Den konservative revolusjonen som verdensanskuelse

Antoine Dresse anmelder Armin Mohlers klassiske verk om den konservative revolusjonen i Tyskland. Boken utforsker en verdensanskuelse som utfordrer både fremskrittstroen og drømmen om å gjenreise fortiden, og viser hvordan tradisjon, skapende handling og en heroisk holdning til livet kan danne grunnlag for en ny fremtid.

Av Antoine Dresse. Oversatt av Rabulisten.

Nesten trettifem år etter den første franske oversettelsen, som lenge har vært umulig å få tak i, er Armin Mohlers La Révolution conservatrice en Allemagne (1918–1932) (tysk originaltittel: Die konservative Revolution in Deutschland 1918–1932)¹ endelig utgitt på nytt av Éditions Ars Magna. Den nye utgaven er beriket med et tidligere upublisert forord og etterord av Alain de Benoist.

Dette hovedverket er langt mer enn en samlet historisk fremstilling av den tyske høyresiden under Weimarrepublikken. Det gir intet mindre enn en morfologi over verdensanskuelser. Bak mangfoldet av forfattere og retninger avdekker Mohler én felles måte å tenke om tid, historie og handling på. Dette er uunnværlig lesning for den som vil forstå en av det tjuende århundrets mest fruktbare intellektuelle grobunner.

Det finnes bøker som med tiden får en nærmest legendarisk aura, særlig når de er så sjeldne at de mest nysgjerrige leserne legger ut på jakt etter dem. Slik var det lenge med Armin Mohlers studie av den konservative revolusjonen i Tyskland. Arbeidet ble forsvart som doktoravhandling i 1949, med Karl Jaspers som veileder, og utgitt som bok året etter. Det ble raskt et av de viktigste referanseverkene for alle som ville forstå den intellektuelle gjæringen på den tyske høyresiden under Weimarrepublikken.

Boken kom i ny utgave i 1972, utvidet med en imponerende bibliografi, og deretter igjen i 1989. I 1993 ble denne tredje utgaven oversatt til fransk, men opplaget var så begrenset at boken snart ble umulig å få tak i. Selv om både Mohlers navn og bokens tittel hadde satt spor etter seg, var det få som faktisk fikk lest den. Nyutgivelsen fra Éditions Ars Magna, beriket med et tidligere upublisert forord og etterord av Alain de Benoist, fyller derfor et tomrom som har bestått lenge.

En verdensanskuelse

Selve uttrykket «konservativ revolusjon» er nok til å vekke undring. Det ser ut til å forene to begreper vi er vant til å betrakte som motsetninger. Likevel er det nettopp i denne tilsynelatende selvmotsigelsen at uttrykkets fruktbarhet ligger. Med dette begrepet betegner Mohler verken en konservatisme som ivrer etter å gjenreise en forsvunnet verden, eller en progressiv revolusjon som vil føre løftene fra 1789 enda lenger. Han betegner et opprør mot den moderne orden, ført i navnet til krefter som er eldre og dypere enn dem denne ordenen hadde hevdet å overvinne.

I boken kartlegger Mohler strømningene, tidsskriftene, kretsene og skikkelsene som utgjør dette konservativrevolusjonære landskapet. For den franskspråklige leseren kan mengden av navn og henvisninger i første omgang virke svimlende, ettersom de i så stor grad viser til forfattere og historiske forhold som ofte er ukjente. Som kjent skiller Mohler mellom fem store hovedgrupper innenfor den konservative revolusjonen: de völkische, de ungkonservative, de nasjonalrevolusjonære, de bündische og bondebevegelsen.

Hvor fascinerende studiet av disse ulike strømningene enn måtte være, er det kanskje ikke her bokens viktigste verdi ligger i dag. Disse retningene hører nemlig hjemme i en tysk sammenheng som ligger svært langt fra vår egen, preget av nederlaget i 1918 og kritikken av Weimarregimet. Det som fortsatt er virkelig fruktbart, er den felles verdensanskuelsen Mohler klarer å få frem bak dette tilsynelatende sprikende mangfoldet.

For Wilhelm Dilthey² betegner Weltanschauung, verdensanskuelse, noe mer omfattende enn filosofi. Filosofien er bare den sene, begrepslige formen verdensanskuelsen får. Før den blir et filosofisk system, er en verdensanskuelse en måte å se, føle og ville på. Den omfatter hele mennesket, ikke bare den spekulative fornuften. Det er den konservativrevolusjonære verdensanskuelsens Leitbilder, «ledende bilder», Mohler løfter frem i sin studie. Han forsøker ikke å utlede et felles program av dem, og enda mindre å redusere denne konstellasjonen til en enhetlig lære, noe som ville vært et fåfengt foretak. Han forsøker snarere å få frem de grunnleggende bildene som svært ulike tanker, stiler og engasjementer ordner seg rundt. Som han bemerker:

