Portugal, som ligger ytterst i Europa, ved Atlanterhavskysten, har en rik historie: landet sto en gang i spissen for et enormt imperium og satte sitt preg på verden gjennom sine erobringer og sin kulturelle innflytelse. I dag ønsker vi Afonso Gonçalves velkommen, en stigende stjerne på den europeiske og portugisiske politiske scenen. Han er en engasjert aktivist som gjorde seg bemerket på YouTube ved å holde debatter på offentlige steder, i Charlie Kirk-stil. Som forsvarer av en sterk nasjonal identitet og tilhenger av «remigrasjon», forsøker han å utfordre opinionen gjennom talene sine. I dette intervjuet ser vi tilbake på aktivismen hans, overbevisningene hans og visjonen hans for Portugal og Europa.
Av Voxeuropa Herald. 14. juni 2025. Oversatt av Rabulisten.
Afonso, kan du presentere deg selv for leserne våre? Hva har vært karriereveien din, og hva er bevegelsen din?
Jeg heter Afonso Gonçalves, er 24 år gammel og grunnlegger og leder av RECONQUISTA, den mest innflytelsesrike metapolitiske bevegelsen. Bevegelsen vår startet i stuen min, etter at jeg fikk støtte fra unge identitære som ble inspirert av mine fysiske protester mot degenererte arrangementer som drag queen-lesestunder, og etter min plutselige innflytelse på den nettbaserte debatten på X og YouTube. Vi startet i oktober 2023 og har nå mer enn 800 medlemmer og nærmere 100 000 følgere på tvers av alle sosiale medieplattformer.
Inspirasjonen din synes å være hentet fra portugisisk historie, særlig Reconquista. Hvordan har denne perioden formet verdenssynet ditt og engasjementet ditt for den?
Vanligvis sier jeg at det har vært to RECONQUISTAER: den kristne RECONQUISTAEN av Den iberiske halvøy, som Portugal avsluttet ved å erobre Algarve i 1249, og gjenopprettelsen av uavhengigheten fra Castilla i 1640. Så hvert 400. år tar vi landet vårt tilbake, og tiden for å gjøre det har kommet igjen.
Du forsvarer en sterk nasjonal identitet. Hva anser du som de grunnleggende søylene i denne portugisiske identiteten?
Identitet er hjørnesteinen i vårt eksistensbegrep. Det er vår bevissthet om individualitet og særegenhet som førte til vår historiske uavhengighet og våre store suksesser i fortiden. Identiteten vår består av en bestemt etnokulturell dynamikk som er svært unik og bør verdsettes og forsvares, omtrent som andre europeiske identiteter.
Portugal har nylig sett fremveksten av Chega-partiet, som deler noen av ideene dine. Hvordan vil du beskrive den nåværende politiske situasjonen i landet ditt?
Chega brøt det de facto to-partisystemet mellom PS (sosialister av navn, sosialdemokrater i politikk) og PSD (sosialdemokrater med liberalistiske og konservative tendenser). Begge disse to partiene ville, for å sette det i sammenheng, støttet Det republikanske partiet i USA. I 2024 fikk Chega 18 % av stemmene og valgte 50 av de 230 MEP-ene. De er et konservativt populistisk parti, hvis aktivistiske grunnlag støtter nasjonalistiske ideer, og arbeidet vårt har vært rettet mot å påvirke Chega, så vel som andre partier, til å innta identitære synspunkter og støtte remigrasjon. Nylig, etter at vi har forsvart det i 16 måneder, forsvarte en av deres mest innflytelsesrike MEP-er remigrasjon i parlamentet, noe vi anser som en metapolitisk suksess og et stort steg i veksten til Chega-partiet.
Ser du noen store forskjeller mellom den portugisiske høyresiden og den i andre land, som Frankrike med RN eller Italia med Ligaen? Hvilke lærdommer kan Portugal hente fra disse bevegelsene?
Chega ligner svært på RN i den forstand at de nylig har omfavnet en mer sosial og venstreorientert tilnærming til økonomi, blandet med noen elementer fra liberal økonomisk tenkning. De ønsker å skattlegge bankenes ekstraordinære overskudd for å hjelpe boligmarkedet, samtidig som de ønsker å kutte mange skatter for selskapene. På denne måten opptrer de som et bredt favnende parti, og dette har vært en vellykket tilnærming, med målinger som spår 17/18 % av stemmene til tross for noen nylige kontroverser internt i partiet. De er sterkt avhengige av karismaen og kommunikasjonsevnen til presidenten sin, André Ventura, og mangler intellektuelle tenkere i partiet som kan etablere ideologien deres på et sterkere grunnlag, men de forbedrer seg også på dette området.
