En sommer er over, men debatten om klima lever videre. Mens mediene maler værkartet stadig rødere, og selv små hetebølger kalles krise, tar Norgesdemokratene til orde for en mer jordnær miljøpolitikk: uten hysteri, nye skatter eller overnasjonal styring.
Av: Rune Andreassen.
«En sommer er over» sang Kirstie Sparboe tidlig på 70-tallet, og det er den ubønnhørlig
også når jeg skriver dette i slutten av august 2025. Når jeg tidligere i oppveksten kunne
glede meg til en sommer med bading, lek og is, så er nå «realitetsoppfatningen» snudd
fullstendig på hodet; kommer det noen dager med sommervarme, så kappes nærmest
media om hvem som klarer å gjengi værkartet med dypest nyanse av ildrød. Jeg forventer
nesten at neste års værkart blir gjengitt med flammer og lava.
Samtidig får vi høre intervjuer med «klimaeksperter», som med alvorlig mine forteller at
dette skal vi jammen ikke glede oss over, nei. Dette er «menneskeskapte
klimaendringer» må vite, og ikke «sommervarme» som vi ofte kalte det i tidligere tider på
denne tiden av året. Begrepet «klimaekspert» brukes ellers ofte løst i media og av
organisasjoner for å beskrive personer med ekspertise innen klimaforskning eller –
politikk, men det finnes ingen formell regulering eller krav til bruk av tittelen i Norge.
Enhver kan i praksis kalle seg «klimaekspert» uten å bryte noen lover, så lenge de ikke gir
inntrykk av å ha en beskyttet tittel de ikke har rett til. Som en kuriositet så kan jeg nevne
at dette også gjelder for «journalist …»
Jeg kan berolige leseren med at dette er ikke min første «Verdens Ende»: Da jeg vokste
opp på 1970-tallet, skremte de barna med befolkningseksplosjonen. Så kom
atomvinteren på 80-tallet, via hullet i ozonlaget på 90-tallet og den globale
oppvarmingen på 2000-tallet, før vi når vår tids bebudede klimakatastrofe.
I 2006 promoterte Al Gore filmen «An Inconvenient Truth», med advarsler om at
menneskeheten bare hadde 10 år igjen før verden ville nå et punkt hvor det gikk lukt i
undergangen. Tja, vi skriver 2025 og verden består fortsatt.
Norgesdemokratene (ND) tar klart avstand fra det vi omtaler som «klimahysteri.» Vi
erkjenner at klimaet varierer naturlig, men mener at de store påstandene om en
menneskeskapt klimakatastrofe er sterkt overdrevne og i stor grad politisk motivert. ND
ønsker derfor ikke å bruke milliarder av norske skattekroner på symbolpolitikk eller
internasjonale klimatiltak som har liten eller ingen reell effekt på miljøet. I stedet vil vi
satse på en realistisk miljøpolitikk, der Norge skal:
- Ta vare på vår rene natur, vann og luft.
- Ivareta bærekraftige løsninger uten å strupe norsk industri eller folks hverdag.
- Si nei til klimaavgifter, karbonkvoter og tvangstiltak som rammer vanlige folk og
næringsliv. - Fremme nasjonale løsninger fremfor å følge diktat fra EU, FN eller WEF.
Kort sagt: ND mener at naturvern og miljø er viktig, men at narrativet om en
klimakatastrofe brukes som et påskudd for mer statlig kontroll, skatter og overnasjonal
styring. For ND er det sunn fornuft og norsk selvstendighet som skal styre
miljøpolitikken, ikke globalistiske påbud.
Som en kompis ofte sier til meg: «det er forskjell på å barbere seg og det å kappe av seg
huet.»
Godt valg, med ønske om flere solrike og varme somre, også i årene som kommer.
