Avstemningen baner vei for strengere utvisningsregler, utvidet internering og mulig bruk av retursentre utenfor Den europeiske union.
Europaparlamentet har tatt et stort skritt mot et langt strengere migrasjonsregime, ved å godkjenne et nytt forhandlingsmandat for lovgivning utformet for å fremskynde utvisningen av ulovlige migranter og stramme inn håndhevingen over hele blokken.
I en avstemning torsdag støttet parlamentsmedlemmene den såkalte returdirektivet med 389 stemmer mot 206, med 32 avholdende, noe som baner vei for forhandlinger med Det europeiske råd om et nytt rettslig rammeverk som regulerer utsendelsen av ulovlige migranter som ikke har rett til å bli i Den europeiske union.
Resultatet ble drevet frem av støtte fra en bred høyre- og sentrum-høyre-koalisjon, inkludert European People’s Party (EPP), European Conservatives and Reformists (ECR), Europe of Sovereign Nations (ESN), og Patriots for Europe (PfE), noe som illustrerer hvordan maktbalansen i migrasjonsspørsmål har forskjøvet seg i Brussel.
Forslaget er ment å reformere EUs svake returordning, som lenge har blitt kritisert for å tillate avviste asylsøkere og andre ulovlige migranter å bli værende i Europa i årevis. Da forordningen ble initiert av Europakommisjonen i fjor, oppsummerte migrasjonskommissær Magnus Brunner omfanget av svikten da han sa: «Én av fem personer som blir bedt om å forlate EU, forlater faktisk EU, og det er ikke akseptabelt.»
NEW: The European Parliament has voted in favor of progressing a stricter legal framework for the deportation of illegal migrants.
— Remix News & Views (@RMXnews) March 26, 2026
Migrants with a deportation order will be required to cooperate with the authorities to facilitate their return, and could be detained for up to two… pic.twitter.com/vvDPtgrg1B
Det nye rammeverket vil innføre strengere returprosedyrer, lengre internering i noen tilfeller, bredere innreiseforbud, og sanksjoner mot dem som nekter å samarbeide om egen utvisning. Det vil også åpne for såkalte retursentre utenfor EU, en idé som ble kraftig kritisert i Brussel for bare få år siden da Storbritannia forfulgte Rwanda-planen, og Italia inngikk sin Albania-avtale.
Konservative hyllet avstemningen som et gjennombrudd. Charlie Weimers, nestleder i ECR, kalte det et historisk øyeblikk for sitt parti og for strengere grensekontroll i Europa. «Nye, strengere returregler er Sverigedemokratenes største forhandlingssuksess noensinne i EU. Det vil snart bli mulig å sende hjem dem som ikke skal være i Europa, og retursentre utenfor EU vil bli mulig. Deportasjonenes tidsalder har begynt!»
EPP-leder Manfred Weber uttalte også: «I dag viser vi tydelig at europeiske løsninger for å håndtere ulovlig migrasjon er mulig. Europeiske borgere forventer besluttsom handling, og vi leverer. Alle som ikke har rett til å bli i EU, må reise.»
Den franske nasjonalistiske parlamentsrepresentanten Marion Maréchal presenterte avstemningen som et vendepunkt for høyresiden. «Det var et historisk steg for høyrekoalisjonen i komiteen, og det er nå en seier i plenum i Europaparlamentet: ‘returforordningen’ for større fasthet overfor papirløse migranter er vedtatt av parlamentsmedlemmene. Etter vedtak i trilogforhandlingene vil det være opp til den franske regjeringen å handle!»
I en pressemelding erklærte Patriots for Europe at «europeiske velgere lenge har krevd en grunnleggende endring i migrasjonspolitikken» og at «et første avgjørende skritt er tatt». Gruppen hevdet at den gamle Brussel-tilnærmingen hadde feilet fullstendig, og sa at den nye avtalen vil bidra til å gjenopprette kontroll til nasjonale myndigheter. «Avgjørende er at denne nye avtalen flytter paradigmet mot minimumsharmonisering,» het det. «I stedet for å påtvinge et rigid, universelt diktat fra Brussel, gir dette rammeverket kontrollen tilbake til de nasjonale hovedstedene.»
Patriots for Europe fremhevet også flere tiltak de mener vil gjøre systemet langt mer effektivt, inkludert «alvorlige konsekvenser for manglende samarbeid», strengere interneringsregler, og en slutt på det de beskrev som misbruk av klageprosesser for å utsette utsendelser på ubestemt tid. Gruppen sa at maksimal interneringsperiode er utvidet til 24 måneder, og at migranter vurdert som sikkerhetsrisiko nå kan plasseres i høysikkerhetsanlegg eller fengsler.
Venstreorienterte organisasjoner reagerte med bekymring, og anklaget EPP for å slå seg sammen med nasjonalistiske partier og for å forlate den tidligere parlamentariske «cordon sanitaire». Det europeiske rådet for flyktninger og eksil (ECRE) sa at beslutningen vil «normalisere tiltak som stigmatiserer migranter» og svekke rettsvernet, mens Amnesty International fordømte det de kalte en «stadig mer skadelig og drakonisk retning» i EUs migrasjonspolitikk.
Denne motreaksjonen bekrefter imidlertid hvor dramatisk debatten har endret seg. Politikk som remigrasjon, som tidligere ble fordømt som ekstrem, beveger seg nå inn i hovedstrømmen av EU-lovgivning, og fokuset i Brussel er ikke lenger på å håndtere migrasjonsstrømmer, men på å fjerne dem som ikke har rett til å bli.