Hva synes du om portugisisk ungdom i dag? Er de tapt for ideene dine, eller klare til å omfavne dem?
Vi har et bekymringsfullt scenario blant ungdommen – 70 % av universitetsstudentene våre ønsker å emigrere (ifølge noen studier), mens 30 % allerede har gjort det etter å ha fullført bachelorgraden sin. Likevel finnes det fortsatt en patriotisk følelse blant ungdommen, og radikale (men korrekte) ideer vokser stadig. Chega (og partiets mest nasjonalistiske fløy) er det partiet som har størst støtte blant 18–32-åringer, og ungdomsfløyen til Chega er for remigrasjon.
Noen av ideene dine, som «remigrasjon», er gjenstand for intens debatt. Kan du forklare hva du mener med dette begrepet, og hvorfor du ser det som en nødvendig løsning?
Remigrasjon består av en trinnvis og omfattende operasjon av finanspolitiske, økonomiske, juridiske, diplomatiske, sosiale og kulturelle retningslinjer som fører til fjerning av ikke-opprinnelig innfødte borgere fra et gitt territorium, basert på flere tidligere fastsatte kriterier. Remigrasjon omfatter også to dynamikker: deportasjon (ufrivillig) og repatriering (frivillig). Jeg følger Martin Sellners modell med tre faser og tre grupper.
Gruppe A: illegale, falske asylsøkere, ingen oppholdsstatus (deporteres på kort sikt);
Gruppe B: lovlige, oppholdsstatus, men en kulturell, økonomisk eller sosial byrde (endre innvandrings- og statsborgerskapslovene, kansellere oppholdsstatus);
Gruppe C: ikke-assimilerte borgere (skape økonomisk, sosialt og kulturelt press for å tvinge fram frivillig retur).
Dette er den eneste løsningen for å reversere tiår med uønsket, påtvunget multikulturalisme og garantere vårt folks overlevelse og velstand, og dets behov.
Du er en ivrig forkjemper for «remigrasjon». Kan du forklare hvordan du ser for deg at den blir gjennomført i Portugal og Europa?
Jeg tror at vi innen 2030 vil ha (og må ha) et politisk og ideologisk flertall for remigrasjon i Portugal og Europa, tre ut av visse avtaler og begynne å deportere illegale (gruppe A). Deretter må vi ta for oss gruppe B og C i løpet av det neste tiåret og reversere tiårene med selvpåførte sår gjennom uønsket anti-europeisk propaganda.
Noen kritiserer dette konseptet som urealistisk eller ekstremt. Hvordan svarer du dem som sier at remigrasjon er umulig i praksis?
I 2025 er remigrasjon en svært enkel prosess med all teknologien og de logistiske ressursene som er tilgjengelige for ethvert europeisk land. Operation Wetback i USA og remigrasjon fra Fijiøyene er to eksempler på masseremigrasjon som ble gjennomført med langt færre teknologiske midler enn vi i dag besitter. Vi ser også enorme antall innvandrere komme inn i landene våre hver uke, og vi må se på migrasjon som en toveis prosess i stedet for en enveis prosess. På samme måte som de kan komme hit uinvitert og i antall uten sidestykke, kan, må og vil de også dra tilbake i stort antall, inntil vi igjen har et hjem vi kan kalle vårt eget. Det er også langt mindre ekstremt enn konsekvensene av masseinnvandring, som kriminaliteten, narkotikaen, voldtektene, terrorangrepene, ødeleggelsen av en kultur og et folk og den demografiske utskiftningen av innfødte som vi ser skje i Europa. Remigrasjon er ikke ekstremt; det er faktisk en svært moderat og rimelig politikk som er en vinn-vinn-situasjon for alle involverte parter.
Sentrum-høyre-regjeringen til Luís Montenegro strammet inn innvandringsreglene i 2024. Er dette en seier for ideene dine, eller mener du at vi må gå lenger?
