Den store utskiftningen som en forbrytelse (II. Å definere den)

Hva er «Den store utskiftningen»?

Av Millennial Woes. Oversatt av Rabulisten.

Dette er andre del i en serie på ni deler skrevet av Millennial Woes. Del en finner du her. I denne innledningen presenteres hovedpåstanden om «Den store utskiftningen», samt definisjoner og rammer for argumentasjonen som vil bli utviklet videre i de kommende delene.

Ved å definere Den store utskiftningen er det første som må sies at navnet ikke er helt presist, siden prosessen ikke så mye er en utskiftning med andre grupper som en absorpsjon inn i dem. Likevel vil sluttresultatet være en utskiftning av én gruppe («Norwedens»¹) med andre, eller muligens en ny sammensmeltning av dem alle. Uansett vil den etniske gruppen Norweden ikke lenger eksistere.

Absorpsjon er historisk sett en kjent vei til utryddelse. Når vi snakker om en «utdødd» menneskelig gruppe, mener vi sjelden at hvert eneste medlem ble drept. Vi mener at gruppen ble absorbert inn i andre grupper. Denne prosessen med absorpsjon er ikke en slags godartet utvidelse av den opprinnelige gruppen, men dens permanente uttreden fra historien.

Slik fungerer prosessen i tilfellet Den store utskiftningen:

• den tilfører enorme (ubegrensede) mengder Bomalians til Norweden
• den senker fødselsratene til Norweden (på grunn av mangfoldsstress og andre faktorer)
• den ber/legger til rette for/frister/insentiverer/skambelegger Norwedens til å blande seg (raseblande seg) med Bomalians

Alt dette oppnås gjennom et svært omfattende program av kunstige betingelser, som spenner over juridiske, kulturelle, sosiale og økonomiske områder. Etter mitt syn faller disse kunstige betingelsene inn i fire kategorier:

1. bringe Bomalians inn i Norweden (masseinnvandring)
2. senke fødselsraten til Norweden
3. oppmuntre Norwedens til å blande seg (raseblande seg) med Bomalians
4. undertrykke protester fra Norwedens mot alt dette

Merkelig nok har disse kunstige betingelsene dukket opp i alle hvite land, og omtrent samtidig (tiårene etter 1945). Hver betingelse er ikke identisk i alle land, men forskjellene er ubetydelige.

De fire kategoriene vil bli behandlet hver for seg.

Å bringe Bomalians inn i Norweden

Innvandringen i dag er historisk uten sidestykke.

ChatGPT anslår at rundt 50 000 ikke-hvite personer immigrerte til Storbritannia på 1800-tallet. I året som endte i juni 2024 var tallet 845 000. På bare ett eneste år opplevde Storbritannia 17 ganger så stor rasemessig utskiftning som i hele 1800-tallet.

Dette er bare ett eksempel, og selvfølgelig er ikke ChatGPT den mest pålitelige kilden, men det illustrerer hvor feigt det er å hevde at dagens innvandring på noen måte ligner noe annet tidspunkt i Storbritannias historie. Vi lever gjennom endringer som ville vært utenkelige for våre oldeforeldre. Migrasjonen etter krigen representerer et radikalt brudd med Storbritannias fortid.

Dette gjentas i alle land i Vest-Europa og i den nye verden. Vårt fiktive eksempel Norweden vil stå som representant for alle disse landene.

Hvordan skjer en slik massiv forflytning av mennesker?

Det finnes mange måter, som alle bygger på kunstige betingelser etablert enten av staten, NGO-er, akademia, media eller lobbyorganisasjoner.

