For omtrent halvannet år siden lot jeg medlemskapet mitt i Norgesdemokratene løpe ut fordi jeg ønsket at Rabulisten skulle være partipolitisk uavhengig. Nå har jeg meldt meg inn igjen. Partiets tydelige mål om å sikre Norge og nordmenns demografiske fremtid er den avgjørende grunnen.
Av Tore Rasmussen, redaktør i Rabulisten.
Jeg har meldt meg inn i Norgesdemokratene igjen. Det vil jeg være åpen om overfor Rabulistens lesere.
Da jeg for omtrent halvannet år siden lot medlemskapet løpe ut, var begrunnelsen hensynet til Rabulistens partipolitiske uavhengighet. Jeg ønsket å bygge en publikasjon som kunne gjøre sine egne vurderinger, og mente at det var riktig å stå utenfor partiene.
Men jeg har etter hvert kommet til at dette hensynet ikke er tilstrekkelig grunn til å avstå fra et politisk fellesskap som arbeider for det jeg selv mener er avgjørende for Norges framtid.
Jeg kjenner ikke til noe annet norsk parti som like uttrykkelig gjør sikringen av Norge og nordmenns demografiske fremtid til et overordnet politisk mål. Når Norgesdemokratene tar dette standpunktet, ser jeg stadig mindre mening i å bli stående utenfor. Jeg ønsker å bidra til å samle gode krefter under partiets paraply.
Partiets politiske nestleder Øyvind Eikrem setter ord på nettopp dette i tilsvaret sitt i Minerva, publisert 18. september. Han skriver at det overordnede formålet med remigrasjonspolitikken er:
«Å sikre Norge og nordmenns demografiske framtid»
Han føyer til at Norge skal forbli Norge også i framtiden.
Dette er kjernen i hvorfor jeg har meldt meg inn igjen. For meg er det et grunnleggende politisk ansvar å sørge for at norsk språk, kultur og nasjonal tilhørighet kan føres videre til kommende generasjoner. Jeg mener også at det norske folkets framtid som folk har en verdi i seg selv.
Eikrems innlegg er et svar på det han beskriver som Minervas påstand om at Norgesdemokratene unngår å forklare hva remigrasjon innebærer. Svaret hans gjør i alle fall én ting tydelig: Partiet vil reversere Den store utskiftningen Norge har gjennomgått de siste tiårene. Han knytter dette til nasjonal identitet, kulturell kontinuitet og samfunnets stabilitet.
I tilsvaret trekker han særlig fram tre kategorier som partiets politikk retter seg mot: voldskriminelle, personer han omtaler som velferdsmigranter, og personer som aktivt motarbeider nasjonale interesser. Han understreker samtidig at politikken ikke gjelder alle innvandrere. Eikrem skriver også at forslagene i ytterste konsekvens kan omfatte naturaliserte borgere, og at det overordnede målet skal grunnlovsfestes.
For meg er det særlig viktig at Eikrem løfter blikket fra enkelttiltak til politikkens formål. Innvandringspolitikk får følger langt utover neste budsjettår og neste valgperiode. Den er med på å forme samfunnet barna våre skal vokse opp i, og landet de en dag skal overta ansvaret for.
Derfor mener jeg at demografisk sikkerhet må kunne diskuteres som et politisk spørsmål i sin egen rett. Det må være legitimt å ønske kontinuitet, tilhørighet og en tydelig norsk framtid. Og det må være mulig å organisere seg demokratisk for å arbeide for dette.
Minerva har gitt Eikrem plass til å svare. Det er bra. Nå håper jeg at debatten går videre med utgangspunkt i hans faktiske standpunkter. Uenigheten blir mer opplysende når begge sider må forklare hvilket samfunn de ønsker, og hvorfor.
For min egen del har denne debatten også gjort det nødvendig å tenke gjennom forholdet mellom overbevisning og handling. Siden jeg mener Europas respektive nasjoner, herunder det norske folks demografiske sikkerhet er vår tids viktigste politiske spørsmål, er det naturlig å direkte støtte partiet som setter dette så tydelig på dagsordenen.
Et partimedlemskap innebærer ikke at jeg har sluttet å gjøre egne vurderinger. Leserne skal kunne forvente saklighet, etterrettelighet og vilje til å stille kritiske spørsmål, også når Norgesdemokratene omtales. Åpenhet om medlemskapet mitt er en del av dette ansvaret.
Jeg har også stor tillit til partileder Anne Cecilie Kristensen. Hun er etter min vurdering en solid og samlende leder som bygger et godt lederteam rundt seg. Det gir meg tro på at Norgesdemokratene kan styrke organisasjonen og omsette tydelige standpunkter i politisk gjennomslag.
Derfor har jeg meldt meg inn igjen. Og oppfordrer alle Rabulisten sin leser å gjøre det samme.
