Femten år etter terrorangrepene 22. juli har et Facebook-innlegg fra den jødiske samfunnsdebattanten On Elpeleg skapt sterke reaksjoner. Etter at Elpeleg hevdet at barna og ungdommene Anders Behring Breivik drepte på Utøya var utsatt for «antisemittisk indoktrinering», går pianist Kristine Haagensli hardt ut mot ham og omtaler innlegget som en «skamløs dehumanisering av ofrene». Samtidig retter hun søkelyset mot det hun mener er et mønster av gjentatte antisemittismeanklager fra Elpeleg de siste årene.
Pianist Kristine Haagensli retter skarp kritikk mot den jødiske samfunnsdebattanten On Elpeleg etter at han på 22. juli publiserte et Facebook-innlegg om AUF-ungdommene som ble drept under terrorangrepet på Utøya i 2011. Innlegget har skapt sterke reaksjoner, og Haagensli mener det representerer en grov dehumanisering av terrorofrene.
Elpeleg publiserte 22. juli, femten år etter terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya, følgende tekst i Facebook-gruppen «Stopp antisemittisme på NRK – Stop antisemitism on Norwegian TV», som han administrerer:
«Jeg synes det er utrolig trist at uskyldige norske barn ble utsatt for antisemittisk idoktrinering rett før de ble henretter av Breivik, de fikk aldri muligheten til å bli kjent med fakta.»
Reagerer kraftig
Blant dem som reagerte var pianist Kristine Haagensli, som delte et lengre innlegg på Facebook der hun stiller spørsmål ved hvordan kampen mot antisemittisme brukes i norsk offentlighet.
Hun skriver blant annet: «Hvem gransker miljøene som misbruker kampen mot antisemittisme til å spre rasisme og demonisere ofrene for 22. juli?» Videre hevder Haagensli at Elpelegs innlegg legger premissene for et kommentarfelt der terrorofrene blir demonisert.
Hun skriver: «Kommentarfeltet er ikke et tilfeldig avvik, men en logiske fortsettelsen av innlegget. Elpeleg setter selv rammen ved å stemple ungdommene på Utøya som indoktrinerte jødehatere.»
Haagensli viser til at kommentarfeltet inneholdt karakteristikker av AUF-ungdommene som blant annet «Hitlerjugend», «Hamas-jugend» og «terroristøya», samt utsagn om at de «fikk som fortjent» og påstander om at Gud brukte Anders Behring Breivik til å gjennomføre sin vilje.
Rabulisten har ikke uavhengig verifisert om samtlige kommentarene Haagensli viser til faktisk sto i kommentarfeltet.
Mener ofrene blir gjort ansvarlige
Haagensli mener innleggene bidrar til å flytte oppmerksomheten fra terroristen til dem som ble drept.
Hun skriver:
«Dette er skamløs dehumanisering av ofrene. Ungdommene som ble jaktet på og drept av en høyreekstrem terrorist, gjøres til de skyldige. AUF stemples som terrorister, solidaritet med Palestina som jødehat, og ofrene får ansvar for sin egen massakre. Slik vaskes terroristens ideologi ren ved å rette hatet mot dem han drepte.»
Kritiserer tidligere kampanje mot NTNU-professor
Haagensli retter også kritikk mot Elpelegs engasjement i saken rundt NTNU-professor Bassam Hussein.
Hun skriver at Elpeleg anmeldte Hussein og at professoren senere ble omtalt som antisemitt og terrorsympatisør i offentligheten. Politiet saken og konkluderte med at ytringene lå innenfor ytringsfriheten.
Hun mener norske medier i liten grad har undersøkt miljøene som fremmer slike anklager.
Om On Elpeleg
On Elpeleg er styremedlem i Det jødiske samfunn i Bergen. Han er administrator for Facebook-gruppen «Stopp antisemittisme på NRK – Stop antisemitism on Norwegian TV», som har over 14 500 medlemmer.
Elpeleg har tidligere vært siste leder for Blitz-huset i Bergen, Husa, og var sentral i aksjonen for språk- og kulturmangfold i Bergen, som resulterte i etableringen av Bergen Internasjonale Kultursenter.
Han er også oppført som Commercial Attaché for Somalia in the Middle East og er styreleder i Somalia-Israel Friendship Association.