• Opprettelsen av et massivt nettverk av NGO-er og veldedige organisasjoner for å kanalisere Bomalians inn i Norweden
• Mange bedrifts- og statlige initiativer hjelper Bomalians med å migrere til Norweden og med å hente inn sine slektninger, samtidig som lover legger til rette for dette
• Statlig kultur virker demotiverende for å deportere Bomalians selv når dette ville vært juridisk forsvarlig (f.eks. de er her ulovlig, de har begått kriminalitet, osv.), delvis ved bemanning av kontorene som håndterer Bomalians
• Når domstoler står overfor en åpenbar sak for deportasjon, brukes det tynneste påskudd for å la ham bli.
• Studentvisa deles ut som konfetti til Bomalians, selv om myndighetene vet svært godt at de ikke vil forlate landet etter at visumet utløper. Universiteter blir insentivert til å gi flere studieplasser til Bomalians og færre til Norwedens. Når en student først er her, har han lovfestet rett til å hente inn forsørgede. Som ham vil de sannsynligvis aldri reise.
• Når Bomalianske «flyktninger» drar på ferie til sitt «farlige og krigsherjede» hjemland, deporterer ikke Norweden-regjeringen dem. Nyhetsorganisasjoner forsøker å «avkrefte» denne skandalen, men mislykkes.
• Profittsøkende selskaper blir betalt av staten (med Norwedens’ skattepenger) for å huse Bomalianske flyktninger, inkludert i private eiendommer eid av selskapet. Hele hoteller blir også leid ut til dette formålet. Utleiere og hotelleiere fristes av garantier om langsiktig inntekt (igjen finansiert av Norweden-skatter) og vil, for å skape nødvendig plass, kaste ut Norweden-leietakere. (Dette øker husleiene og hindrer dermed Norwedens i noensinne å komme seg inn på boligmarkedet, gjør livene deres utrygge og hindrer dem ytterligere i å stifte familier.)
• Situasjonen til Bomalianske «flyktninger» blir bredt formidlet (mens situasjonen til Norwedens drept av Bomalians forblir usagt).

Å senke fødselsraten til Norweden

I dagens Norweden finnes det knapt en sosial trend eller en motesak som ikke bidrar til å senke den innfødte fødselsraten.

Den reduseres først og fremst av selve masseinnvandringen, siden den ødelegger kulturell stabilitet og øker stress, som begge fører til at mennesker med høy IQ får færre barn.

Men i tillegg finnes det ulike kunstige betingelser som ytterligere reduserer fødselsraten til Norweden. Disse betingelsene retter seg ikke åpenbart mot Norweden-befolkningen, så i teorien burde de påvirke alle grupper likt, men i praksis er effekten nesten utelukkende på Norwedens. Dette er fordi Bomalians er «skjermet» fra dem, enten gjennom streng religion eller lav IQ (eller begge deler). «Kontraintuitive oppfatninger» er ufordøyelig søppel for dem, men uimotståelig gift for Norweden-middelintelligente.

Norweden-kultur og -identitet blir systematisk benektet, mens Bomalian-kultur og -identitet blir feiret. (Bare se på denne kommentaren fra en Guardian-leser i 2015, som sier «det finnes ikke noe som heter engelsk kultur». Hvor fikk han den ideen fra? Kanskje fra denne Guardian-artikkelen 11 år tidligere, som sier «hva er engelsk kultur? Jeg vet ikke hva det er», men det kan også komme fra en rekke andre kilder, fordi ideen har vært svært populær blant «intelligentsiaen» i flere tiår nå.)

Norweden-kultur og -identitet blir systematisk demonisert, noe som etterlater Norweden-menn usikre på hva de representerer, hva de bør forsvare, hvordan de bør se på seg selv, osv. Dette reduserer igjen deres selvtillit, særlig overfor kvinner, samtidig som Bomalian-menn forblir upåvirket.

