En undersøkelse av om Den store utskiftningen er konstruert.
Av Millennial Woes. Oversatt av Rabulisten.
Dette er del tre av ni i Millennial Woes’ artikkelserie om den store utskiftningen. I denne delen drøfter forfatteren om utviklingen er et spontant fenomen eller resultatet av bevisste politiske og kulturelle valg, og retter samtidig søkelyset mot argumentene, institusjonene og maktstrukturene han mener har bidratt til å forme utviklingen.
Forandring er en del av livet, og uunngåelig. Men den store utskiftningen representerer forandring i en hastighet og skala som, innen levende minne, var utenkelig.
Forsvarere (fornektere) av den store utskiftningen sier ofte at det er et organisk fenomen, som oppstår spontant som en «gave» fra naturen. Selvsagt er alternativet til å være spontan, å være konstruert. Dette fører oss til «mørke røykfylte rom der sigartyggende rike menn ler ondskapsfullt mens de planlegger utspekulerte planer». Denne tåpelige karikaturen er hvordan offentligheten har blitt opplært til å tenke om enhver form for «konspiratorisk» tenkning, enhver antakelse om at store hendelser eller trender er konstruert. Offentligheten forventes å tro at alt «bare skjer», at folk bare reagerer på insentiver, som blir satt på plass av andre mennesker som bare reagerer på insentiver, som igjen bare var reaksjoner på uforutsette naturhendelser, og så videre, alt skjer organisk og uten fremsyn eller overveielse, helt til vi kommer frem til en dyp, absolutt kjerne av total tilfeldighet. Men for å tro det, må du tro at de mektigste og best forbundne menneskene i verden bare … ikke bruker sin makt eller sine forbindelser. Er det plausibelt? Hvorfor skulle de ikke gjøre det?
Videre, når vi observerer at …
- Den store utskiftningen ikke ville ha skjedd dersom den ikke hadde blitt presset gjennom av et enormt spekter av kunstige forhold innført av stat, akademia og medier. (Se kapittel 2 for omfattende, men langt fra fullstendige, lister over disse kunstige forholdene.)
- De ulike forholdene gjentas på tvers av mange land
- De begynte omtrent samtidig i hvert eneste av dem
- Dette ble i starten motarbeidet av de innfødte
- Da deres klager ble bekreftet, reagerte staten i hvert land ikke ved å håndtere problemene på en fornuftig måte, men ved å undertrykke klagene
- Argumentene som brukes for å rettferdiggjøre den store utskiftningen holder ikke vann («Tredje verdens folk er bra for økonomien», «Tredje verdens kulturer har mye å lære oss», «bare indere kan lage indisk mat godt»)
- En falsk historie har blitt produsert for å rettferdiggjøre den i ettertid («vi trengte dem for å fylle hull i arbeidsmarkedet», «de tidligste europeerne var svarte», «Storbritannia har alltid vært multikulturelt og multietnisk», «Storbritannia er en nasjon av innvandrere»)
- For å hindre ærlig ettertanke og diskusjon om alt dette, blir et sett av selvmotsigende og feilaktige ideer hamret inn i offentligheten av medier, skole, universitet og andre statlige og private institusjoner, så gjennomgripende at mange mennesker tror på dem som en religion. Selv der tro ikke oppnås, blir lydighet påtvunget.
… ser det i høy grad ut som om den store utskiftningen faktisk har blitt konstruert. Den ble fått til å skje, mot sannsynligheten og mot folkets vilje, mange folks vilje.
Særlig oppmerksomhet bør rettes mot de ovennevnte «selvmotsigende og feilaktige ideene» som blir fremmet av myndigheter og andre offisielle aktører, og som hindrer ærlig diskusjon. Her er et utvalg:
- «Ingen blir født med en preferanse for sin egen rase. ‘Rasisme’ er noe man lærer.»
- «Rase er en fiksjon, men rasemangfold er en styrke.»
- «Alle raser er funksjonelt identiske, men rasemangfold er en styrke.»
- «Alle kulturer er like, men kulturelt mangfold er en styrke.»
- «Alle kulturer er like verdifulle, men vi må vise respekt for svært forskjellige kulturer.»
- «Alle kulturer er like verdifulle, men vi må redde mennesker fra den tredje verden fra deres barbariske kulturer ved å ønske dem velkommen inn i våre egne land.»
- «Én regel for alle andre, en annen for hvite mennesker.»
- «Multikulturalisme gagner hvite mennesker, men er en straff de fortjener.»
- «Masseinnvandring er en respons på eller konsekvens av imperialisme, selv om ditt land aldri hadde noe imperium.»
- «Din kultur er bare en sammensetning av mange andre kulturer, fordi du kjøper utenlandske varer.»
- «Samfunnet demoniserer (med rette) hvite mennesker, selv om de har all makt i det.»