Rabulisten er ikke kjent med at Elpeleg har kommentert kritikken fra Kristine Haagensli. Eventuelle tilsvar eller kommentarer vil bli innarbeidet dersom han uttaler seg.
Engasjert i forbindelser mellom Israel og Somaliland
On Elpeleg har også markert seg i spørsmål som gjelder forholdet mellom Israel, Somalia og Somaliland. I et intervju med Norge IDAG publisert 31. desember 2025 uttalte han at Somaliland hadde gått med på å bosette palestinere fra Gaza, åpnet for en israelsk militærbase og sluttet seg til Abraham-avtalene.
I samme intervju fortalte Elpeleg at han hadde vært involvert i arbeidet med å bygge relasjoner mellom Israel og Somaliland. Han uttalte at israelske mediehus som Arutz 11, Arutz 12, i24 News, The Jerusalem Post og Ynet var blitt tatt imot som statsgjester i Somaliland, og at han selv hadde en rolle i organiseringen av besøket.
Somaliland er en selverklært stat i den nordlige delen av Somalia. Området erklærte seg uavhengig i 1991 etter borgerkrigen, men er fortsatt ikke internasjonalt anerkjent som en suveren stat av FN eller de fleste av verdens land. Det fungerer likevel i praksis som en de facto selvstyrt stat med egne myndigheter, forsvar, politi og institusjoner. Til tross for manglende internasjonal anerkjennelse har Somaliland gjennom flere år vært ansett som langt mer stabilt og fredelig enn resten av Somalia.
Har fremmet en rekke antisemittismeanklager
On Elpeleg har de siste årene vært en av Norges mest profilerte debattanter i spørsmål om antisemittisme. Gjennom sitt arbeid i Det jødiske samfunn i Bergen og som administrator for Facebook-gruppen «Stopp antisemittisme på NRK – Stop antisemitism on Norwegian TV» har han ved flere anledninger rettet sterke anklager mot enkeltpersoner, kunstnere og offentlige aktører.
I 2021 reagerte Elpeleg på et veggmaleri av gatekunstneren AFK. Til NRK uttalte han: «Dette er ikke kunst, dette er gammel antisemittisme.»
I 2024 politianmeldte Elpeleg gatekunstner Roy Håvard Løseth, kjent som Töddel, etter at kunstneren hadde laget et verk som viste Anne Frank iført palestinaskjerf. Elpeleg mente bildet var antisemittisk og i strid med straffelovens § 185 om hatefulle ytringer.
Han uttalte blant annet at kunstverket bagatelliserte Holocaust, sammenlignet Israel med Nazi-Tyskland og holdt jøder kollektivt ansvarlige for Israels handlinger. Løseth avviste anklagene og uttalte at verket var en politisk ytring om sivile lidelser i Gaza. Politiet henla senere anmeldelsen.
I 2025 hevdet Elpeleg at han ble angrepet av en NRK-ansatt under en markering av Holocaust i Bergen. NRK Vestland avviste beskrivelsen av hendelsen. Elpeleg anmeldte forholdet, men også denne saken ble henlagt.
Samme år skrev Elpeleg i et leserinnlegg i Aftenposten at han og familien hadde vært utsatt for alvorlige trusler.
Også Elpelegs sønn, Nataniel Elpeleg-Kibickas, fikk betydelig medieoppmerksomhet etter en hendelse på en Narvesen-kiosk i Bergen natt til 1. januar 2025. Familien hevdet at sønnen ble kastet ut av kiosken fordi han var jøde. Saken ble omtalt i en rekke norske og internasjonale medier.
Elpeleg uttalte blant annet til Norge IDAG at hendelsen viste hvordan antisemittisme var blitt en del av jøders hverdag i Norge.
Reitan Convenience, som eier Narvesen, avviste imidlertid at bortvisningen hadde sammenheng med religion eller etnisitet. Selskapet opplyste etter å ha gjennomgått overvåkingsvideo og snakket med de ansatte at personen ble bedt om å forlate butikken fordi kjøpmannen hadde instruert de ansatte om å tømme lokalet for personer som ikke skulle handle. Ifølge selskapet hadde den ansatte ingen kjennskap til at personen var jøde. Hendelsen ble anmeldt, men også denne saken ble henlagt.