• Å betale for uproduktive og ofte velferdsavhengige Bomalians gjøres ved å beskatte Norwedens mer, noe som etterlater dem med mindre penger å stifte familier med
• Mangfoldsinitiativer gjør at færre Norweden-menn er i stand til å bygge økonomisk velstand som ville gjort dem attraktive for Norweden-kvinner, og reduserer dermed deres fødselsrate, mens denne velstanden går til Bomalian-menn, og dermed øker deres fødselsrate (enten med Bomalian- eller Norweden-kvinner)
• Feminisme betyr at Norweden-kvinner forfølger karriere i stedet for morskap, og reduserer dermed deres fødselsrate, samtidig som den ikke reduserer fødselsraten til Bomalian-kvinner fordi de i stor grad er upåvirkelige av feminisme
• Fremming av ikke-reproduktive seksuelle livsstiler (f.eks. homofil, lesbisk, trans) påvirker på samme måte Norwedens langt mer enn Bomalians, og reduserer dermed deres fødselsrater (ved å trekke dem bort fra heterofilt ekteskap), men ikke fødselsraten til Bomalians
• Fremming av prevensjon og abort kobler sex fra den reproduktive funksjonen, og reduserer fødselsraten (igjen er Bomalians upåvirket)
• Demonisering av den hvite rasen (hvit privilegium, hvit skjørhet, hvit overherredømme, osv.) avskrekker Norweden-kvinner fra å ønske å få barn, særlig rene Norweden-barn som ville videreføre denne «giftige arven» av «hvithet».
• Skapelsen av «klimaforandringer» som en trussel og spredningen av dette i media, på arbeidsplasser og i skoler, med en mulig «forløsning» i at man kan bidra til å forhindre klimaforandringer ved å ikke få barn. Som alltid kjøper Norwedens klimafrykten, mens Bomalians er upåvirket.
• «Å velge bort barn» blir fremmet, særlig blant den utdannede middelklassen av Norwedens. Igjen er Bomalians upåvirket siden de ikke leser Guardian eller tar grader i kvinne- og kjønnsstudier.

Å oppmuntre Norwedens til å raseblande seg

Etter å ha plassert Bomalians i deres midte, i stadig økende antall, er neste steg å oppmuntre Norwedens til å raseblande seg med dem.

Dette gjøres via de unge kvinnene i Norweden-gruppen, siden menn, selv om de naturlig er mer seksuelt promiskuøse enn kvinner, instinktivt er opptatt av gruppeidentitet, mens kvinner er opptatt av overlevelsessjansene til sine egne barn, som bestemmes av farens styrke. Derfor er det kvinners seksuelle lojalitet, ikke menns, som avgjør en gruppes overlevelse. Det er kvinner som, gjennom sine partnervalg, avgjør hvilken gruppe som vil bestå og hvilken som vil forsvinne.

En annen grunn til å rette sosial påvirkning mot unge kvinner er at menn er mindre mottakelige for det enn kvinner, særlig unge kvinner, som er svært konforme og lett knytter seg til «moteriktige» ideer.

Til tross for alt dette må det sies at Norweden-kvinner forblir svært rasemessig lojale, selv med all propagandaen rettet mot dem og alle de andre kunstige betingelsene som er på plass for å oppmuntre til raseblanding.

• Feiring av raseblanding oppmuntrer Norweden-kvinner til å raseblande seg. (Igjen er Bomalian-kvinner upåvirket av denne påvirkningen og vil fortsette å reprodusere med sine egne menn, slik at Bomalian-fødselsraten ikke påvirkes.)
• Feiring av barn av blandet opphav som sunnere, lykkeligere, mer intelligente og mer attraktive
• Feministisk budskap som skal avskrekke menn fra å ta kontakt med kvinner virker nesten utelukkende på Norweden-menn, og etterlater dermed feltet åpent for Bomalian-menn til å ta kontakt med Norweden-kvinner.
• Bomalian-menn blir oppmuntret til å ta kontakt med unge Norweden-kvinner, som er påvirket (av media og utdanning) til å ønske, oppmuntre og akseptere disse tilnærmingene.

• Det blir systematisk benektet at den etniske gruppen Norweden i det hele tatt eksisterer, eller at den er urfolk i sitt eget hjemland. Derfor finnes det ingenting å bevare. Det finnes bare en fiksjon, som skaper rasisme og derfor bør utryddes, og dette kan gjøres ved at Norweden-kvinner enten ikke reproduserer i det hele tatt, eller velger Bomalian-menn.

• Å stemple Norweden-folk som «rasistiske» for ikke å ville raseblande seg.

Undertrykkelse av Norweden-protest

I flere tiår har Norwedens vært klar over de ovennevnte forholdene. Noen har gjenkjent hele programmet, andre bare de mer åpenbare sidene av det. Noen ble opprørt over de mange endringene i hverdagslivet som fulgte av tilstedeværelsen av Bomalians, det gradvise tapet av det kjente. Andre så tidlig den langsiktige eksistensielle trusselen mot Norweden. Alle disse forholdene har blitt protestert mot. Myndigheter og medier har svart med ulike kunstige betingelser for å tie, straffe og undergrave protestene.

