsmålet som trenger seg frem: Hva er formålet med straff? Er det rehabilitering av en person som kanskje ikke er fullt tilregnelig? Eller er det å beskytte samfunnet, og gi ofrene en følelse av rettferdighet? Når en mann som Mahmood, som også har angrep fengselsbetjenter, går fri i Oslo i påvente av Høyesteretts behandling, føles det for mange som om systemets kompass har gått helt i surr. Det som skulle være rettferdighet, oppleves som en kynisk spøk.
De andre brikkene i mosaikken: Et mønster av svikt
De øvrige toppsakene fyller ut dette dystre bildet:
Mohammad Faysal Alabbu, som tidligere var profilert som integreringssuksess gjennom prosjektet «Alle med i Time», rømte fra Åna fengsel etter å ha blitt siktet for grov gruppevoldtekt. At politiet ved Fredrik Martin Soma samtidig uttalte at han «ikke anses som farlig for allmennheten», ble for mange lesere et øyeblikk der politisk korrekthet mistet all kontakt med virkeligheten.
Mohamed Adnan Suleyman, omtalt som «lokal mann» i stedet for syrisk voldtektsmann i en rekke aviser, avslørte en presse som ofret sannheten for å hjelpe Arbeiderpartiet i et valgår.
Lav impulskontroll ble til potensiell mordbrann
På Fauske ble eritreiske Negasi Haile Habtezgi varetektsfengslet etter å ha brutt seg inn i en leilighet med øks og tent på. Bakgrunnen var at han mistet boligen på forkjøpsrett. Brannen kunne lett utviklet seg til en dødsbrann.
Habtezgi hadde bodd i Norge i over 15 år, var norsk statsborger og ansatt i Eiendom Nor AS, et selskap eid av Tor Gunnar Gusjås, som også driver flere asylmottak i landsdelen.
Når vanlige familier må forsvare seg med våpen
I Sverige ble en småbarnsfamilie beskutt midt på natten av en bevæpnet gjengkriminell. Kulene traff blant annet sengen til familiens ett år gamle barn. Faren, som hadde gyldig våpentillatelse og jegerlisens, tok frem haglgeværet og nøytraliserte angriperen vede å skyte han i benet.
Angriperen viste seg å være Mohammad Al Abtah (17), tilknyttet et kriminelt innvandrermiljøer. Senere ble familiens hus totalskadet i en påsatt brann. For leserne ble dette tolket som et forvarsel om hva som skjer når volden sprer seg ut av byene og staten ikke lenger har evne eller viljen til å beskytte befolkningen.
«Pedofil» politiker møtt med forståelse i Venstre
Saken om Venstre-politiker Erik Rydningen Nyman-Apelset viste at også norske tillitsvalgte kan misbruke sin posisjon. Nyman-Apelset, kommunestyrerepresentant i Strand kommune, ble dømt for å ha lastet ned og oppbevart over 100 filer med overgrepsmateriale mot barn.
Han hadde verv i flere utvalg, inkludert forvaltningsutvalget, samtidig som partiet profilerer seg sterkt på barns oppvekstvilkår. Rabulisten sendte seks spørsmål til Venstres kommunikasjonssjef Thomas Tangen. Ingen ble besvart. For leserne ble stillheten i seg selv et svar.
Samfunnskontrakten er brutt
Disse sakene viser svik og feige institusjoner. De viser at samfunnskontrakten er brutt. Den tause avtalen mellom stat og folk, der borgerne aksepterer lover, skatter og maktutøvelse i bytte mot trygghet, sannhet og rettferdighet, oppleves ikke lenger som gyldig.
Det var nettopp denne erkjennelsen som gjorde at vi relanserte Rabulisten 8. mai i år.
Vi er partipolitisk uavhengige, men ikke verdinøytrale. Vår misjon er å forsvare det norske folkets rett til selvråderett, til å eksistere som seg selv og til å forme sitt eget samfunn. Å tie er uansvarlig.
Takk til deg som har leset og delt våre saker i 2026, sammen skal vi gjenreise Norge!