«Når man ønsker å beskrive en idébevegelse, er ingenting mer ufruktbart enn å stille opp enkeltstående meninger som gjennom addisjon, subtraksjon og divisjon skal gi det endelige resultatet. Det eneste fruktbare er å studere holdningen til de få grunnleggende spørsmålene som er så påtrengende at de utelukker den rene meningens vilkårlighet. Ett av disse spørsmålene gjelder forholdet til tiden, og det er ut fra dette vi har bygget opp vår undersøkelse.»³

Mot en heroisk realisme

Den konservative revolusjonen har dette avgjørende kjennetegnet: Mot den lineære historieoppfatningen, arvet fra kristendommen og senere sekularisert av moderne fremskrittstenkning, stiller den en sfærisk oppfatning av tilblivelsen. Skillet mellom sfæren og linjen kan ved første øyekast virke ørkesløst, ja, som rent hårkløveri. Likevel berører det selve kjernen i enhver verdensanskuelse. For igjen å vise til Dilthey består en Weltanschauung alltid av et verdensbilde, en vurdering av livet og en retning for viljen. I den kristne forståelsen, som har satt et dypt preg på to tusen år med vestlig historie, er verdensbildet en historie rettet mot et endemål: skapelsen, syndefallet, inkarnasjonen, forløsningen og dommen. Det jordiske livet vurderes da ut fra en hinsidig virkelighet, eller et endepunkt, som gir det mening, mens menneskets vilje retter seg mot frelsen og det å tre ut av historien. Den moderne fremskrittstenkningen avskaffet dessuten ikke denne strukturen. Den overførte den ganske enkelt til det dennesidige.

Hvis vi nå forsøker å forstå de Leitbilder Mohler avdekker, ved hjelp av det samme skjemaet fra Dilthey, kan vi si at den tyske konservative revolusjonen snur om på hvert av disse leddene. Dens verdensbilde er ikke lenger linjen, men sfæren: Fortid, nåtid og fremtid følger ikke hverandre som etapper på en marsj mot forløsning. De svarer hverandre, vekker hverandre til live og omformer hverandre i hvert historisk øyeblikk. Dens vurdering av livet tar ikke utgangspunkt i trøst, lykke eller endelig likhet, men i heroisk realisme. Livets verdi ligger utelukkende i dets evne til å frembringe storhet og møte sin skjebne. Viljen retter seg til sist verken mot en nostalgisk gjenreisning eller en progressiv flukt fremover, men mot fornyelse:

«Å være konservativ er å skape ting som fortjener å bli bevart.» – Arthur Moeller van den Bruck

Det er i denne forstand den konservative revolusjonen er revolusjonær nettopp fordi den er konservativ. Det dreier seg ikke om å vekke fortiden til live igjen, men om, i møte med en verden i oppløsning, å gjenreise kreftene som kan legge grunnlaget for en ny fremtid.

For Mohler var denne nye verdensanskuelsen verken noe som utelukkende tilhørte Tyskland, selv om den av helt bestemte historiske grunner kom særlig sterkt til uttrykk der, eller et fenomen som en gang for alle var begrenset til mellomkrigstiden. Uttrykket «konservativ revolusjon» betegner ikke en lære fra fortiden, men en ny måte å forstå verden, mennesket og tiden på etter at det Giorgio Locchi skulle kalle den «egalitære tendensen», hadde uttømt sine muligheter.⁴

Den evige gjenkomst

I en tid da ideen om fremskritt og frigjøring ikke lenger lover annet enn at forskjeller viskes ut og former går i oppløsning, minner Mohlers bok oss om at det finnes en annen vei, en annen begynnelse. Fremskrittets linje har kanskje nådd veis ende, men vi kan fortsatt gjenta disse ordene fra Zarathustra:

«Alt går, alt vender tilbake; evig ruller værens hjul. […] Rundt ethvert Her slynger Derets sfære seg. Midtpunktet er overalt. Krum er evighetens vei.»

Videre lesning

Mohler, Armin. The Conservative Revolution in Germany, 1918–1932 [Den konservative revolusjonen i Tyskland, 1918–1932]. Radix, 2018.

Locchi, Giorgio. Wagner, Nietzsche et le mythe surhumaniste [Wagner, Nietzsche og den overmenneskelige myten]. La Nouvelle Librairie / Institut Iliade, 2022. (KOMMER SNART PÅ ENGELSK HOS ARKTOS)

Opprinnelig publisert i Éléments, nr. 221, august–september.

Fotnoter:

1. Oversetterens merknad: Armin Mohlers Die konservative Revolution in Deutschland 1918–1932 kom i engelsk oversettelse på forlaget Radix i 2018. ↩︎
2. Wilhelm Dilthey, Théorie des conceptions du monde. Essai d’une philosophie de la philosophie (Teori om verdensanskuelser. Et essay om filosofiens filosofi), PUF, 1946. [Tysk originaltittel: Weltanschauungslehre.] ↩︎
3. Armin Mohler, La Révolution conservatrice en Allemagne (1918–1932), Ars Magna, i serien «Révolution conservatrice», 2026, s. 125. ↩︎
4. Jf. Giorgio Locchi, Wagner, Nietzsche et le mythe surhumaniste (Wagner, Nietzsche og den overmenneskelige myten), La Nouvelle Librairie / Institut Iliade, 2022. ↩︎