• Enhver Norweden som gir uttrykk for bekymring for fremtiden til sin etniske gruppe blir skammet, ødelagt, demonisert og straffet på alle mulige måter
• Statsfinansierte organisasjoner eksisterer utelukkende for å gjøre nettopp dette, og lover finnes for å legge til rette for det
• Vel vitende om at Norweden-befolkningen sterkt ønsker færre Bomalians som ankommer hvert år, går hvert politisk parti til valg på løfter om å redusere antallet, men når de først er i regjering gjør de aldri dette, og øker som regel tallene. (En studie kunne vært gjort for hvert europeisk land, der man sammenligner løftene som ble gitt av hvert styringsparti før valget med hva de faktisk gjorde i maktposisjon. Eksemplene ville vært like monotone som de er mange.)
• «Hatprat»-lover hindrer Norwedens i å klage over noen kollektiv egenskap ved Bomalians. I teorien er disse lovene gjensidige, men i praksis blir de nesten aldri brukt til å straffe hat eller forakt fra Bomalians mot Norwedens.
• Lover hindrer Norwedens i å diskriminere Bomalians på noen måte. I teorien er disse lovene gjensidige, men i praksis slipper Bomalians unna med åpen diskriminering av Norwedens. «Hatkriminalitet» begås av Norwedens, men aldri mot dem.
• Mens Bomalian-menn tar kontakt med deres kvinner, blir Norweden-menn straffet på alle mulige måter for å motarbeide, og for å ønske å motarbeide, slike interaksjoner, selv om dette gjennom hele historien ville vært den naturlige mannlige responsen når kvinner blir oppsøkt av menn utenfra. Denne naturlige responsen blir for øvrig ikke straffet hos Bomalian-menn når de beskytter sine egne kvinner. Det er bare Norweden-menn som forventes å akseptere at deres kvinner går til andre. Den naturlige mannlige responsen blir forstått og akseptert i alle grupper bortsett fra Norweden.
• Benektelse av at Norwedens kan være utsatt for rasebasert offergjøring svekker deres sosiale posisjon samtidig som den styrker Bomalians.
• Oppløsning av Norweden-tradisjoner og sosiale bånd svekker ytterligere deres sosiale posisjon, samtidig som den styrker Bomalians.

Innen 2015 hadde disse tiltakene skapt en slik atmosfære av undertrykkelse og frykt at vanlige Norwedens knapt våget å klage over den enorme tilstrømmingen av Bomalians til landet deres gjennom den såkalte «migrantkrisen», selv om den var av enestående omfang og åpenbart var tilrettelagt, muliggjort og finansiert av deres egen stat i samarbeid med NGO-er og globalistiske institusjoner. Det var en svært tydelig urett og et bedrag, men nesten ingen våget å si noe. Etablissementet hadde brukt flere tiår på å sikre dette gjennom tiltakene ovenfor, og mange flere.

For å oppsummere består Den store utskiftningen ikke bare av historisk enestående nivåer av Bomalian-innvandring, men også av de mange kunstige betingelsene som omformer Norweden-samfunnet, senker fødselsratene og oppmuntrer til raseblanding. Den store utskiftningen er ikke bare tilstedeværelsen av Bomalians i Norweden, men også alle disse andre forholdene som «våpeniserer» denne tilstedeværelsen med sikte på å ødelegge den etniske gruppen Norweden.

Vanlige Norwedens kan se at deres kultur, livsstil og etniske gruppe forsvinner. De kan også se at dette ikke skjer ved et uhell, og at deres myndigheter kontinuerlig lyver for dem om det, samtidig som de ikke gjør noe for å stoppe det og gjør alt for å fremskynde det. Vanlige Norwedens, når de våger å tenke over det, mistenker at deres folk har blitt mål for en konstruert utryddelse, det man kan kalle et folkemord.

1. Se kapittel 1 for en forklaring av begrepene «Norweden» og «Bomalian» ↩︎