- «Etniske minoriteter (som trenger beskyttelse) er egentlig det globale flertallet (som fortjener dominans).»
- «Ditt land må særlig akseptere innvandrere fordi [grunn].»
- «Hvite mennesker finnes ikke, men de er skyldige.»
- «Den store utskiftningen skjer ikke, men det er noe som bør feires.»
- «Fargede mennesker bygde hvite land, men ikke sine egne.»
- «Ditt land har alltid vært multirasielt, men har en svært rasistisk fortid.»
- «Den store utskiftningen er en myte, men i fremtiden vil alle være blandingsrase.»
- «Den store utskiftningen er en myte, med mindre du godkjenner den slik jeg gjør.»
- «Fargede mennesker trenger å se seg selv representert i media, men hvite mennesker gjør ikke det.»
- «Det er rasistisk når hvite skuespillere spiller fargede historiske personer, men helt greit når fargede skuespillere spiller hvite historiske personer.»
- «Afrikanere kan utføre høyt kvalifiserte jobber selv om deres gjennomsnittlige IQ er 75» / «IQ måles etter eurosentriske standarder» / «IQ har ingen prediktiv gyldighet»
Hvordan kunne slik åpenbar nonsens bli så utbredt, annet enn ved å bli kunstig presset frem?
Det kan gjøres, først og fremst, med penger. Folk vil «tro» på det de blir betalt for å tro på. Folk vil ikke se det de blir betalt for ikke å se. Studier vil komme frem til konklusjonene oppdragsgiverne ønsker.
Utover økonomiske insentiver er også trusler om straff, oppsigelse, ødelagt omdømme og fengsling effektive virkemidler.
Etter nok av dette har en ny sosial «konsensus» blitt påtvunget, som folk naturlig vil tilpasse seg siden de fleste har et dypt behov for å følge gruppenormer, uansett hva normene måtte være. Hvis du har reell innflytelse og bruker den klokt, vil resultatet av arbeidet ditt ikke være at du stadig påvirker offentligheten, men at de stadig påvirker hverandre med ideer valgt av deg, en ny «konsensus» som opprettholder og sprer seg selv. Det betyr selvsagt ikke at den er usårbar, det vil alltid finnes misfornøyde og opprørere som stiller spørsmål ved den og avviser den, men dem kan man håndtere.
For å oppsummere: Masseinnvandringen de siste femti årene har blitt ledsaget av et nådeløst og omfattende program for indoktrinering som tydelig vil fremskynde den demografiske utskiftningen av en føyelig gruppe med mange aggressive grupper, og maksimalt svekke den føyelige gruppen i denne konkurransen. Ideen om at dette indoktrineringsprogrammet oppsto ved tilfeldighet, uten bevisst hensikt, er absurd.
Alle eller noen av de kunstige forholdene (se kapittel 2) kunne ha blitt fjernet når som helst, men de ble aldri det, selv etter at resultatet ble åpenbart (ingen regjering kan umulig være uvitende om den demografiske forandringen som skjer i landet sitt). Derfor må vi konkludere med at dette resultatet blir sett på som enten ønskelig eller, i det minste, akseptabelt. Men uansett er det kjent. Derfor er myndighetene helt klart skyldige i medvirkning. Siden de over tid stadig har styrket og bekreftet disse kunstige forholdene, må vi imidlertid anta at effekten er aktivt ønsket, og derfor at det finnes hensikt.
Å hevde noe annet er å hevde at en mann som stadig forgifter en annen mann gjør det uten hensikt om å drepe. Argumentet i dag hviler på at den andre mannen ikke har dødd ennå. Alt det betyr er at forbrytelsen ennå ikke er fullført, ikke at det ikke finnes hensikt om å fullføre den.
Den fortsatte tilretteleggingen for masseinnvandring, kombinert med den fortsatte styrkingen av de kunstige forholdene (se kapittel 2) og fremmingen av de feilaktige ideene (listet ovenfor), tyder på en bevisst, målrettet handlingsplan, der tiltakene forsterker hverandre og alt bygger opp under økende massiv ikke-hvit innvandring til hvite land, styrker ikke-hvites posisjon i hvite land, svekker hvite menneskers posisjon i sine egne land, fratar dem enhver evne til å protestere mot dette, og legger til rette for deres undergang enten ved utskiftning eller absorpsjon av de ikke-hvite. Alt myndighetene har gjort bygger i den retningen, og ingenting de har gjort, ingenting, bygger i motsatt retning. Det er utenkelig at dette kunne skje uten hensikt.
Så ja, det blir gjort med vilje. Virkningen av den store utskiftningen, selv om den på en eller annen måte ikke skulle ha blitt forutsett på forhånd (!), er nå klart merkbar. Derfor er det å bevare eller styrke alle forholdene som frembringer denne virkningen, å frembringe den med vilje og med full viten.
