Martin Sellner har etablert seg som en sentral skikkelse i den tyskspråklige identitære bevegelsen. Opprinnelig jusstudent, gikk han over til filosofi og ble involvert i aktivisme i tidlig alder. I 2012 var han med på å grunnlegge den østerrikske identitære bevegelsen (Identitäre Bewegung Österreich), inspirert av franske identitære med symbolske aksjoner, skarp kommunikasjon og bitende kritikk av migrasjonsstrømmer.
Aktivismen hans er polariserende: hyllet av noen, fordømt av andre, tiltrekker han seg uopphørlig mediedekning. Stilt overfor institusjonelt press og militant vold forblir han en nøkkelaktør i debattene om innvandring og europeisk identitet. I dette intervjuet snakker Martin Sellner om sin karriere, sine kamper og hindringene han fortsatt trosser.
Av Voxeuropa Herald. 14. juni 2025. Oversatt av Rabulisten.
Aktivismen din begynte i svært ung alder. Hva fikk deg, som ung student, til å ta opp en så splittende sak?
På den tiden så vi et stort potensial i den tyskspråklige verden, men en mangel på en plattform. Nyhøyre, moderne, profesjonell aktivisme som utelukkende fokuserer på spørsmålet om identitet og migrasjon, med en tydelig europeisk orientering. Det var visjonen, og ut av den vokste den mest vellykkede patriotiske NGO-en: Generasjon Identitet.
Du var med på å grunnlegge den østerrikske identitære bevegelsen i 2012, inspirert av de franske identitære. Men noen kritiserer denne stilen for å være mer teatralsk enn substansiell. Hvordan svarer du dem som sier at happeningene deres mangler konkrete løsninger?
Jeg mener at disse kritikerne ikke helt forstår meningen med metapolitisk aktivisme. Aksjonen er alltid symbolsk. Dens oppgave er å rette oppmerksomheten, få folk til å tenke og starte debatter.
Vi er de eneste som konsekvent har foreslått konkrete løsninger i 12 år. Den store utskiftningen, Festning Europa og remigrasjon er begreper som i vesentlig grad er formet og popularisert av identitære.
Hvilke minner har du fra de tidlige dagene, og hva motiverte deg til å strukturere denne aktivismen på akkurat det tidspunktet?
Det var en tid med endring og omveltning. Jeg studerte i Wien, og en gruppe unge nyhøyre-folk samlet seg raskt rundt en lesesirkel. Vi brakte den franske gnisten inn i germanosfæren, og en tid full av eventyr begynte. Et oppdrag i Egeerhavet, i de franske Alpene, ved Brandenburger Tor. Bevegelsen vår var en ekte ungdomsbevegelse. Ingen i IB var eldre enn 25. Det var en magisk og strålende tid!
Du blir jevnlig stemplet som rasist, høyreekstremist og, svært raskt, nazist. Hvordan svarer du dem som anklager deg for å fremme hat og radikalisere en generasjon?
Dette er selvfølgelig billige demoniseringer. Vi elsker vårt folk, men respekterer alle andre kulturer. «Antirasisme» har blitt et kodeord for «antimiljøvern».
Det vi faktisk har oppnådd, er det motsatte. Vi skapte en ny type høyreaktivist som ikke lenger tilpasset seg de gamle klisjeene, som frigjorde seg fra genuin ekstremisme, strategiske og militante blindveier og symbolske fetisjer. Identitære, patriotiske «gatearbeidere» har hatt enorm suksess med å profesjonalisere patriotisk aktivisme de siste 10 årene, fra Paris til Wien, Berlin, Stockholm, Bern og London.
Aktivismen din utsetter deg for institusjonelt press og militant vold. Hvordan håndterer du disse utfordringene i hverdagen?
Vi fører en defensiv tofrontskrig mot den venstreorienterte terrorgruppen Antifa og sensur, utestengelse fra banktjenester, overvåkning og undertrykkelse fra elitene. Ingen er mer under ild enn den patriotiske opposisjonen. Vi overlever bare fordi vi motstår undertrykkelse og terror med stor disiplin og utholdenhet. I hverdagen betyr dette å være årvåken til enhver tid og å ta vare på vår egen sikkerhet, samt å motvirke ulovlige infiltrasjonsforsøk og overvåkning. Jeg ønsker ikke å gå inn på detaljer her, men vi har fått mye erfaring på dette området.