Den nåværende regjeringen til Luís Montenegro ser ut til å ha strammet inn innvandringsreglene, men det er i realiteten bare en kosmetisk operasjon for å tiltrekke seg høyreorienterte velgere. Faktisk har de undertegnet en rekke avtaler og lover som gjør lovlig innvandring enklere, fremmet utdanningsprogrammer som tar sikte på å integrere uønskede innvandrere og investert skattebetalernes penger i boliger for noen av de mer enn 400 000 illegale innvandrerne de har «legalisert». Ministeren deres med ansvar for innvandring har også omtalt «remigrasjon» som politikken som forsvares av ytre høyre, og gjort ideen uforenlig med sitt eget departement, noe som er en stor seier, ettersom frontlinjene i politisk konfrontasjon ikke lenger er venstre mot høyre, sosialist mot liberal eller konservativ mot progressiv, men remigrasjonister mot ekstinksjonister (de som forsvarer utryddelsen av vårt folk).
Chega snakker om remigrasjon, men forblir vage. Klandrer du dem for å overta ideene dine opportunistisk, eller samarbeider dere med dem i denne saken?
Faktisk er det for øyeblikket ikke en bekymring for meg at de forblir vage; prioriteten vår er å gjøre remigrasjon til noe allment akseptert. Jeg bekymrer meg heller ikke for at de vil overta ideene våre, fordi vi vil sørge for at det oppfattede konseptet remigrasjon er vårt, og derfor er enhver omtale og ethvert forsvar av remigrasjon fordelaktig for det langsiktige målet om å vedta altomfattende remigrasjonspolitikk.
Reconquista var også en religiøs krig. Mener du at katolisismen igjen bør bli en sentral søyle i portugisisk identitet?
Ja. Jeg er katolikk, og troen var en integrert del av vår historie, kultur og identitet i århundrer. Den ble overlevert til oss fra våre fedre og bestefedre, og å overlevere den til våre sønner er en av de største nasjonalistiske pliktene vi kan oppfylle.
Kirken er ganske tilbakeholden i spørsmålene du forsvarer. Er den ikke for progressiv for idealene dine?
Helt klart. Dessverre (og jeg sier dette med respekt som lekperson) er de fleste prestene liberale, relativistiske feiginger som har erstattet troen sin med en svak doktrine av tom intethet som ikke inspirerer noen sjel til himmelen. Heldigvis finnes det fortsatt noen tradisjonelle prester som jeg liker å følge, og hvis messer jeg deltar i.
Du tar opp sensitive emner på en direkte måte. Har du noen gang blitt møtt med forsøk på sensur eller press for å begrense ytringsfriheten din?
Jeg er permanent utestengt fra YouTube, bevegelsens konto på Instagram ble utestengt med 13 000 følgere (flere enn mange partier til sammen), jeg har blitt utestengt 12 ganger fra TikTok (en plattform hvor jeg nå kunne hatt 40/50 000 følgere), jeg har blitt stanset av politiet for å henge opp lovlige bannere, ført ut av konferanserom av aggressive politifolk, tatt med til politistasjonen for å ha protestert fredelig i et område tett befolket av innvandrere, osv. osv.
Hvordan oppfatter du tilstanden for ytringsfrihet i Portugal og Europa?
Ytringsfrihet er absolutt: enten finnes den for alle, eller så finnes den ikke for noen. Nasjonalister som Dries Van Langenhove, Martin Sellner og mange andre over hele Europa vet at ytringsfriheten deres er begrenset og betinget. Rettsstaten, frihetene og visse rettigheter blir suspendert og satt på pause når det gjelder nasjonalister. Dette beviser at nasjonalisme er den eneste opposisjonen mot status quo og alternativet til et globalistisk tyranni. Dette gir oss bare mer håp og styrke, samtidig som det viser at regimet taper den ideologiske og kulturelle krigen.
Voxeuropa er et medium som gir en stemme til høyreorienterte stemmer som ofte marginaliseres av de tradisjonelle mediene. Hva synes du om oppdraget vårt, og hvilket budskap vil du sende til leserne våre?
Voxeuropa er et flott prosjekt, og hovedbudskapet mitt til alle i Vox Europa og alle leserne deres er å aldri gi opp, fordi seieren er rett rundt hjørnet for dem som fortsetter midt i kaoset.
Takk, Afonso!
Voxeuropa Herald er et initiativ som deler stemmene som former Europa i dag: folkevalgte representanter, essayister, filosofer, aktivister, kunstnere og påvirkere. Disse portrettene er kollektive svar på krisene som ryster Europa vårt. Stilt overfor vår tids store omveltninger gir Voxeuropa Herald en stemme til dem som over hele Europa deler løsninger og visjoner for fremtiden. Budskapet er klart: Europeiske realiteter krever europeiske svar.