Du arrangerer, med hjelp fra andre, det første europeiske storskalarrangementet om remigrasjon i Milano 17. mai. Kan du forklare hva dette arrangementet er og dets hovedmål?
Målet er blant annet å gi mer substans til begrepet remigrasjon, som ble popularisert av vår aktivisme i 2024. Vi inviterer influensere, politikere og aktivister til å knytte nettverk og presentere vår visjon for Europa sammen. Budskapet er: Vi knytter nettverk, vi profesjonaliserer oss, vi forener oss: remigrasjon er uunngåelig.
«Remigrasjon» er et begrep du fremmer. Hvordan vil du definere dette konseptet, og hva ville de første konkrete stegene for å gjennomføre det være dersom du hadde makten til det?
Hele saken er selvfølgelig kompleks. Men det finnes noen enkle første skritt.
Å stenge grensene og systematisk returnere alle ulovlige innvandrere.
Å opprette charterbyer utenfor Europa for migranter.
Å deportere alle ulovlige innvandrere fra Europa til hjemlandet deres, eller overføre dem til disse ikke-europeiske sentrene.
Det ville være den første fasen av remigrasjon. Deretter ville parallelsamfunnene til ikke-assimilerte personer bli målrettet.
Hvem deltar på disse toppmøtene, og fremfor alt: Hvordan har dere tenkt å overbevise folk utenfor den identitære bevegelsen om at remigrasjon er en nødvendig løsning?
Det er aktivister, influensere, eksperter og politikere. Ulike mennesker, men hver av dem fremmer remigrasjon på sitt eget felt. Vi ønsker å gjøre begrepet kjent og popularisere det. Det må bli en positiv myte som forteller alle: Vi kan fortsatt snu dette. Vi kan redde Europa!
Dette er håpets gnist som millioner venter på!
Du sto i sentrum av kontroversen rundt Potsdam-konferansen i 2024, ikke minst på grunn av påvirkningen ideene dine hadde på politikere i AfD. I dag, med tanke på AfDs ulike suksesser, hva bør taktikken deres være?
AfD må forbli folkelig og provoserende. Den største motstanderen deres akkurat nå er ikke venstresiden, men de «konservative», som later som de er mot migrasjon. AfD må avsløre og overvinne CDU. For å gjøre dette må det føre en klar og skarp linje, altså fortsette å fremme remigrasjon. CDU mister derimot velgergrunnlaget sitt fra svik til svik, og dette kan overtas av AfD. Sammen med protestvelgerne og ikke-velgerne kan dette gi flertall. Forutsetningen for dette er at AfD ikke smisker med mainstreamen, men utfordrer og forandrer den!
AfD i Øst-Tyskland oppnår best resultater med en mindre ambivalent retorikk enn i vest. Bør AfD la Björn Höcke lede an ved de neste valgene?
Partiet selv må avgjøre det, jeg blander meg ikke inn i partiets personalsaker. Björn Höcke er tydeligvis AfDs mest vellykkede politiker. Samtidig finnes det ubestridelige forskjeller mellom øst og vest. Det er ikke uten grunn at mainstream-partiene i Tyskland også har ulike strategier for øst og vest. Dette kan heller ikke AfD ignorere.
Uansett ville det være fatalt å legge hele partiet på en «myk» vestlig kurs. Vesten må følge den vellykkede kursen i øst. Men den må gjennomføres annerledes der.
Hva synes du om Den europeiske union som institusjon? Kan den reformeres for å innlemme ideer som remigrasjon, eller bør den demonteres helt?
Et godt spørsmål! Jeg mener at en reform teoretisk sett er mulig. Men for øyeblikket ser det ut som om de gamle elitene forskanser seg i institusjonene sine. Eksempelet Romania er et varselskudd. De slår av demokratisimuleringen når et valg truer maktposisjonene deres.
Vi trenger europeisk enhet. Smålig, utdatert nasjonalisme gjør oss ingen nytte og skader til syvende og sist hver nasjon fordi den gjør Europa svakt og sårbart.
Men det kan være at denne alliansen må bygges parallelt med EU, som en helt ny kraft, dersom de gamle elitene fortsetter å holde det under pisken.
I det politiske forfeltet, bør høyreorienterte europeere knytte seg nærmere til amerikanerne etter Trumps seier og forskyvningen av Overton-vinduet? Hva er taktikken din?
Vi trenger raskt alternative nettverk og kommunikasjonskanaler som et alternativ til de gamle liberale transatlantikerne! En helt ny kraft vokser frem i Amerika som er svært interessert i et nettverk med identitære i Europa. Vi må selvfølgelig ikke være naive. Amerika forblir en fremmed makt med egne interesser. Men det finnes en ideologisk samklang som er et grunnlag for utveksling. Den avgjørende faktoren vil være sensurfrie plattformer som velvillig innstilte amerikanere kan gjøre tilgjengelige for den patriotiske opposisjonen i Europa for opplysningsarbeid og nettverksbygging. Dersom X-effekten sprer seg til andre selskaper i Silicon Valley, ville det være en game changer.
Hva bør forbindelsen mellom Europa, Russland og USA være? Trump representerer en linje nær vår egen, men er det virkelig gode nyheter for Europa dersom landene rundt det fører en strengere politikk, selv under ledere som kan dele ideene dine?
Europa må bli suverent. Dette betyr også at den smålige, gamle «suverenismen» til individuelle nasjonalstater på mange områder ikke er løsningen. Vi trenger økonomisk, digital og militær autonomi for å bli tatt på alvor. Verdenspolitikkens språk er makt, ikke moral. Våre gamle, dekadente eliter er ute av stand til å gjøre Europa sterkt. Derfor har JD Vance foreløpig rett: Den første og største fienden er på innsiden. Remigrasjon er toppprioriteten. Men på veien dit må geopolitisk suverenitet forbli et ikke-forhandlingsbart mål. Utenlandske makter og imperier må ikke ha noen innflytelse over Europa. Ingen europeisk patriot må bli avhengig av dem eller stå på lønningslisten deres! Til tross for all den berettigede entusiasmen for Trumps reformer, må dette forbli klart.
Russland blir av noen sett på som en potensiell alliert mot vestlig liberalisme, men landet har også egne imperialistiske ambisjoner. Er det ikke risikabelt å knytte seg nærmere til det, til det punktet at det kompromitterer den europeiske suvereniteten du går inn for?
Europeisk suverenitet må ikke oppgis under noen omstendigheter. Enhver ensidig avhengighet må unngås eller, der den fortsatt finnes, reduseres.
Verken Putin eller Trump er «onde» eller «gode». De representerer ganske enkelt sine lands interesser, som ikke er våre. Derfor trenger vi vår egen interesseorganisasjon. Når det gjelder innenrikspolitikk, kan vi selvsagt lære mye av andre land uten å idealisere situasjonen der. Men det betyr ikke at disse statene automatisk blir allierte. Som ordtaket lyder: En nasjon har ingen evige fiender, bare evige interesser. Og etter min mening er det i Europas interesse å ha et forhold på like fot med Russland og Amerika, slik at det kan vie all sin energi til angrepet fra sør, remigrasjon og renessansen til sine folk.
Jeg er medlem av Voxeuropa-teamet, en medieorganisasjon som ser seg selv som både en alternativ stemme og et nettverk for høyresiden i Europa. Hva synes du om vår tilnærming?
Voxeuropa, Europas stemme. En god tilnærming og et godt navn! Skapelsen av en europeisk bevissthet i den nasjonale leiren er viktigere i dag enn noen gang. I de kommende årene kan utenlandske makter forsøke å drive Europa inn i en ny trettiårskrig og spille nasjonalstatene ut mot hverandre. Vi kan oppleve plutselige gjenopplivinger av revansjisme og arvet fiendskap, som til slutt bare vil gagne fremmede land.
Alle vesteuropeiske land lider av den samme sykdommen, og våre østeuropeiske brødre viser allerede de første symptomene. Multikulturalisme, selvhat, globohomo, islamisering, befolkningsutveksling, sensur og selvhat. Løsningen er patriotisme og remigrasjon, og det over hele Europa. Voxeuropa kan bli en katalysator for denne erkjennelsen!
Takk, Martin!
Voxeuropa Herald er et initiativ som deler stemmene som former Europa i dag: folkevalgte, essayister, filosofer, aktivister, kunstnere og influensere. Disse portrettene er kollektive svar på krisene som ryster vårt Europa. Stilt overfor de store omveltningene i vår tid gir Voxeuropa Herald en stemme til dem som over hele Europa deler løsninger og visjoner for fremtiden. Budskapet er klart: Europeiske realiteter krever europeiske svar.
